Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Dag Øistein Endsjø lader opp med religiøse høyder i verdens mest populære sangkonkurranse.

– Mange tror at Grand Prix bare er overfladisk moro, og konkurransen er det også, men her er det så mange flere lag. Artister synger både om hva de tror på, og de synger om religion for å få stemmer. Ofte er det virkelig skjæring mellom teksten de framfører og måten de framfører den på, men populærkulturen og deriblant Grand Prix, er de viktigste religiøse premissleverandørene vi har i dag. Religion brukes i alt fra Disneyland, Prada-reklamer, animasjonsfilmer til Melodi Grand Prix, sier Dag Øistein Endsjø til Blikk Nett.

Dag Øistein Endsjø er professor ved Universitetet i Bergen og var medforfatter av boka «Det folk vil ha. Religion og populærkultur», som ble utgitt for to år siden. Han deltok selv i den norske Melodi Grand Prix i 1994 med gruppa Sub Diva og endte den gangen på en åttende plass i finalen. På arrangementet «Søndagsskulen» på Litteraturhuset i Bergen kan publikum få se hvordan Melodi Grand Prix viser seg å være fylt av religion. Både Gud, Allah og en helliggjort prinsesse Diana har blitt hylla fra grandprixscenen.

– Får publikum se mange morsomme og tragiske Grand Prix-snutter?

– Ingenting er tragisk, bare hysterisk. Helt fra jeg første gang så Grad Prix ble jeg hekta, og jeg har lenge jobbet med både homoperspektiv, politiske perspektiv og religiøse perspektiv i Grand Prix. Her er det så mye interessant. Se for eksempel hvordan Carola går fra å uttale at homofili er en sykdom til å bli en homodiva. Fram til midten av 2 000-tallet ble det ikke snakket så høyt om at Grand Prix var en homogreie, slik som det gjøres i dag, sier Endsjø.

Gudstjenester

At religionen får en stadig større plass i populærkulturen vises også ved at det i flere land har blitt arrangert Grand Prix-gudstjenester.

– Toše Proeski, den makedonske representanten i Grand Prix 2004 var svært homoestetisk. Den ugifte og ekstremt karismatiske artisten tiltrakk seg en nesten kultaktig oppmerksomhet, noe som fikk en klart religiøs dimensjon da han døde i en bilulykke tre år etter deltagelsen. Det ble innført nasjonal sørgedag i Makedonia, folkemassene gråt i gatene og tente kirkelys på altere til grandprixstjernen, mens lederen for den makedonske kirken erklærte i begravelsen at «Vi mistet en engel da han døde». Hengivenheten er fremdeles svært sterk, og det kan godt hende at han ender opp som en som en offisiell helgen – til tross for all sin homokarisma.

Melodi Grand Prix-vorspiel på «Søndagsskulen» på Litteraturhuset i Bergen, Melodi Grand Prix, søndag 28. april kl. 1400.