Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Rett før Pride House åpner offisielt på Litteraturhuset fredag 21. juni kan du få en kulturell appetittvekker i 2. etasje. I duetten «Absolutt uten tittel» improviserer Steffi Lund til Hege Rimestads el-bass på et ovalt, rødt scenegulv.

Dansekunstner Steffi Lund vil med sin dresskledde karakter og sceniske alter ego sprenge forventningene til dame i dress, ’the drag king’. Musiker Hege Rimestad, kjent for sitt felespill, har byttet ut fiolinen med el-bass. Sammen vil de improvisere seg igjennom den halvtimes lange forestillingen, med publikum tett på seg rundt på det røde, ovale scenegulvet som Turid Ousland står for.

Lunds skikkelse er verken mann eller kvinne, barn eller voksen, dyr eller menneske.
– Samtidig er den alt dette, i et omskiftelig og mangetydig spill, en skikkelse som ikke kan settes i bås eller defineres. Den har dessuten en uforutsigbar, klovneaktig side, forteller Steffi Lund.

Frisone
Målet med forestillingen er ifølge Lund å skape en form for frisone, åpne opp for kontakten med de mange sidene, mulighetene og spillerommene vi alle har.
– Enhver bevegelse får mening gjennom konteksten, i dette tilfellet Europride og Pride House, sier Lund.
I «Absolutt uten tittel» får publikum være helt tett på Lund og Rimestad.
– Det blir en felles opplevelse. Publikums reaksjoner blir en viktig del av stykket, jeg vil komme fysisk tett innpå folk, sier Lund.
Dansekunstneren har arbeidet med Hege Rimestad i mange år og forteller at hun er en gave å jobbe sammen med.
– Så lidenskapelig og sanselig. Og så liker hun å være på scenen, det er det jo ikke alle musikere som gjør.
    
Ti år siden
Sist Lund hadde en helskeiv forestilling i Oslo, var under forrige Europride i 2005. Da opptrådte hun med bl.a. Lisa Dillan i stykket «Why do you sleep with girls?» som året etter også ble satt opp på kulturfestivalen Tribadenes natt i Helsinki. Lund filmet ansiktene til lesber mens de tenkte over spørsmålet ‘why do you sleep with girls’ og satte det sammen til en video.

Gjennom årenes løp har det vært noen, men ikke mange skeive stykker.
– Noen vil si at all kunst er homopolitisk hvis du er skeiv, men det synes jeg ikke. Av og til gjør jeg et skeivt prosjekt sånn som nå, men som oftest handler det om helt andre ting.

– Du opptrer ofte i dress?

– Ja, jeg liker å pynte meg i dress og føler meg hjemme i den. I «Absolutt uten tittel» går jeg for første gang inn i den dresskledde figuren, som har utviklet seg gjennom årene. Arbeidstittelen på stykket var «Jeg har aldri klart å uttale setningen ‘jeg er en kvinne’, med overbevisning.» Tittelen vi har nå er mer åpen, sånn at skikkelsen kan bli et fristed og unndra seg assosiasjoner. Vi består jo av så mange identiteter, som er i forandring og flytende. Veldig ofte spiller man på få strenger i seg selv. Det er viktig å leke, for hvis du tar det rommet at du leker kan du på en måte aldri undertrykkes helt. For meg blir det derfor politisk å leke og improvisere.

– Hva føler du deg ikke hjemme i, når du sier «Jeg har aldri klart å uttale setningen ‘jeg er en kvinne’, med overbevisning.»

– Ofte går assosiasjonene til ordet kvinne til en heterofil mor og sånn føler jeg meg jo ikke. Jeg kan føle meg som en gammel dame, og av og til som en liten gutt. Jeg bruker både ordet skeiv og lesbisk. Jeg synes det er litt anstrengt at det nesten ikke går an å bruke lesbisk lenger.

– Hvis jeg skulle tippe hvilken religion du tilhørte, om noen, ville jeg ha sagt buddhisme.

– Jeg er tiltrukket av buddhismen, og jobber jo også som yoga- og meditasjonslærer. Men jeg er ikke særlig religiøs. Jeg er god gammeldags hedning jeg. Hahaha. Men når vi først har landet her på denne jorden, så er det et poeng å være mest mulig tilstedeværende, her og nå.

– Du nærmer deg pensjonsalder for en danser, hva har du tenkt å gjøre?

– Jeg skal holde på til jeg stuper, om jeg så skal sitte i rullestol og kun kan bevege ansiktsmusklene mine. Ja, det har jeg lovet meg selv. For meg er kunsten meningen med livet. Og bevegelse kan du jobbe mye med uansett, jeg jobber ikke med klassisk dans der det er mye hopp og sprett. I fjor laget jeg faktisk et standup show om døden og alderdom, og overgangsalder og gamle dansere. Nå er det heldigvis en tendens til at flere eldre står på scenen. De har et annet register og modenhet å spille på.

– Hva ville du ha gjort i livet om du fikk en sjanse til?

– Ikke innen kunst? Da ville jeg ha vært hjerneforsker. Vi vet så lite om hjernen. Vi vet jo ikke en gang hva bevisstheten er. Det er kjempespennende for meg som jobber med meditasjon.

– Hva gleder du deg mest til under EuroPride?

– Paraden. Jeg pleier alltid å få den med meg og skal ellers få mest mulig med meg av det som skjer. Ett år hadde jeg meldt meg på et yogakurs, og på vei dit føltes det helt feil. Det var helt forferdelig. For jeg har mange gode minner fra paraden. Første gang samene gikk i paraden, første gang politiet deltok. Og ikke minst da regnbueflagget ble heist over hele Karl Johan, smiler Lund.