Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Hver søndag presenterer Blikk Nett artikler fra Blikks 22-årige historie. I dag: Kastrert krigshelt.

Kastrert krigshelt
Steve Jobs kalte selskapet sitt for Apple som en hyllest til Alan Turing. I år er det 100-årsjubileum for krigshelten og datamaskinens far som engelske myndigheter kastrerte fordi han var homo.

Blikk nr. 9, 2012.
Tekst: Reidar Engesbak/Erna Bøyum.

Livshistorien til den plagde og kriminaliserte homsen som forkortet 2. verdenskrig og reddet tusenvis av liv, og som til slutt ble funnet død med et blåsyreeple på nattbordet – har absolutt alle ingredienser.

Alan Turing var et spesielt barn, dypt oppslukt av tall. Men i de første skoleårene var han ikke spesielt gløgg, dessuten var han asosial og ganske egen. Men den hemmelige forelskelsen i studiekameraten Christopher Morcom førte i alle fall noe godt med seg, 16-åringen fordypet seg i bøkene sammen med Christopher som døde to år senere. Året etter, i 1931, kom en belest og sørgende Alan Turing inn på Kings College i Cambridge. Som homse møtte han her et tolerant miljø. Ledende intellektuelle som økonomen Keynes, forfatterne E. M Forster og Lytton Strachey var åpne homofile i Cambridge. Det samme var filosofen Wittgenstein selv om han hadde et langt mer komplisert og undertrykt forhold til sin seksualitet.

Unge Turing hadde ikke bare en egen evne til å tenke helt annerledes. Han hadde også en tendens til å tenke ganske konkret. Etter en løpetur satte han seg ned og tegnet en løsning på et matematisk problem som senere skulle bli forløperen til verdens første datamaskin. Ingen var videre interessert i løsningen som han hadde skissert. For det første var skissen bare en tegning, og for det andre sto verken maskiner og ingeniørduppedingser særlig høyt i kurs i hans intellektuelle miljø.

Turings bombemaskin
I avhandlingen «On Computable Numbers» fra 1937, beskriver Turing datamaskinens behov for internt minne. På det samme tidspunkt oppholdte han seg i Princeton. Der traff han John von Neumann, en beleven og kvinnekjær selskapsløve. Men von Neumann var også et matematisk geni, og han forsto den praktiske betydning av Alans matematiske bevis. (Det ga grunnlaget for gjennombruddet i arbeidet med verdens første datamaskin – ENIAC i 1944.)

Da 2. verdenskrig brøt ut, gjorde engelskmennene alt de kunne for å få vite hva slags planer Hitler-Tyskland hadde på krigsfronten. Men nazistenes kodesystem, laget av såkalte enigmamaskiner, som ble brukt blant annet av tyske ubåter til å senke de alliertes fartøy i Atlanterhavet, gjorde det ekstremt vanskelig for England. Tapene ble store. Tyskerne selv var overbeviste om at det var umulig å knekke kodesystemet.

For å løse problemene med de kompliserte kodene Tyskland brukte, samlet etterretningstjenesten en rekke av de fremste matematikerne og lingvistene i Storbritannia. Under annen verdenskrig jobbet også Turing i Bletchley Park – basen for den britiske etterretningstjenestens kodebryteroperasjoner. Her jobbet han som krypteringsanalytiker og bygget den lille datamaskinen som ble kalt «The Turing Bomb» på grunn av den tikkende lyden den laget.

Da det viste seg at «bomben» klarte å «tyde» enigmakoder og dermed hadde knekker tyskernes kodesystem, ble det en enorm triumf. Fra og med våren 1941 visste engelskmennene nå nøyaktig hvor tyske ubåter befant seg. Hemmeligholdet var så vellykket at den tyske kontraspionasjen, Abwehr, aldri forsto at England hadde løst kodene.

Kommunist- og homojakt
I september samme år kom selveste Churchill til kodeknekkernes hovedkvarter i Bletchley Park for å gratulere Turing. Og da USA kom med i krigen, ble Turing sendt over dammen for å hjelpe dem med å bygge opp sin egen kryptologiske avdeling.

Turing var en ekte krigshelt, men dette forble en skjult hemmelighet av sikkerhetsmessige årsaker etter krigen. Den kalde krigen krevde at Bletchley Park og alt de klarte å få til der ble holdt hemmelig for at Sovjetsamveldet ikke skulle få innsyn i hva Vest-Europa kunne klare når det gjaldt overvåking og innsyn i motpartens interne meldinger. (Eksistensen av Bletchely Park og alt de lagde ble ikke allment kjent før i 1976, etter at 30-årsfristen for hemmeligholdelse hadde utløpt.)

Dessuten snudde det politiske klimaet etter at spionene Guy Burgess og Donald Maclean hoppet av til Sovjetunionen i 1951. I USA og England begynte man ikke bare jakten på kommunister og sosialister, men også på homofile.

Turing som hadde flyttet til Manchester for å være med på å konstruere den første kommersielle datamaskinen i England – ble nå slengt til ulvene og forfulgt. Og da han anmeldte et innbrudd i leiligheten sin, fant politiet brev som beviste at han hadde hatt en affære med en mann. Turing ble arrestert i 1952 ene og alene fordi han var homse.

I Oscar Wildes rettssal
I samme rettssal som Oscar Wilde hadde blitt dømt, gikk Turing med på en fornedrende kjemisk kastrering med østrogenbehandling for å slippe fengsel. Dommen medførte ytterligere ensomhet og isolasjon, og kastreringen en dypere og dypere depresjon. 8. juni 1954 ble han funnet død hjemme i sengen. På nattbordet lå et forgiftet eple og hele huset hans luktet sterkt av blåsyre. Han ble 41 år gammel.

I 2009, etter en underskriftskampanje som samlet 30.000 navnetrekk, gikk daværende statsminister i Storbritannia, Gordon Brown, ut offentlig og beklaget Englands forferdelige behandling av Alan Turing – 55 år etter hans død.

Pioneren Alan Turing hylles i dag for sin innsats mot tyskerne og hans forarbeid gjør at vi i dag kan kommunisere via datamaskiner, og uten datamaskiner – intet internett. Historikere over hele verden enes nå om at Turings arbeid var med på å forkorte krigen og spare tusenvis av menneskeliv.

Film om Turing?
Ikke bare historikere interesserer seg for Alan Turings livshistorie. Flere forfattere har skrevet bøker med utgangspunkt i hans liv, innsats og betydning. James Gleick i «The Information», George Dyson i «Turings Cathedral» og Neal Stephenson i hans skjønnlitterære bok «Cryptonomicon».

Det samme har den svenske forfatteren David Lagercrantz gjort i kriminalromanen «Syndafall i Wilmslow» fra 2009. I boka som i virkeligheten, er vi i England i 1950 der britiske spioner har flyktet til Sovjetunionen fordi myndighetene har startet jakten på homoseksuelle. Ingen blir derfor overrasket når en mann dømt for homoseksualitet, blir funnet død i sitt hjem i Adlington Road i Wilmslow. Den almene oppfatningen er at Alan Turing har tatt livet av seg fordi han ikke kunne leve med fornedrelsen dommen har medført. Men forfatteren Lagercrantz lar heller den unge kriminalassistenten Leonard Corell, stille spørsmålet: Hvorfor valgte Turing å ta livet av seg med et forgiftet eple?

På filmlerretet har Enigmakodens gåte lenge vært tema både for dokumentarfilmer og fiksjoner. «Breaking the Code», «Decoding Nazi Secrets», «The Strange Life and Death of Dr Turing», «Enigma Secret», «The Secret Life of Chaos» «Enigma» og «Breaking the Code» er bare noen av titlene.

Og nå har også Warner Bros kjøpt rettigheten til et manus Graham Moore har skrevet om kodeknekkeren. Filmens arbeidstittel er foreløpig «The Imitation Game». Leonardo DiCaprio er aktuell for hovedrollen og Oscar-vinner Ron Howard er planlagt i regissørstolen.