Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Frank Rossavik provoserer ikke lenger for provokasjonens skyld. Men han er fortsatt generelt misfornøyd og irritabel.

Journalist og forfatter Frank Rossavik fikk Brageprisen i 2007 for «Stikk i strid. Ein biografi om Einar Førde». Nå har han skrevet «En god story», biografien om Kåre Valebrokk, en av Norges mest karismatiske medieledere. Kjederøykeren var dessuten en kjent figur blant folk flest og hadde en skarp eller humoristisk kommentar til det meste.

– Hva overrasket deg da du skrev biografien hans?

– Jeg ble overrasket over at kilder legger såpass stor vekt på svakheter ved hans lederstil. At han var ubesluttsom og konfliktsky. Det er jo litt i strid med hans rykte. Så var alkoholen en viktigere faktor enn jeg hadde trodd. Nesten alle kilder snakket om at han hadde et noe i overkant høyt alkoholforbruk. Det som ikke overrasket meg, men som ble forsterket, var hans styrke som journalist og som journalistisk fornyer. Og at han var en sånn gjennomført liberalist, kanskje enda mer enn jeg var klar over på forhånd.

Til tross for at Rossavik kom ganske nært inn på Valebrokk, og var hans foretrukne forfatter, aner han ikke hva den liberale mediemannen egentlig mente om at biografen hans er homo.

– Han var konservativ i sånne spørsmål som utroskap. Men jeg har vanskelig for å tro at Valebrokk ikke var liberal i synet på homofili, partnerskapslov og ekteskapslov.

Men homoseksualitet var aldri et tema mellom dem. Ferdig med den saken.

– Hva har du til felles med Valebrokk?

– Det viktigste fellestrekket er vel en identitet utenfor Oslo. Vi har også litt av den samme form for humor. Valebrokks humor var nok litt snillere enn min, han var jo sørlending. Min er mer lik Einar Førdes, skarpere i kanten. Så har jeg vel noe av det liberale til felles med han. Men jeg er liberaler på det personlige plan og litt rød i den økonomiske politikken. En typisk norsk kombinasjon.

Gikk av skaftet
Før Frank Rossavik ble styremedlem i Fritt Ord, gikk han offentlig ut og støttet den utskjelte utdelingen av Fritt Ord-prisen til Nina Karin Monsen. Han synes det var en overreaksjon og at litt for mange lesber og homser fant seg til rette i en offerrolle.
– Vi står sterkere nå i kraft av oss selv, og i kraft av den støtten vi får av andre. Så vi bør tåle den slags uten å gå helt av skaftet i reaksjoner på at en som fremmer provoserende ytringer blir premiert for måten hun bruker ytringsfriheten på, sier Rossavik som selv er kjent for å tråkke på ømme tær.
– For en del år siden var det nok dessverre et trekk ved meg at jeg likte å provosere for provokasjonens skyld. Det er lenge siden nå, det blir stadig mindre av det. Tror jeg. I alle fall i min selvforståelse.

– Men du er fortsatt i «sur»-modus på Gaysir?
– Jeg er ofte generelt misfornøyd og irritabel og er ikke vennligsinnet overfor noen som tar kontakt. Ikke det at jeg rennes ned da. Men jeg gidder ikke å forholde meg til luftige enstavelsesord. Jeg er avvisende, også der. Jeg er der, fordi jeg er medeier, jeg var en av dem som startet Gaysir.

– Hva gjør deg opprørt i dag?
– Jeg er sterk motstander av sexkjøpsloven, som jeg mener er et åpenbart overgrep mot voksne menneskers rett til å innrette sine liv slik de vil. Det er en av de sakene som opptar meg relativt mye. Jeg irriterer meg også fortsatt over røykeloven. Der er jeg jo snart den siste. Miljøpolitikk er en av de mer tradisjonelle tingene jeg er opptatt av.

Les resten av intervjuet med Frank Rossavik i Blikks oktobernummer.