Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Michael flyktet fra hjemlandet Etiopia for tre år siden og har siden bodd på mottak rundt om i Norge. – Jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke får asyl i Norge, sier Michael til Blikk Nett.

I Etiopia er homoseksualitet forbudt, og kan straffes med inntil fem års fengsel. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Pew Global Attitudes Project i 2007 mener så mange som 97 prosent av landets befolkning at homoseksualitet er unaturlig og ikke bør aksepteres. Det plasserer Etiopia på en andre plass over de 45 landene hvor undersøkelsen ble gjennomført.

Til tross for at homoseksualitet er straffbart i Etiopia har flere lhbt-flyktninger fått avslag fra norske myndigheter på sine asylsøknader. Blikk Nett møtte en av dem.

Michael var dømt til fengsel for homoseksuell aktivitet og måtte tilbringe en måned bak murene i hovedstaden Addis Abeba før han klarte å flykte.
– Jeg ble arrestert fordi jeg er homofil og satt i fengsel i en måned før jeg klarte å rømme. Jeg måtte bestikke vaktene for å komme meg fri, sier Michael når Blikk Nett møter han hos Skeiv Verden i Oslo.

Etter tre år i Norge har han fått avslag på asylsøknaden. Michaels kamerat der i mot fikk i februar i år den etterlengtete beskjeden om at han er innvilget asyl. Bakgrunnen er at han er homofil og behøver derfor beskyttelse.

Michael er selvsagt glad på kameratens vegne, men skjønner ikke hvorfor de forskjellsbehandles.
– Jeg er også homofil og jeg forstår ikke hvorfor jeg ikke får asyl. Jeg har fått beskjed om at jeg kan reise tilbake til Etiopia og bosette meg et sted hvor ingen kjenner meg og leve skjult.

Kampanje for dødsstraff

Mange skeive flytter fra landsbygda til hovedstaden Addis Abeba fordi det er lettere å skjule legningen sin der.
– Det stemmer, men de som har mulighet til det flykter også fra Addis Abeba og videre til andre land. Det er forbudt å være homofil i Etiopia, også i hovedstaden. Nå ser det også ut til at det blir verre, sier Michael og forteller at religiøse grupper arbeider for å innføre dødsstraff for homoseksualitet.

Nyheten, som ble publisert av Gay Star News i begynnelsen av mai, skremmer Michael. Kampanjen for å innføre dødsstraff ledes av organisasjonen Ethiopian Inter-Religious Council Against Homosexuality, en organisasjon som hevder at landets homofile systematisk misbruker små barn.
– Det blir bare verre og verre, og jeg kan ikke forstå hvordan norske myndigheter kan mene at det er trygt for meg i Etiopia, sier Michael til Blikk Nett.

Ettersom han allerede har vært fengslet for homoseksualitet, og rømt, er han redd for konsekvensene hvis han blir arrestert nok en gang.
– Hele livet mitt blir ødelagt hvis jeg sendes tilbake. Jeg er etterlyst på grunn av fengselsstraffen, og fordi jeg rømte kommer myndighetene til å sende meg rett i fengsel igjen, sier Michael til Blikk Nett.

Men det er ikke bare myndighetene i hjemlandet han frykter.
– Jeg var sammen med en annen gutt da jeg ble arrestert og avslørt som homo. Faren til gutten er en mektig mann i Addis Abeba og jeg vet at han fortsatt leter etter meg og vil drepe meg. Etter at familien min fant ut at jeg er homo har jeg ingen kontakt med dem. De vil ikke vite av meg. Så jeg har ingenting å reise tilbake til.

– Hvordan føles det at kameraten din som har vært i Norge i to år får asyl, mens du får avslag etter tre år?
– Vi er fire venner fra Etiopia, alle homofile, som holder sammen. To av gruppen har fått innvilget asyl, mens tre av oss har fått avslag. Jeg er veldig glad på deres vegne, men til syvende og sist blir jeg bare sittende å tenke på mitt eget avslag. Jeg skjønner ikke hvorfor de behandler oss så forskjellig.

Livet Michael flyktet fra i Etiopia var hardt, og han forteller at han ble torturert i fengselet. Men frykten slipper ikke taket selv om han nå sitter i Norge. Uvissheten er lik tortur forteller han.
– Jeg er fortsatt plaget av alle minnene fra Etiopia. Jeg sover dårlig og har mareritt. Jeg hadde håpet at ting skulle bli bedre i Norge, men dessverre har ikke det skjedd. Jeg pleide å være optimist, men nå blir jeg bare mer og mer pessimistisk.

Michaels største håp er å bli fri.
– Jeg lengter etter å kunne gå fritt rundt og være en helt normal person. Jeg ønsker å legge fortiden bak meg, sier Michael til Blikk Nett.

Uholdbar situasjon
Skeiv Verdens generalsekretær, Susanne Demou Øvergaard, kommer tett innpå livene til de som går å venter på det avgjørende svaret – ja eller nei til opphold.
– Når noen i gruppa får innvilget opphold, og andre får avslag, så påvirker det alle sammen. Det fører til mye frustrasjon og i noen tilfeller gnisninger. Som oftest heier de på hverandre, men det blir desto vondere for de som ikke slipper gjennom nåløyet.

Øvergaard mener situasjonen er prekær for de som sitter på mottak i årevis og venter på at skjebnen deres skal avgjøres.
– De fleste bor på mottak som ikke er kompetente til å ta vare på lhbt-personer. Mange utsettes for trusler og vold fra andre beboere og det er en uholdbar situasjon. Det finnes ingen retningslinjer for hvordan mottak skal forholde seg til lhbt-personer, eller hvordan de skal takle homofobe beboere, avslutter Øvergaard.