Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

De store Hollywood-studioene får strykkarakter av den amerikanske rettighetsorganisasjonen Glaad. Kun 17 av 102 filmer i 2013 hadde skeive roller, og de fleste lhbt-karakterene ble fremstilt på en nedsettende måte.

I rapporten «2014 Studio Responsibility Index» kommer de store filmstudioene i Hollywood svært dårlig ut. Syv studioer ble gransket nøye og de fleste av de 17 filmene som hadde skeive karakterer fremstilte dem på en støtende og nedsettende måte. Ifølge rapporten hadde ingen av filmene i 2013 skeive hovedroller og viste stereotypier og humor som var gått ut på dato. De fleste av karakterene var å se i komedier, og kun i noen minutter eller sekunder.

Toppsjef Sarah Kate Ellis i Glaad tror skildringen av lhbt-personer i Hollywood-filmene kan gjøre vondt verre. – Filmene ses av millioner av mennesker og burde reflektere hvordan samfunnet vårt ser ut, heller enn å nøre oppunder hatet og fordommer mot lhbt-personer vi altfor ofte ser verden rundt, sier Ellis i en kommentar.

Skuffende og synd
Leder i Skeive Filmer Bård Ydén er ikke overrasket over innholdet i rapporten. Ifølge Ydén er ikke Hollywood videre kjent for å tenke nytt og trå opp ukjent mark.
– Det er skuffende og synd at Hollywood ikke tør å vike fra den samme formelen i fremstillingen av lhbt-personer, som vanligvis består av latterliggjøring, billige poeng og oppbrukte vitser. Alt handler om penger, påpeker Ydén.

65 prosent av filmene med lhbt-innhold hadde homofile karakterer, mens 23,5 prosent inkluderte lesbiske, 18 prosent bifile og 12 prosent transkvinner.

Paramount Pictures og Warner Brothers fikk stryk i Glaad-rapporten. Sony Pictures var den eneste som fikk godt skussmål, for street-dance filmen «Battle of the Year» og fantasy-filmen «The Mortal Instruments: City of Bones». De fire andre, 20 Century Fox, Lionsgate, Universal Pictures og Walt Disney lå midt på treet.

Vito Russo-testen
En av kriteriene som Glaad bruker i sine rapporter er den såkalte Vito Russo-testen. Vito Russo, som var med på å stifte Glaad, er kjent for boken «The Celluloid Closet» som også dokumentarfilmen basert på boken heter. Til testen hentet Glaad inspirasjon av tegneserieskaper Alison Bechdel, som udødeliggjorde Bechdel-testen i serien «Dykes To Watch Out For». Bechdel-testen avdekker hvordan kvinner karakterer portretteres i filmer.

For å bestå Vito Russo-testen må filmen ha en karakter som tydelig er lesbisk, homofil, bifil, og/eller transperson. Karakteren må ikke bare defineres ut fra seksuell eller kjønnsorientering.
Lhbt-karakteren må være en del av plotet på en slik måte at det å ta vekk karakteren vil ha en tydelig effekt. Det vil si at den ikke kun skal skape koloritt, skildre urban autensitet, eller gi et morsomt poeng. Karakteren må ‘bety’ noe.  

Sterke indie-filmer
I Hollywood sier produsentene ifølge Glaad at de ikke får så mange manus med lhbt-karakterer, mens manusforfatterne sier produsentene ikke er interessert i materialet. Bård Ydén tror på begge versjonene.
– Manusforfattere vet at de største studioene sannsynligvis vil si nei. De går heller direkte til mindre produksjonsselskaper fremfor å kaste bort tid. Studioene tør ikke risikere en fiasko, men har derimot datterselskaper som kjøper inn indie-filmer med lhbt-karakterer i fremtredende og bærende roller, noe som vanligvis skjer ved festivaler som f.eks. Sundance, sier Ydén.

Ydén håper det vil endre seg i Hollywood, og mener vi innen tid kan glede oss over stadig økende produksjon av sterke indie-filmer.
– De har gode og varierte historier, en enorm spennvidde i beskrivelser av rollekarakterer, og hva inkludering gjelder, lysår unna det forutsigbare blockbuster-maskineriet som er Hollywood, understreker Ydén.

Lederen i Skeive Filmer oppfordrer folk til å gå oftere på filmfestivaler.
– Det er snart eneste mulighet til å se noe annet enn remakes og forutsigbarhet. Kanskje det er med på å sende et signal til Hollywood? avslutter Ydén.