Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Over 50 år etter at han ble dømt for å fotografere nakne menn, kunne John Palatinus omsider nyte berømmelse og anerkjennelse som kunstner. Det ble noen intense år med reising og utstillinger. Mandag 22. september sa kroppen stopp og John Palatinus døde 84 år gammel i Palm Springs, USA.

Mange fikk stiftet kjennskap til fotografiene til John Palatinus under EuroPride i Oslo sist sommer. Utstillingen var et resultat av nitidig arbeid av blant andre norske Atle Robin Fossdal Steffensen som møtte Palatinus for en del år siden.
– Jeg møtte John i Berlin og vi holdt kontakten siden. Det var moro å jobbe med utstillingen under EuroPride og for John selv var det stor å besøke Oslo og å stille ut i Rådhusgalleriet, sier Fossdal Steffensen til Blikk Nett.

Han fikk nyheten om dødsfallet tirsdag 23. september.
– John hadde et hjerteinfarkt for to uker siden. Kroppen orket ikke mer og han døde på vei til pleiehjemmet mandag 22. september, sier han og forteller at Palatinus var en stor inspirasjonskilde.

– Med tanke på historien hans kunne han ha endt opp som en bitter mann. Men i stedet var han en energibunt som nektet å visne bort.

Arven etter John Palatinus vil leve videre.
– Han var opptatt av kunst, kultur og menneskerettigheter og arven hans vil gå til aidsarbeidet og til kulturinstitusjoner, sier Atle Robin Fossdal Steffensen til Blikk Nett.

Les Blikks intervju med John Palatinus i forkant av utstillingen under EuroPride:

Naken Nostalgi
John Palatinus oppdaget fotografiets magi tidlig på 50-tallet mens han var utstasjonert som soldat i Frankrike. Da han kom hjem til USA, oppdaget han magasiner som Physique Pictorial, Vim og Tomorrow’s Man. Magasiner som viste trente unge menn i badebukser og med bulende muskler – homoerotisk poserende med frekke blikk mot kameraet.

Som ung homofil mann med sterke drifter i kropp og sinn, kastet han seg ivrig over sjangeren og begynte å ta bilder av kompiser og andre unge menn han traff. Fra 1955 til 1958 ble bildene hans ofte publisert i Tomorrow’s Man og en rekke andre magasiner, i tillegg til at han drev sin egen postordrebedrift. Magasinene var også en felles referanse for skaphomser, og mange begynte også å samle på fotografiene som ble trykket bladene, og som de bestilte fra postordrefirmaet hans. Til forskjell fra mange andre fotografer i samme bransje, tok Palatinus bilder under sitt eget navn.

Dømt og bøtelagt
Men dette var under McCarthy-tida i Eisenhowers USA. USA hadde på den tida hardere lover mot homofile enn både Cuba, Russland og Øst-Tyskland. Over hele landet vedtok stater lover som kriminaliserte homosex; såkalt sodomi. 29 stater innførte bestemmelser som definerte homofile som seksuelle psykopater. I en rekke delstater kunne alle former for lisenser til å drive privat virksomhet trekkes tilbake hvis det ble oppdaget at lisensinnehaveren var homoseksuell. FBI etablerte et nasjonalt register med fingeravtrykk basert på «moralske arrestasjoner».

USA hadde også en lov fra 1873 som forbød distribusjon av «pornografisk materiale», en lov politiet gjerne brukte i en paranoid og homofobisk McCarthy-tid. 29. januar 1959 raidet politiet leiligheten og studioet til John Palatinus i West 13th Street i Greenwich Village der han tok nakenbilder av menn.
– Agenter fra US Postal Service og New York City Police konfiskerte alt utstyret mitt, adresselister til kunder, fotografier og negativer. Både jeg og partneren min den gang, pluss flere ansatte i fotobutikkene hvor jeg printet ut bilder, ble arrestert.

Et år senere ble han dømt for å distribuere pornografi, fikk en klekkelig bot, men slapp fengselsstraff. I retten sa dommeren: «En dag vil nok disse bildene bli vurdert som kunst. Men per i dag er de pornografi.»

Med på Stonewall-opprøret
Dommen gjorde ikke Palatinus til noen homoaktivist, men tilfeldigheter gjorde at han likevel deltok i Stonewall-opprøret som startet natt til 27. juni i 1969. Stonewall Inn var en bar for lesber, homser, dragdronninger og transpersoner og lå midt i «homogettoen» i Greenwich Village. Razziaer var dagligdagse. Politiet stilte med lokkeduer som tilbød sex i barer og på sjekkesteder. De som slukte agnet, ble arrestert, hundre personer hver eneste uke i 1966 – og det bare i New York. For homofile var The Big Apple en politistat.

Da opprøret til slutt kom, skyldtes det én razzia for mye. Mange år med oppdemmet raseri flommet over da Stonewall Inn ble raidet for andre gang på under én uke. I løpet av de neste timene var gateslaget i full gang. Skeive fra hele byen strømmet til Greenwich Village for å yte sin skjerv til opprøret. John Palatinus var en av dem.
– Jeg kom dit det siste døgnet. Biler lå veltet, noen av dem brant og folk løp opp og ned gata utenfor Stonewall Inn og laget bråk, sier Palatinus, som den gangen var 40 år og syntes det hele var ganske skremmende.

– Jeg hadde jo aldri sett homoer oppføre seg slik før. Dette var første gang homofile slo tilbake og sto opp for seg selv, men jeg var egentlig bare redd mens det foregikk. Opptøyene har likevel har satt seg i kroppen og minnet, sier Palatinus, som mener homoverdenen har mye å takke Stonewall-opprørerne for.

I 1999 erklærte amerikanske myndigheter Stonewall Inn som et nasjonalhistorisk viktig landemerke, og baren fikk et offisielt skilt utenfor døren.

Reddet av samlere
John Palatinus besøker EuroPride i Oslo i juni, og med seg har han en stor samling fotografier fra sin egen storhetstid på 1950- og 60-tallet.
– Jeg er veldig glad og ikke minst stolt over å få lov til å stille ut i Rådhusgalleriet. Det i seg selv er en sterk kontrast til hva jeg opplevde i USA i 1959. Norge står for meg som et fritt og liberalt land, og det er en ære å få lov til å komme.

Utstillingen «Tomorrow’s Man» består av bilder han tok for magasinene Physique Pictorial og Tomorrow’s Man, bilder som opprinnelig var konfiskert av myndighetene, og som Palatinus ikke har sett siden.
– Men internett er en fantastisk oppfinnelse, sier Palatinus og gløder på telefonen fra New York.

Det har seg slik at den nå aldrende fotografen, eller pornografen om du spør myndighetene i USA, opparbeidet seg en stor fanskare på grunn av bildene han tok den gangen.
– Det finnes folk som har samlet på bildene mine i alle de årene etter 1959. En av dem tok kontakt med meg, Alan Harmon, og vi har holdt kontakt siden. Harmon blir faktisk med til Oslo og EuroPride slik at han også får oppleve denne historiske begivenheten. Takket være slike som han, ble bildene mine reddet og kan nå stilles ut.

Kopiert og plagiert
Som homo- og stilikonet Tom of Finland opplever også John Palatinus å bli kopiert av moteindustrien.
– Jeg velger å ta det som et kompliment når jeg ser moteserier hvor bildene helt klart er inspirert av arbeidene mine, selv om det er nyanser ute og går, sier Palatinus som ble kjent for sin karakteristiske bruk av lys og rene, minimale bakgrunner.

– Jeg har også opplevd å bli plagiert. Det synes jeg er trist. Men at jeg kan inspirere nye fotografer, synes jeg er topp.

Selv om han nå nyter sin nyvunne berømmelse og anerkjennelse, er det likevel et skår i gleden. Dommen han fikk i 1960 henger fortsatt ved hans gode navn og rykte, og det er startet en kampanje for å få den 54 år gamle dommen opphevet.
– Jeg setter stor pris på det engasjementet vennene mine viser med denne kampanjen. Det hadde vært stort om jeg ble renvasket. Nå skal jeg stille ut bildene mine i samme hus hvor Nobels fredspris deles ut. Kanskje vil det ha en symboleffekt?