Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Mange stakkarsliggjør trans-gruppens seksualitet mer enn det er grunn til, sier psykolog Asle Offerdal som mener at gruppas seksuelle helse har blitt bedre de siste ti årene.

Asle Offerdal har jobbet innenfor feltet kjønnsidentitetstematikk i over ti år og er med i Helsedirektoratets ekspertgruppe som skal gi et styrket helsetilbud til transpersoner. Tidligere jobbet Offerdal ved Nasjonalt senter for transseksualisme på Rikshospitalet, men sluttet på grunn av faglig uenighet. Han har mange med kjønnsidentitetstematikk blant sine klienter.

– Har omverdenen mange fordommer mot transpersoners seksualitet?
– Ja, jeg mener mange stakkarsliggjør gruppens seksualitet mer enn det er grunn til. Jeg merker det har skjedd en endring. For fem til ti år siden var ikke sex så ofte et tema. Men i dag forteller pasientene mer om seksuelle fantasier og erfaringer de har, helt uoppfordret. Jeg merket at før var langt flere klienter avstengt fra halsen og ned. Kroppen var noe de ikke forholdt seg til, som de forbandt med lidelse eller traume. De som var kroppslig kvinne kunne ha store infeksjoner i underlivet, fordi de ikke ville berøre det som kunne bekrefte at kroppen fortsatt var en kvinnekropp. I dag forholder de seg mer til realitetene. De er født i feil kropp og det går an å få hjelp. De kommer også tidligere i behandling enn det de gjorde før, forteller Offerdal.

Forvirrende skille
Flere av Asle Offerdals klienter snakker i dag uoppfordret og åpent om sine seksuelle opplevelser.
– Takket være et bredere helsetilbud og mer tilgang på informasjon, har stadig flere med kjønnsidentitetstematikk et bedre forhold til egen seksualitet nå enn for bare noen år siden. Du har helsestasjon for lhbt-ungdom, Sex og samfunn, helsesøster på ulike skoler som kan en del om temaet, Harry Benjamin ressurssenter og Skeiv ungdom. På internett finnes det i tillegg mange sider der du kan søke informasjon om emnet.

Ifølge Offerdal har skillet mellom seksuell identitet og kjønnsidentitet vært forvirrende, kanskje mest for de som går fra kroppslig kvinne til mann.
– Noen av dem gikk gjennom en fase der de definerte seg som lesbisk, før de fant ut at de identifiserte seg med å være mann. Men da hadde de i en periode slitt veldig med intimitet og sex, hvor de hadde store problemer med å eksponere kroppen sin. Det er ikke uvanlig at de har hatt en kjæreste som er den som har satt ord på deres fortrengte kjønnsidentitet. Det er nok også en del som går gjennom et kjønnsskifte som har behov for å identifisere seg som heterofil, fordi det blir for mye for dem hvis de også skulle skille seg ut som homofil eller lesbisk, sier Offerdal.

– En del har også vært redde for at Rikshospitalet skulle stille spørsmål ved deres opplevde kjønnsidentitet om de også var homofil eller lesbisk. Jeg opplever at dette ikke er noe hindring for behandling, heldigvis.

Større seksuelt mangfold
I gruppa av personer med kjønnsidentitetstematikk skal det ifølge Offerdal være et større seksuelt mangfold enn i befolkningen for øvrig.
– Det finnes lite dokumentasjon, men en undersøkelse viste for eksempel at blant de som går fra mann til kvinne i voksen alder, så er 38 prosent biseksuelle, 35 prosent tiltrukket av kvinner og 27 prosent tiltrukket av menn. At over 70 prosent ifølge denne undersøkelsen er tiltrukket av samme kjønn, overrasker ikke meg i det hele tatt, understreker Offerdal.

Når det gjelder gruppa som går fra kroppslig kvinne til mann i voksen alder forholder det seg ifølge Offerdal, litt annerledes. Her kan det ikke opereres med de samme tallene når det gjelder seksuell orientering.
– Det er også slik at de aller fleste som søker behandling etter fylte 30 år, går fra mann til kvinne, mens en mye større andel av de yngre går fra kroppslig kvinne til mann.

Får orgasmer
Noen av dem som går fra kvinne til mann velger ifølge Offerdal, å beholde de genitale kjønnsorganene de er født med. De er klar på at de ønsker hormonbehandling og å fjerne brystene, men de vil ikke ha en genital operasjon slik det er nå.

– Du får ikke særlig gode resultater når du skal konstruere en penis. Det er en svært komplisert og omfattende operasjon, som må gå over flere omganger. De kirurgiske resultatene fra kroppslig mann til kvinne er i dag mye bedre. Da kan man ha god seksuell nytelse og lettere få orgasme. Til og med gynekologer som har gjort undersøkelser, har i enkelte tilfeller ikke sett at den kvinnelige pasienten er født mann. Så det sier noe om hvor bra resultatene er blitt. Mens andre veien sliter de litt. Derfor er det også en god del som venter, de vil ikke gjøre noe med underlivet sitt før kirurgien blir bedre, sier Offerdal.

Han opplever at de fleste som går fra kroppslig kvinne til mann har store problemer med å bli befølt i underlivet så lenge de har en vagina. Men noen av dem kan fortelle at de liker å bli penetrert.
– Noen ved hjelp av dildo eller strap on. Andre kan oppsøke menn for å bli penetrert, for eksempel på Gaysir. Men som sagt, for de aller flest føles det totalt fjernt å bli befølt i underlivet, så lenge de har en vagina. Det er så utrolig mange varianter, så det er store individuelle forskjeller. Derfor er det så viktig ikke å begynne med den filinndelingen, at «det er sånn» og «det er sånn», understreker Offerdal.