Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Før denne samtalen med søsteren min hatet jeg lhbt-personer, skriver Rita.

Hei! Jeg er heterofil, men søsteren min er lesbisk. Jeg er 16, hun er 17.
Vi er søstre og derfor kjenner vi alle hverandres hemmeligheter og snakker ofte om personlige ting.

En gang satt vi som alltid og pratet på rommet. Jeg snakket om den gutten jeg liker. Og så spurte jeg hvorfor hun ikke har noen sånn kjæreste.

Da stirret hun på meg og presset fram: «Jeg liker ikke gutter». Jeg skjønte hva hun mente.
Før den samtalen hatet jeg lhbt-personer. Jeg mente at de burde brennes eller stilles mot veggen og skytes. Det var selvfølgelig fordi vi var blitt oppdratt slik.

Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre. Hvordan kunne min egen søster bli slik? Det er jo en sykdom! Det er unaturlig! Skulle jeg nå brenne søsteren min?

Alt det jeg da tenkte om lhbt-personer sa jeg til henne da. Hun gikk stille ut av rommet. Om natten hørte jeg at hun gråt, og jeg skammet meg så fælt.

Neste dag snakket vi sammen igjen. Jeg ba om forlatelse. Hun forklarte sin situasjon.

Hun var sammen med ei jente, men hun hadde ikke fortalt meg det, for hun visste hvordan jeg ville reagere. Nå hadde de slått opp. Hun forklarte meg at det er normalt, at det ikke er noen sykdom. Og hun viste meg et par artikler på internett om lhbt. Hun viste meg også gruppen deres. Og i løpet av disse dagene forandret min verden seg. Jeg kom mye nærmere søsteren min.

Men vi fortalte ingenting til foreldrene våre. Vi er redd for at hun skal få kjeft eller at de til og med vil kunne slå henne.

Hun sa at hun vil fortelle det til foreldrene våre når hun blir større og selvstendig. Sånn når hun blir 20. Men foreløpig prøver vi å ikke snakke om det mens de er hjemme.

Vennene hennes vet om det og aksepterer henne. Jeg elsker søsteren min og vil at hun skal finne en kjæreste.

Og dere, mine venner, ønsker jeg også lykke. Ikke vær redd for den dere er. Det vil alltid være mennesker rundt dere som vil forstå dere og godta dere.

Rita, 16 år.

Les mer om Skeiv Ungdoms kampanje: De (u)synlige barna