Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Kris Bue anbefaler fargerik dokumentar.

 

 – Jeg anbefaler «The peculiar kind» (http://www.thepeculiarkind.com). Dette er en dokumentar- og webserie om hvordan queers of color har det, tenker og organiserer livene sine. Det er en blanding av intervjuer, diskusjoner og historier fra både foran og bak kamera. «The peculiar kind» tar opp temaer som etnisitet, religion, subkulturer, queers i media og har som mål å skape bevissthet rundt og eksponere verden for subkulturer som ikke ellers kommer så godt frem. Dette er en viktig serie fordi både homomiljøer og queermiljøer preges av en hvithetsnorm som ofte fører til ekskludering av queers of color. De fleste filmer, tv-serier og bøker med skeive perspektiver, presenterer bare hvite mennesker.

Kris Bue er aktivist i Oslo Queer og med på å arrangere Oslo Queer Festival fra 15. til 18. august. Festivalen er inspirert av radikale queerfestivaler som Queeruption og Queertopia i Sverige. Bue og de andre medarrangørene inviterer folk som i utgangspunktet er engasjerte i homopolitikk og skeive miljøer, men Oslo Queer Festival er også en miks av politikk, workshops, konserter og fester. I årenes løp har artister og band fra inn og utland stått på scenen, blant andre Scream Club, Nuclear Family, Tranny Smith og Vanity Vanished. Målet for Oslo Queer er å lage en festival som alle kan komme på uavhengig av mobilitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og økonomi.

– Hvilken kultur er du mest glad i?

– Alt som er queerfeministisk: Musikk, teater, performancer, debatter, samtalegrupper, foredrag, bøker, dikt, konserter, show. Alt. Så lenge det er feministisk, queer eller begge deler.

– Hva er homokultur for deg?

– Homonormativitet. Man snakker ofte om at samfunnet har skapt en norm om at alle er heteroseksuelle, og mye kultur dreier seg rundt denne tanken. Så har noen prøvd å skape et alternativ ved å gjøre kulturen mer homovennlig. Likevel kan man tydelig se at mange av de samme konseptene blir adoptert fra heterokulturen og satt inn i en homofil kontekst. Tokjønnsmodellen, kjønns- og skjønnhetsidealer, kjernefamilien og ekteskapet bekreftes. Homokultur er derfor problematisk for meg fordi den ikke inkluderer de av oss som ikke passer inn i disse normene.

– Hva er din beste kulturopplevelse?

– Det er veldig vanskelig å velge, men hittil i år vil jeg si at det er en konsert med Cocorosie på Rockefeller. Cocorosie er kjent for å være veldig kunstneriske og politiske i sin uttrykksform, både musikalsk og på scenen. Det var derfor en ganske uventet overraskelse da de halvveis ut i konserten kom tilbake på scenen som lettkledde pop-ikoner. I bare bh og med hotpants og nettingstrømper. Jeg ble først helt paff og kunne ikke forstå det jeg så. Men en låt og en ny lyssetting senere kom det sakte, men sikkert til syne hvordan de egentlig så ut. Sminket som en barbiedukke med et likegyldig ansiktsuttrykk, og den hvite hotpantsen var ikke lenger bare hvit, men hadde noe som lignet mensenblod smurt på fra foran til bak. Da lignet det hele en fantastisk parodi. Det queerfeministiske hjertet mitt var mildt sagt lykkelig.

– Og den verste kulturopplevelsen?

– Det må være sceneshowet til en AC/DC-konsert for noen år siden. Selv om jeg ikke hørte så mye på de på den tiden, hadde jeg kjøpt billetter til lillebror og pappa i julegave. Problemet var bare det at siden den gangen hadde jeg fått feministbrillene på, og jeg klarte ikke lenger å se forbi seksistiske sangtekster og bare nyte musikken. En oppblåsbar halvnaken dame på fem meter som rei på et tog, med puppene nærmest fallende ut av bhen, gjorde ikke akkurat saken bedre.