Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Norge skal være et ordentlig og skikkelig land som tar mennesker som er på flukt på alvor. Vi kan ikke ha noe av at lhbt-flyktninger trues og utsettes for vold på asylmottak, sier Mazyar Keshvari, innvandringspolitisk talsmann for Frp.

Skeiv Verden har siden 2013 jobbet med å kartlegge behovene til lhbt-asylsøkere på norske mottak. Mange av dem møter store utfordringer, og spesielt hvis de lever åpent som skeiv.

Bakgrunn for kartleggingen er at Skeiv Verden har mottatt meldinger som gir uttrykk for at forholdene på norske mottak er varierende og at lhbt-asylsøkere i enkelte tilfeller møtes med fordommer og i verste fall vold. I evalueringsrapporten som kom i 2013 av Regjeringens handlingsplan: bedre livskvalitet for lesbiske, homofile og transpersoner, stipuleres det at mottaksansatte og driftsoperatører skal få opplæring og lhbt-kunnskap, samt styrking av fokus i informasjonsprogrammet i statlige mottak for asylsøkere.

Skeiv Verden er skeptisk til egne mottak for lhbt-asylsøkere. Det er en skepsis Fremskrittspartiet deler. Stortingspolitiker og FrPs innvandringspolitiske talsmann, Mazyar Keshvari, sier i en kommentar til Blikk Nett at lhbt-kunnskapen på mottakene må styrkes.
– Det er nok veldig variabelt med hensyn til kunnskap på lhbt-feltet på mottakene. Det som har vært viktig for regjeringen med tanke på mottaksstrukturen er å få plassert de som har fått opphold og som venter på integreringsmottak, slik at integrerings- og inkluderingsarbeidet starter fra dag én. Mens de som har fått avslag skal plasseres på retursenter, sier Keshvari til Blikk Nett.

Keshvari forteller at regjeringen vil se nærmere på sikkerheten på mottakene.
– Vi må se nærmere på kompetansen med hensyn til hjelpetiltak som flyktninger og asylsøkere måtte ha behov for. Det er et kontinuerlig arbeid, men det handler også om kapasitet.

At enkelte blir utsatt for trusler og vold er uholdbart mener Keshvari. Men egne mottak for utsatte asylsøkereog grupper er han skeptisk til.
– Jeg vet ikke om egne mottak er veien å gå, men jeg mener vi må få et mer differensiert tilbud som inkluderer lhbt-gruppen. Det er ikke akseptabelt at mennesker blir trakassert og forfulgt når de har kommet til et land der all form for trakassering, vold, sjikane og overgrep basert på seksuell legning, politisk tilhørighet eller religiøs overbevisning er forbudt. Det bryter med norsk lov og det kan vi ikke akseptere, sier Keshvari uten å ha en umiddelbar løsning på problematikken.

– Nei, som sagt så må vi nok finne fram til en mer differensiert løsning. I noen tilfeller vil det være en løsning å flytte personer over til andre mottak eller finne en egen bolig til dem. Det er jeg åpen for.

Flere lhbt-asylsøkere
Tall fra UDI viser at minst 73 personer oppga seksuell legning som asylgrunnlag i fjor. 30 av dem fikk opphold. I 2012 søkte 23 personer asyl på bakgrunn av seksuell legning. 15 av dem fikk opphold. I 2011 fikk bare tre av de 28 som søkte asyl på det kriteriet opphold, mens seks forfulgte homofile fikk innvilget sine asylsøknader i 2010.

– Er Frp og regjeringen bekymret for et storinnrykk av lhbt-asylsøkere?
– Nei. I forhandlingene om ny asyl- og innvandringspolitikk har Frp vært oppatt av punktet som går på forfølgelse basert på religion og tilhørighet til sosial gruppe, hvor seksuell orientering er inkludert. Det punktet ønsker vi å styrke. Det er hevet over en hver tvil at mennesker i disse kategoriene blir forfulgt, trakassert, fengslet, torturert og i verste fall henrettet i enkelte land.

Keshvari mener det er Norges plikt å hjelpe mennesker som forfølges på grunn av seksuell orientering.
– Ja, så lenge det er snakk om mennesker med et reelt beskyttelsesbehov. Men man kan som kjent også utnytte behovet for beskyttelse. Derfor må vi ha gode rutiner slik at vi forhindrer misbruk av asylretten. Disse punktene bekymrer Frp i høyere grad en frykten for en strøm av asylsøkere som søker beskyttelse ved å påstå de er homofile uten å være det.

Utviklingen i blant annet Russland og Uganda, som begge har vedtatt strenge lover som rammer lhbt-befolkningen, vil med tiden føre til flere lhbt-asylsøkere. Ifølge Amnesty International har 38 afrikanske land lover som diskriminerer homofile.
– Dessverre er det en økning i land som kriminaliserer homoseksualitet, i tillegg til de landene vi har kjent til lenge – hvor det opereres med dødsstraff.

Regjeringen ønsker å legge seg tett opp til FN og EU med tanke på flyktinger og asylsøkere.
– Vi ønsker å legge oss tett opptil EUs regler, og også å følge retningslinjene fra FNs høykommissær for flyktninger, med hensyn til homofile asylsøkere. Vi ønsker at det skal gjennomføres så snart det lar seg gjøre, nettopp for å kunne gi mennesker som er reelt forfulgt den beskyttelsen i Norge som de har behov for, avslutter Mazyar Keshvari.

Les også: Sårbar på asylmottak