Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Fotokunstner Lill-Ann Chepstow-Lusty mottar hatpost på grunn av utstillingen «Ja, vi elsker frihet» som åpner på Kulturhistorisk museum i Oslo 18. mai.

For første gang i norsk historie vises en kronologisk fotoutstilling om homopolitisk arbeid og festivitas siden 70-tallet. «Pride» inngår i utstillingen «Ja, vi elsker frihet», som markerer grunnlovsjubileet i regi av Kulturhistorisk Museum og Universitetet i Oslo.

På «Pride» presenteres rettighetene vi har fått i Norge på en egen tidslinje og andre lands rettigheter på et verdenskart. Utstillingen krydres med pressehistoriske klipp.

Kulturhistorisk museum vil ha også en egen homobar der det selges alkohol på utvalgte dager. Over baren kommer det til å henge et svært fotografi av Bamseklubben tatt av fotografen C F Wesenberg, der bamsene poserer som eidsvollsmenn, i sin helt egne stil.

Helvetes engler og bamser
Bamsebildet har fått massiv oppmerksomhet i forkant av utstillingen. En oppmerksomhet som kurator og fotokunstner Lill-Ann Chepstow-Lusty synes er bra og viktig. Men stor oppmerksomhet fører gjerne med seg noe annet også.
– Jeg har fått mine første hatmeldinger, sier Chepstow-Lusty til Blikk Nett og viser fram e-poster hun har fått de siste dagene.

Det er Bamseklubbens gjenskapelse av maleriet «Eidsvold 1814» av Oscar Wergeland, malt i 1885, som har fått enkelte til å gå av skaftet.
«Dette er bare ein stor fornærmelse for det Norske folk og dets kongerike! At dei våger og slepper unna med det. Dette er litt av grunnene til at mange utlendinger syns me i Norge er noen jævla sulle-fitter som finner oss i alt av respektløs tull mot våre egne verdier. Kas signal sender me ut som eit land når slik kommer ut i media …», heter det i en av e-postene adressert til Chepstow-Lusty.

– Det var altså ikke Hells Angels eller nazistisk propaganda, som også stilles ut under «Ja, vi elsker frihet», som skapte mest bråk. Nei det er Bamseklubben. Som du skjønner er det ingen kjedelig jobb jeg har, sier Lill-Ann Chepstow-Lusty.

Foruten «Pride» byr utstillingen «Ja, vi elsker frihet» på «Frihetens arena», foredrag, debatt og performance, med ytringsfrihet som tema og «Minus fem» om de fem årene fra 1940 til 1945, da Grunnloven var satt til side. I «Den forbudte salong» får du igjen lov til å tenne en sigarett innendørs, i eget røykerom, og fotograf Marcel Leliënhof viser «Helvetes engler» om Hells Angels-miljøet i Norge.

Utstillingen er kuratert av Lill-Ann Chepstow-Lusty og numismatiker Svein Gullbekk. Leif Pareli, konservator ved Norsk folkemuseum, og Blikk har stilt sitt foto- og pressearkiv til disposisjon for «Pride».

Blikk og Parelis arkiver
I 1. mai-toget i Bergen i 1976 var Leif Pareli en av kun 20 personer som våget å gå i egen homoseksjon.
– Det var gøy, men folk gikk litt med hjertet i halsen. På den tida var homofili tabu og ble nesten aldri nevnt, sier Pareli.

– Noe helt annet enn paradene i Oslo i dag, med 10–15.000 deltakere. Det var også før 27. juni-feiringen var kommet ordentlig i gang.

Pareli var homoaktivist i studenttida i Bergen på 1970-tallet og ivrig amatørfotograf. Han har tatt vare på bildene, og i likhet med Blikk har han samarbeidet med kurator Lill-Ann Chepstow-Lusty om utstillingen «Pride».

Han har stilt sitt fotoarkiv til disposisjon og skrevet innledningstekster til utstillingen.
– Selv om vi var få som fotograferte, er bildematerialet fra den tida på en måte rikere enn i dag, nå som alle fotograferer. Jeg tok bilder da jeg reiste på konferanser, sto på stand og gikk i demonstrasjonstog. Jeg var i en offensiv fase av livet mitt, forteller Pareli.

Fotografier er ifølge Pareli viktig for å illustrere nyere historie og kan som kjent si mer enn 1000 ord.
– Så er det jo morsomt med historiske bilder også, på grunn av gjenkjennelsen. De gir også grunn til ettertanke fordi det kostet atskillig mer å være åpen homo på den tida enn det gjør i Norge i dag.

Pride, Kulturhistorisk museum, Frederiks gate 2, Oslo, åpning 18. mai. Omvisning i utstillingen «Ja, vi elsker frihet» som «Pride» er en del av, starter 18. mai kl 13. Utstillingen står til 31. desember.

Mer info:  khm.uio.no