Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

I år er Litauen vertsland for Baltic Pride for annen gang, og igjen prøver lokale myndigheter i Vilnius byråd å stoppe Baltic Pride med ulike tiltak. Amnesty International støtter de lokale lhbt-aktivistene.
– Vi gir oss ikke, og Baltic Pride skal gjennomføres. Love is a human right, sier Helle Jacobsen i Amnesty International Danmark.

Byrådet i Vilnius har gjentatte ganger forsøkt å stoppe arrangørene av Baltic Pride fra å holde pride-paraden i sentrum av byen lørdag 27. juli. I et møte mellom Lithuanian Gay League, Amnesty International og myndighetene i Vilnius besluttet byrådet den 26. juni å ikke bare avvise ruten Baltic Pride 2013 skulle gå, men også paradens form og det planlagte tidspunktet. Byrådet har ikke kommet med forslag til en alternativ rute.

Helle Jacobsen, kampanjekoordinator i Amnesty International Danmark, er på plass i Vilnius for å bistå Lithuanian Gay League (LGL) i møte med de lokale myndighetene.
– Amnestys tilstedeværelse hjelper på situasjonen fordi vi viser at det ikke handler om spesifikke rettigheter for lhbt-personer, men om fundamentale menneskerettigheter, sier Helle Jacobsen til Blikk Nett.

I de baltiske landene er diskriminering av lhbt-personer fremdeles svært utbredt. Ved å forby marsjen fratar myndighetene i Vilnius arrangørenes og deltakernes rett til ytrings- og forsamlingsfrihet. Amnesty International krever at myndighetene i Vilnius trekker forbudet og at innenriksministeren sørger for effektive sikkerhetstiltak og tilstrekkelig politibeskyttelse som sikrer en trygg gjennomføring av marsjen.

Knebler lhbt-aktivister
Jacobsen forteller at hun er rystet over oppførselen til politikerne i møtet med de lokale lhbt-aktivistene fra LGL.
– Det var sjokkerende å se hvor fiendtlig innstilt de var. Saken handler om forsamlingsfrihet og myndighetene har et ansvar for å samarbeide med lokale organisasjoner som ønsker å ytre seg. Det jeg så på møtet var et byråd som gjorde alt de kunne for å kneble LGL og Baltic Pride.

Amnesty fortsetter å legge press på myndighetene for å kunne sikre gjennomførelsen av Baltic Pride-paraden og onsdag 3. juli ble det innkalt til et ekstraordinært møte med lokale myndigheter hvor saken ble tatt igjen.
– Myndighetene forsøkte nok en gang å utsette hele saken, for på den måten å stoppe hele pride-arrangementet. Byrådet ønsket også at politiet skulle redegjøre for sikkerheten og om det er ansvarlig å gjennomføre en parade i sentrum av Vilnius, sier Jacobsen til Blikk Nett.

Det er ikke første gang politikerne har argumentert for at de ikke kan garantere sikkerheten til paradedeltakerne.
– Politiet er av den mening at de ikke kan garantere for sikkerheten hvis paraden går den ruten som var planlagt opprinnelig, og brukte argumenter som at det var fare for snikskyttere og andre merkelige forklaringer. Jeg benyttet da anledningen til å rose politiets innsats under paraden i 2010, hvor Amnesty hadde flere møter med politiet i forkant, sier Jacobsen til Blikk Nett.

Representanten fra de lokale politimyndighetene skiftet da tone ifølge Jacobsen.
– Politiet understreket da at de både kan og vil beskytte Baltic Pride-paraden uansett hvor i byen den blir arrangert. Både LGL og Amnesty er opptatt av sikkerhet og skulle det vise seg å være fare for liv og helse vil vi samarbeide med både politi og lokale myndigheter. Men som sagt, i 2010 gjorde politiet en glimrende innsats og Amnesty er av den formening at politiet er beredt til å gjøre det samme i år.

Lange forhandlinger
Litauen er som EU-medlem forpliktet til å etterfølge Den Europeiske Menneskerettighetserklæringen, men etter nærmere elleve måneder med forhandlinger mellom LGL, Amnesty og myndighetene i Vilnius er det tydelig at landet ikke oppfyller kravene.
– Det har vært en lang vei og vi har ikke en gang kunnet bli enige om en paraderute. Jeg kan trygt si at myndighetene ikke er samarbeidsvillige, sier Jacobsen til Blikk Nett og forteller at den endelige avgjørelsen om det blir parade under Baltic Pride faller fredag 5. juli.

– Jeg er positiv og tror det blir en løsning og at Baltic Pride-paraden blir gjennomført 27. juli som planlagt. Til tross for at byrådet i Vilnius er fiendtlig innstilt til LGL og Baltic Pride, så er det på samme tid en rekke politikere i Litauen som ønsker at priden skal gjennomføres, og det foregår forhandlinger bak lukkete dører. Så ja, jeg er positiv, sier Helle Jacobsen til Blikk Nett.

Hvis Baltic Pride-paraden går som planlagt 27. juli vil Amnesty International være synlig tilstede, sammen med andre menneskerettighetsgrupper.
– Det er utrolig viktig at vi deltar aktivt fordi vår tilstedeværelse legger et press på myndighetene og politiet slik at de tar ansvar og ivaretar sikkerheten. Det er også viktig for lokale lhbt-aktivister og lhbt-miljøet generelt. LGL sier selv at når noe fra Amnesty deltar i paraden kan det føre til at flere lokale lhbt-personer selv tør å gå i paraden. For mange er det å gå i paraden det samme som å komme ut av skapet, i full offentlighet – og Litauen er fortsatt et land med utbredt homofobi. Og nettopp derfor er Baltic Pride så viktig, avslutter Helle Jacobsen i Amnesty International Danmark.

Baltic Pride 2013 går av stabelen 22. til 28. juli. På programmet står utstillinger, filmfestival, workshops, foredrag og en internasjonal menneskerettighetskonferanse.