Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

I 2012 ble Håkon Haugli valgt som Europarådets første lhbt-rapportør. Det siste året har blant annet gått med til å fullføre rapporten «Tackling discrimination on the grounds of sexual orientation and gender identity».

Rapporten ble enstemmig vedtatt av likestillings- og ikke-diskrimineringskomiteen og neste steg er at den skal debatteres i parlamentarikerforsamlingen i Europarådet i slutten av juni.

– Rapporten inneholder anbefalinger til Europarådets medlemsland, om hva de bør gjøre for å verne om rettighetene til lhbt-befolkningen. Det er en rekke konkrete tiltak vi anbefaler, som blant annet å sikre kunnskap hos politimyndigheter og til å opprette tiltak mot mobbing i skolen. Men det helt grunnleggende i rapporten handler om ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og vern mot vold – som er helt grunnleggende menneskerettigheter, sier Haugli til Blikk Nett.

Menneskerettigheter er under angrep i flere europeiske land, blant annet i Ukraina. Som Europarådets lhbt-rapportør besøkte Haugli nylig landet.
– Uka etter mitt besøk ble det arrangert parade i Kiev. Det var mye bekymring på forhånd, tvil om paraden kunne arrangeres og debatt om hvordan myndighetene skulle klare å ivareta forsamlingsfriheten, og ikke minst sikkerheten til paradedeltakerne. Nå i ettertid er det grunn til å gratulere Ukraina og spesielt aktivistene som gikk i paraden. Det var en historisk parade og starten på noe nytt i landet.

I rollen som lhbt-rapportør møter Haugli parlamentarikere som ikke nødvendigvis aktivt støtter lhbt-saken.
– Likevel er for eksempel Ukraina veldig bevisst på hvilke forpliktelser de har som medlemsland i Europarådet. Jeg opplever at Ukrainas parlamentarikere er innstilt på å ta ansvar. Men som i en rekke østeuropeiske land har kirken en sentral plass i Ukraina og negative holdninger er utbredt. Politikerne er under press.

Det ser man også i land som Georgia, hvor man forsøkte å arrangere en parade i hovedstaden Tbilisi på den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi, 17. mai. Paraden ble angrepet av motdemonstranter i tusentall – ledet av ortodokse prester – og paradedeltakerne måtte bli busset i sikkerhet.
– Når vi så klippene fra Tbilisi, hvor de få lhbt-aktivistene i politibussen blir angrepet av flere tusen motdemonstranter, så er det et godt bilde på situasjonen. Det blir helt galt å plassere ansvaret for situasjonen på dem sitter inne i bussen og blir angrepet. Det er myndighetene som må ta ansvar for at folk som vil arrangere fredelige demonstrasjoner kan det, uten risiko for vold.

Urovekkende i Russland
Haugli er også bekymret for situasjonen og utviklingen i Russland.
– Det som skjer er veldig urovekkende, sier han og viser til antipropagandalovene som er vedtatt i flere regioner og ny lovgivning som rammer aktiviteten til frivillige organisasjoner.

I Russland har situasjonen vært spent i lang tid. Per i dag er store deler av den russiske befolkningen homo-negative, og går det slik myndighetene vil får Russland en føderal såkalt «antipropagandalov» som vil gjøre det enda vanskeligere å være lhbt, ikke minst for barn og unge som vokser opp i Russland. Russlands mest kjente lhbt-aktivist, Nikolai Alexeyev ble i mai arrestert i Moskva da han demonstrerte utenfor kontorene til borgermesteren.

Europarådets generalsekretær, Thorbjørn Jagland, uttalte i den forbindelse at Russland må tillate lhbt-demonstrasjoner og at politimyndighetene har ansvar for å opprettholde sikkerheten til lhbt-aktivister.
– Jagland er engasjert i disse spørsmålene, og det er veldig bra. I rapporten skriver jeg at det er grunn til å uroe seg over disse lokale lovene som er vedtatt, og ikke minst det føderale lovforslaget sier Haugli til Blikk Nett.

Man skal passe seg for å avskrive Øst-Europa, og det er ikke slik at det går noen klar skillelinje mellom øst og vest. Også i vest-europeiske samfunn ser vi at lhbt er mer utsatt for vold, og det er mange lyspunkter i øst. I rapporten trekker Haugli frem land hvor det går fremover.
– Jeg har allerede nevnt Ukraina. Men det skjer også positive ting i land som Albania og Moldova. Jeg tror noen av disse mindre medlemslandene er oppriktig opptatt av å få en europeisk tilknytning, noe som gjør at de ser verdien av et verdifelleskap – som Europarådet er.

Store utfordringer
Selv i land vi liker å sammenligne oss med hardner det til med tanke på holdninger til lhbt-personer. På samme tid som lhbt-aktivister feirer ekteskapsloven i Frankrike meldes det om massive motdemonstrasjoner og en betraktelig økning av hatvold rettet mot lhbt-personer.
– Samtidig ser vi at motstanden mot homoekteskap brukes politisk. Det som skjer i Frankrike er at opposisjonen bruker saken om homoekteskap til å sette regjeringen i forlegenhet – og på den måten spiller de på folks negative holdninger. Jeg er overrasket over de sterke reaksjonene i Frankrike og jeg mener det er på sin plass å etterlyse større modenhet hos politikere. I rapporten legger jeg også vekt på det særskilte ansvaret som ligger hos politiske ledere.

Her hjemme er den årlige debatten om paraden og om Skeive dager har livets rett i full gang. En debatt som står i grell kontrast til situasjonen i flere europeiske land.
– Vi må aldri ta frihet for gitt. Rettighetene kom ikke av seg selv. De blir ikke værende av seg selv, og det vi har oppnådd kan alltid bli utfordret av noen som ønsker noe annet, sier Haugli til Blikk Nett.

– I dagens Europa er det veldig mange land som har innført homoekteskap og partnerskap. Homofile er synlige i samfunnet, og lhbt-personer er bedre integrert i samfunnet enn tidligere -på alle arenaer, sier han og legger samtidig til at dagens Europa står overfor store utfordringer.

– Det er økonomiske nedgangstider, som igjen fører med seg en fremvekst av høyreekstreme krefter og nasjonalisme. Minoriteter er utsatt. Dettruer også lhbt-befolkningen. Hellas er et eksempel. Der har nynazistene gått til angrep både på lhbt-personer og etniske minoriteter. Derfor vil mane homofile, både i Norge og ellers i Europa, til å være bevisst på hvilke politiske rettigheter de har – og til å engasjere seg politisk. Våre liv er politiske, enten vi vil eller ikke.

Rapporten legges frem for Europarådets parlamentarikerforsamling i slutten av juni.
– Jeg er spent på behandlingen. Jeg håper og tror den blir vedtatt. Sist parlamentarikerforsamlingen diskuterte lhbt var i 2010. Siden den gang har det skjedd mye, både på godt og vondt. Håpet mitt er at det blir en god diskusjon og at vi får tydelige vedtak. I mange land mener jeg det vil ha stor betydning at Europarådet – med sine 47 medlemsland – tydelig slår fast at vi står på lhbt-personer side, i kampen for grunnleggende rettigheter.

Les rapporten: Tackling discrimination on the grounds of sexual orientation and gender identity