Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

På Europarådets konferanse om ytringsfrihet for lhbt-personer i Warszawa i slutten av mars la lhbt-rapportør Håkon Haugli fram sin rapport for komiteen for likestilling og ikke-diskriminering.

Hauglis rapport omhandler diskriminering på grunnlag av seksuell orientering og kjønnsidentitet i Europarådets medlemsland.
– Det går i riktig retning på mange områder. I mange land ser vi en holdningsendring og endringer i lovverk som er positive, spesielt i Polen hvor konferansen ble holdt. Robert Biedroń, som er åpen homo i det polske parlamentet, fortalte meg at en slik konferanse ville vært utenkelig for fem år siden.

Det skjer mye bra i Vest-Europa, blant annet i Storbritannia og Frankrike, på rettighetsfronten for lhbt-personer.
– Men samtidig skjer det veldig bekymringsfulle ting i andre land, hvor man forsøker å frarøve lhbt-personer helt grunnleggende menneskerettigheter, ytringsfrihet og forsamlingsfrihet, sier Haugli til Blikk Nett.

– Det oppstår et helt klart skille mellom land som jobber for lhbt- og menneskerettigher og land som aktivt jobber mot menneskerettigheter. Det er land som forsøker å usynliggjøre lhbt-personer, forteller Haugli og bruker St. Petersburg som eksempel, hvor man innførte en såkalt «antipropagandalov» i 2012 som forbyr «distribusjon av offentlig informasjon som kan skade helse, moralsk og åndelig utvikling av mindreårige, herunder om de har misoppfatninger om den sosiale ekvivalens av tradisjonelle og utradisjonelle ekteskap». Bryter man loven kan man straffes med høye bøter.

Liknende lover har også blitt vedtatt i flere russiske regioner, blant annet Ruazan, Arkangelsk, Kastroma, Novosibirsk, Magadansk, Samara, Bashkortostan og Krasnodar. I januar i år foreslo Russlands nasjonalforsamling med overveldende flertall en lov som forbyr «homofil propaganda».

– Det mest alvorlige med disse forbudene mot «homopropaganda» er klimaet og frykten det skaper hos lhbt-personer. Jeg har snakket med Polina Savchenko fra organisasjonen Coming Out i St. Petersburg, og hun forteller at homofile med barn lever i en konstant frykt fordi deres eksistens i seg selv er straffbar ifølge loven. Loven i St. Petersburg stiller en rekke spørsmål, som for eksempel om man kan være åpen lhbt-person på jobben, kan man si offentlig at man har vært på kino med kjæresten og kan man offentlig si at det er ok å være homo? I Ukraina ligger det nå et lovforslag som vil forby private samtaler om homoseksualitet. Den er heldigvis ikke vedtatt ennå, men det er mye diskusjon rundt den. Slike lover vil hindre barn og unge fra å få objektiv informasjon. Det er en helt utrolig totalitær tankegang bak slike forslag, sier Haugli til Blikk Nett.

– Går i riktig retning
Hauglis rapport skal debatteres i Europarådets parlamentarikerforsamling i juni, men allerede på konferansen i Warszawa forrige måned førte den til nyttige diskusjoner.
– Ikke minst har rapporten ført til at jeg har fått mye nyttig input og mange positive tilbakemeldinger. Allerede nå ser jeg at det trengs en god del tillegg til rapporten, blant annet når det gjelder anbefalinger til medlemsland. Hensikten med rapporten har hele tiden vært å få input og tilbakemeldinger slik at rapporten skal bli så fullstendig som mulig, sir Haugli og roser lokale aktivister i medlemslandene.

– Det gjøres et fantastisk arbeid av lhbt- og menneskerettighetsorganisasjoner i de ulike medlemslandene for å kartlegge situasjonen for lhbt-rettigheter, og jeg har fått en stor mengde materiale, dokumentasjon og informasjon som jeg skal ta med videre i arbeidet.

– I hvilke land er det mest prekært akkurat nå med tanke på lhbt-rettigheter?
– Russland og Ukraina spesielt. I tillegg har vi Hvite-Russland hvor det også er prekært.

Men det er også land hvor det går i riktig retning ifølge Håkon Haugli.
– Polen er et godt eksempel, hvor de nå diskuterer partnerskapslov i parlamentet. Bare det at Polen var vertskap for Europarådets konferanse i Warszawa om ytringsfrihet for lhbt-personer er et tegn på at det går i riktig retning. Jeg opplever også polske myndigheter som ydmyke når det gjelder lhbt-rettigheter, og konferansen er en erkjennelse av at de har utfordringer. I Ungarn er også mye på plass, selv om det også skjer bekymringsfulle ting der. Det skjer gode ting på Balkan. I land som Albania og Kroatia er det også en positiv utvikling. Kroatias statsminister Zoran Milanović har vært veldig tydelig i disse spørsmålene, sier Haugli til Blikk Nett.

På listen over land Haugli mener vi bør uroe oss over, plasseres Moldova og Litauen, men av andre grunner enn Russland og Ukraina.
– Det er veldig ustabilt i Moldova politisk sett, og motstanden mot lhbt-rettigheter hos opposisjonen er stor. I de delene av landet hvor opposisjonen har flertall, har de allerede vedtatt homopropagandalover – til tross for at regjeringen erklærer lovene ugyldige. Mens Litauen har vedtatt at ekteskapet er en union mellom mann og kvinne og det diskuteres om man skal innføre homopropaganda-lov.

Håkon Haugli har vært en forkjemper for at lhbt-rettigheter skal inn under paraplyen menneskerettigher.
– Det er ikke snakk om særrettigheter, og det er viktig å påpeke. Jeg mener det blir lettere å jobbe fram løsninger når vi setter det i et menneskerettighetsperspektiv. Det er veldig få mennesker i Europa i 2013 som vil si de er imot ytringsfrihet, og da må man spørre dem hvordan de kan forsvare at ytringsfriheten tas fra lhbt-personer og organisasjoner. Det er også veldig få som vil si at de er motstandere av fredelige demonstrasjoner – og da må det gjelde lhbt-personer også. Det samme gjelder beskyttelse mot vold. Rapporten min skal ikke knyttes til at homofile skal ha rettigheter fordi de er homofile. Rettigheten skal være knyttet til at homofile er likeverdige mennesker som har krav på de samme rettighetene som alle andre.