Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Skeiv Verden har siden 2013 jobbet med å kartlegge behovene til lhbt-asylsøkere på norske mottak. – Mange av dem møter store utfordringer. Spesielt de som lever åpent som skeiv, sier Susanna Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden.

Kartleggingen startet på slutten av fjoråret da Susanne Demou Øvergaard og Georg Schjerven Hansen i Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF) dro på rundtur til mottak og intervjuet skeive asylsøkere.
– Vi har vært over hele landet, fra Gjøvik til Bergen og Haugesund, sier Demou Øvergaard til Blikk Nett.

Skeiv Verden hadde mottatt meldinger som ga uttrykk for at forholdene på norske mottak er varierende og at lhbt-asylsøkere møter store utfordringer, spesielt de som velger å leve åpent.
– Vi møtte skeive asylsøkere utenfor mottakene og intervjuet dem om forholdene gjennom en rekke standardspørsmål slik at vi kunne danne oss et bilde av ståa. Dette er viktig dokumentasjon med hensyn til helsemessige forhold, men også med tanke på troverdighetsvurderingen de må gjennom hos norske myndigheter.

Det blir lagt vekt på graden av åpenhet når asylsøknaden behandles. Men for mange er det et vanskelig valg å ta.
– Mange av de vi har møtt er livredde fordi de frykter hva som kan skje hvis de må returnere til hjemlandet. Det er også mye frykt knyttet til andre beboere på mottaket hvis de velger å være åpen om seksuell orientering eller kjønnsidentitet. Derfor finnes det grader av åpenhet. Noen er kun åpen overfor personalet på mottaket, sier Demou Øvergaard og forteller at mange har hatt negative opplevelser.

– Vi hører historier om lhbt-personer som blir utsatt for trakassering og vold på mottaket hvor de er plassert. Dette er ikke noe som kun gjelder lhbt-personer, men også andre sårbare grupper.

Ingen retningslinjer
I tillegg til å dokumentere erfaringene til de som velger åpenhet er det andre funn som også er viktige med tanke på lhbt-gruppen på norske mottak.
– Vi har funnet at det er lite kunnskap om lhbt blant ansatte på mottak, selv om de fleste anerkjenner at dette er en sårbar gruppe. Problemet er at det ikke finnes noen retningslinjer, og det å ha sårbare grupper på et mottak krever mer av driftsoperatører og ansatte.

Skeiv Verden håper at deres kartlegging skal komme mottakene til gode på sikt.
– I evalueringsrapporten som kom i 2013 i Regjeringens handlingsplan: bedre livskvalitet for lesbiske, homofile og transpersoner, stipuleres det at mottaksansatte og driftsoperatører skal få opplæring og lhbt-kunnskap, samt styrking av fokus i informasjonsprogrammet i statlige mottak for asylsøkere. Det har ennå ikke kommet på plass, men vi har holdt en rekke foredrag for UDI på deres regionale møter om disse temaene, sier Øvergaard og forteller at de på foredragene møter driftsoperatører og ansatte på mottak.

– Jeg var nylig i Nord-Norge for å holde foredrag for mottaksansatte, noe Skeiv Verden gjorde i samarbeid med Rosa Kompetanse Justis i LLH. Det er et spennende samarbeid hvor vi drar nytte av hverandres erfaringer.

– Hva lurer ansatte på mottak på når dere møter dem?
– Først og fremst gir vi en innføring i begrepet lhbt. Forklarer hva det betyr og hvem det gjelder. Det er mange som ikke vet betydningen av begrepet. Vi gir dem også innføring i kjønnsidentitetstematikk og forklarer betydningen av MSM, menn som har sex med menn, og KSK, kvinner som har sex med kvinner.

– Et annet tema som mange lurer på er lhbt-situasjonen ellers i verden. Det er viktig for dem å vite hva slags bakgrunn lhbt-asylsøkerne de jobber med har, og om de kommer fra land hvor homoseksualitet er forbudt, eller i verste fall fører til dødsstraff.

Norge er attraktivt
Øvergaard mener det er et stort behov for skolering på mottakene, ikke bare av de ansatte, men også beboere.
– Norge beveger seg i riktig retning på lhbt-feltet med hensyn til rettigheter. Det samme kan dessverre ikke sies om en rekke afrikanske og arabiske land og store deler av Øst-Europa. Det innebærer at Norge er et attraktivt land for lhbt-asylsøkere, naturligvis. Vi kan allerede nå se en økning i søkere fra øst-europeiske land, noe både UDI og mottakene har bekreftet.

Det skal mye til for at asylsøkere fra Øst-Europa fyller vilkårene for asyl i Norge. Man må anføre at man er utsatt for forfølgelse, det vil si vold eller langvarig innesperring, at det er ansvarlige statlige myndigheter som står for dette, eller at det er private som står for det og at ansvarlige statlige myndigheter mangler evne, og eller vilje, til å gi beskyttelse, samt at man ikke kan dra til et en annen del av landet og unngå forfølgelse der.
– Dermed er det mange som reiser hjem igjen. Men likevel får Skeiv Verden en rekke henvendelser fra lhbt-personer i land i Øst-Europa. Da forsøker vi så godt vi kan å sette dem i kontakt med organisasjoner som kan bistå dem i hjemlandet, sier Øvergaard, og legger til at det er spesielt etter innføringen av propagandaloven i Russland at organisasjonen har opplevd større pågang fra russiske lhbt-personer.

– En annen grunn er selvsagt den økonomiske nedgangen i Øst-Europa, som fører med seg flere fordommer mot minoritetsgrupper i samfunnet.

For lhbt-asylsøkere på mottak er det viktig å få informasjon om Skeiv Verden.
– I foredrag og i møter med mottak forteller vi om viktigheten av sosiale møteplasser og organisasjoner, som Skeiv Verden. Min oppfatning er at mottakene burde lene seg mer på det sivile samfunn enn det de gjør i dag. Mottakene har en aktivitetsplikt overfor beboerne, og den kan de oppfylle ved å for eksempel ta kontakt med et lokalt LLH-lag eller Skeiv Verden slik at skeive beboere kan få en gruppe å delta i.

Uvitenhet og usikkerhet
Øvergaard forteller om konflikter på mottak hvor lhbt-personer trakasseres og hvor hjelpeløse de ansatte kan føle seg i slike situasjoner.
– Alle beboerne har rettigheter, også transpersoner og homofile. Transpersoner har for eksempel krav på klær som passer deres kjønnsidentitet. Det har også vært tilfeller der skeive ikke får lov å jobbe på kjøkkenet fordi de andre beboerne nekter å spise mat laget av en homo. Da får beboerne faktisk ta konsekvensen av valget sitt – la være å spise. En homofil asylsøker har rett til å jobbe på lik linje med andre beboere.

Det er ikke mangel på vilje det skorter på hos de fleste mottakene, men mangel på kunnskap.
– Vi har hørt mange flotte historier hvor forholdene har blitt lagt til rette for skeive. Men her er det viktig å lytte til de ansatte når de spør, fordi usikkerhet er like lite fruktbart som mangel på kunnskap.

I konflikter som ikke lar seg løse, er et alternativ å flytte lhbt-asylsøkere til et annet mottak.
– Her er det også utfordringer. Det å være lhbt-person er ikke et kriterie for å kunne bytte mottak. Men hvis du derimot tilhører en religiøs gruppe eller en bestemt etnisk gruppe, eller du har familie et annet sted i landet, så kan det gi mulighet til å flytte til et annet mottak. Nå er vi i en prosess hvor vi har søkt om flytting for et par skeive asylsøkere, og da bruker vi den nye diskrimineringsloven som brekkstang. Vi mener at muligheten for å kunne være nær et lhbt-miljø bør være grunnlag for å få innvilget flytting. I disse sakene har vi rådført oss med Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), og nå venter vi i spenning på avgjørelsen.

Utvikler skoleringsprogram
Øvergaard føler de har UDI med på laget i arbeidet med å skolere asylmottakene slik at situasjonen for lhbt-asylsøkere blir bedre.
– Nå er UDI virkelig på saken, og de regionale møtene jeg har vært med på har vært veldig fine og det blir stilt interessante spørsmål. Der deler ansatte historier og problemstillinger åpent, og da blir det lettere for oss å gi råd og veiledning. Bare en så enkel metode som å gi dem Skeiv Verden-klistremerker med regnbue på som kan henges opp på mottakene, er et godt eksempel på noe som fungerer. Jeg har hørt om beboere som gjenkjenner regnbuen og som da har tatt kontakt med de ansatte for en samtale.

Det at beboere får mulighet til å dra til Oslo for å delta på arrangement som Torsdagssuppen til Skeiv Verden er et annet positivt eksempel.
– Det er flere mottaksansatte som forteller at deltakelse på sosiale arrangement som Torsdagssuppen har en enormt positiv innvirkning på skeive asylsøkere. Det å ha mulighet til å møte andre skeive og å delta på arrangementer sparer også de ansatte for slitasje. I tillegg gjør det at ventetiden ikke blir så ille. Det å vente på at asylsøknaden skal ferdigbehandles, legger et stort og umenneskelig press på mennesker.

Veien videre i arbeidet vil skje i samarbeid med LLH.
– Nå skal Skeiv Verden, i samarbeid med Rosa Kompetanse, utvikle et skoleringsprogram som skal brukes til å skolere ansatte. Vi er veldig motivert for denne oppgaven og jeg vet at det er behov. I tillegg har jeg begynt å reise rundt på mottak for å møte beboerne, altså alle de som bor sammen med lhbt-asylsøkere. Det er også et viktig arbeid fordi vi da får bedre innsikt i hvor skoen trykker. Da får også streite asylsøkere mulighet til å stille spørsmål om lhbt, noe som på sikt vil kunne være med på å løse opp fordommer, sier Susanne Demou Øvergaard til Blikk Nett.