Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen var de første kvinnene som startet sitt eget rederi i Norge. Historien om parets liv sammen er nå blitt til teaterstykket «Rederinnene» som vises i Haugesund i april.

Med herrehatter, skjorte, slips og fotside frakker skilte Hanna Brummenæs (1864–1942) og Bertha Torgersen (1860–1954) seg ut fra mengden i Haugesund. Paret var kjent som «mannedamene» og undertegnet sakspapirer med «Herr». De drev rederiet Brummenæs og Torgersen sammen og bodde i en villa i Henrik Ibsens gate.

De var pionerkvinner, de første i Norge og Europa, og kanskje i hele verden, som stiftet og drev et rederi.
– Vi vet mye om livet deres, stormene, de dramatiske hendelsene. En del diktning blir det jo, men vi skal fortelle historien om de to spektakulære, fantastiske kvinnene som hadde så stort livsmot. De levde som en annerledes familie. For det var det de gjorde, sier Audny Chris Holsen som har regien på teaterstykket «Rederinnene» med urpremiere på Staalehuset i Haugesund torsdag 3. april.

Brummenæs og Torgersen traff hverandre på 1880-tallet, da de jobbet som butikkpiker i gruvesamfunnet Visnes på Karmøy. Allerede da var entreprenørånden tydelig. De unge kvinnene startet en liten butikk, som vokste til en stor landhandel med eget bakeri og kullhandel. Siden velstandsårene på Visnes etter hvert tok slutt, dro forretningskvinnene til Haugesund og åpnet i 1889 en manufaktur- og kolonialforretning – også den ble en suksess.

Sildedamper på auksjon
Men det var som skipsredere Brummenæs og Torgersen skulle bli kjent og husket. Kapitalen de hadde opparbeidet seg i kolonialforretningen, hadde de allerede plassert i aksjer i skipsfartsindustrien. Likevel, to kvinner i slutten av 40-årene som kjøpte en sildedamper på auksjon, var uvanlig kost i datidas Haugesund. Rederikretsens skepsis til de to pionerene var stor, men rederiet deres ble raskt Haugesunds fjerde største.

I teaterstykket «Rederinnene» spilles Brummenæs og Torgersen av to haugesundere, Nina Sele og Linn Løvvik.
– Teaterstykket vises på hovedscenen og skal handle om de store tingene som gjør at folk kan identifisere seg med den. Slik sett blir det ikke bare en skeiv historie, forteller regissør Holsen.

Selv om Brummenæs og Torgersen gikk for å være et par også i datidas Haugesund, skal det visstnok ikke ha vært et tema. Folk var mer opptatt av rykter om at de to arbeidsjernene var gjerrige og strenge. Rederne førte en stram linje, penger skulle ikke sløses. Brummenæs, som ble kalt «Brummå», skal ha holdt tirader for mannskapet om forbruket ombord i skipene. Hun var myndigere enn sin livsledsager, som skal ha holdt seg litt mer i bakgrunnen i selskapslivet og gikk tidlig hjem, mens Hanna diskuterte politikk og forretninger med mennene i røykesalongen.

Storslått kjærlighet
Nøysomme var Brummenæs og Torgersen også i privatlivet, men som bypatrioter ga de mye tilbake til samfunnet. Rederparet tok aktivt del i styre og stell i Haugesund. Brummenæs ble en av de fire nye direktørene i Haugesunds Kreditbank i 1922. Hun gjorde også politisk karriere og satt i bystyret i 25 år, først for partiet Frisinnede venstre og så for Høyre. Begge rederne var medlem av Haugesunds kvinnesaksforening og Frisinnede kvinners diskusjonsklubb.

Da Hanna Brummenæs døde i 1942, overtok Bertha Torgersen hele ansvaret for rederiet. I 1945 mistet hun det siste skipet, og det satte et punktum for driften. Etter Torgersens død i 1954 arvet nevøer og nieser over seks millioner kroner.

Historien om Hanna Brummenæs og Bertha Torgersen har lenge fascinert haugesunderne. Og gjør det fortsatt. I 2004 laget Karl Johan Paulsen dokumentarfilmen «Mannedamene», og i 2011 fikk forfatter Arne Vestby 100.000 kroner fra Fritt Ord til å skrive bok om de to skipsrederne.
– Vi vil berøre noe i hjertene til publikum, sier regissør Holsen. – Vi vil bruke lys, lyd og musikk og alle de virkemidlene vi kan for å fortelle om en storslått kjærlighet.

Rederinnene, Scenekraft og Haugesund teater, premiere 3. april, Staalehuset, Daniel Danielsens gate 55, Haugesund. Forestillinger 3.–6. april og 10.–13. april.