Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Onsdag 26. november inviterte regjeringen til møte om hatefulle ytringer. – Vi har et samfunn som legitimerer diskriminering, undertrykkelse og trakassering, sier likestillingsombud Sunniva Ørstavik.

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme inneholder flere tiltak mot hatytringer. I arbeidet med oppfølging av handlingsplanen, inviterte statsminister Erna Solberg (H) og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (FrP) representanter fra ulike organisasjoner til et møte for å høre om deres erfaringer med hatytringer, og få innspill til hvordan regjeringen kan jobbe videre for å forhindre dette.

Møtet i dag markerte også at det er det 72 år siden den største deportasjonen av jøder fra Norge fant sted. 302 jødiske menn, 188 jødiske kvinner og 32 jødiske barn ble overlevert til tyskerne på Oslo havn og transporten gikk med DS «Donau» 26. november 1942 til Stettin hvor fangene ble beordret over i togvogner, med ankomst Auschwitz, Polen kvelden 1. desember 1942.

Statsminister Erna Solberg startet selv møtet med å snakke om hendelsen i 1942.
– Disse deportasjonene skjedde ikke i et vakuum, sa Solberg og minnet om at jødene ble utsatt for hatefulle ytringer, trakassering og umenneskeliggjøring i lang tid før selve Holocaust fant sted.

– Det som skjedde for 72 år siden viser hva trakassering og hatefulle ytringer kan føre til i ytterste konsekvens, sa Solberg i sin innledning.

Defensiv holdning
Hatefulle ytringer rammer mange og de rammer hardt. Kvinnelige samfunnsdebattanter blir kalt jævla hore. Muslimer sammenliknes med rotter og søppel. Funksjonshemmede er kostnadsbomber som ikke har livets rett, og jøde og homo er vanlige skjellsord i norske skolegårder.

Møtet ble satt i stand etter en oppfordring fra Likestillings- og inkluderingsombudet, som i sum representerer 14 organisasjoner som alle vet hva det vil si å oppleve hatefulle ytringer. Det ble også fortalt gjennom personlige historier på dagens møte.

LDO mener myndighetenes defensive holdning i arbeidet mot hatefulle ytringer og netthets er direkte farlig. Regjeringens svar var lenge at trollet sprekker i solen. Det ble motbevist av Ervin Kohn, leder og forstander for Det Mosaiske Trossamfund Oslo, som i sin innledning sa:
– Nettroll sprekker ikke i sola. De blir brune. Jo mer de soler seg, dess brunere blir de – og brun er ikke en god politisk farge.

Stolt av Skeiv Ungdom
LLH-leder Bård Nylund ga i sin innledning en rekke grove eksempler på hat, trusler og ren trakassering han har mottatt i sin tid som leder. Nylund leste uten filter opp drapstrusler og sjikanerende meldinger han har mottatt på epost og telefon.
– Det som motiverer meg og som gjør at jeg mener dette er et viktig arbeid er alle de tilbakemeldingene LLH får fra folk som opplever å få livene sine forringet på grunn av hatefulle ytringer – og som gjerne opplever det daglig, på jobb eller i skolen. Det er noe jeg kjenner meg igjen i fordi jeg opplever det selv, sier Nylund til Blikk Nett etter møtet.

– Det er åpenbart noe man må forvente som samfunnsdebattant og leder, men man skal da kunne delta i den offentlige debatten uten å måtte oppleve drapstrusler.

– Hva forventer du fra regjeringen etter dette møtet?
– Vi er avhengig av å få på plass god og robust forskning slik at vi forstår hva hatefulle ytringer er, hvem som driver med det, hvor det foregår og hvem som utsettes for dette. Når vi vet det kan vi komme opp med tiltak. Vi er avhengig av at de som opplever slikt i sitt daglige liv bidrar med sine erfaringer. I tillegg må jeg si at jeg er stolt over Skeiv Ungdom og leder Line Halvorsrud som på møtet sa at det handler om å gjøre noe med årsak i stedet for å drive symptombehandling. Som LLH-leder er jeg stolt av å ha en ungdomsorganisasjon som Skeiv Ungdom som er så tydelige, sier Nylund til Blikk Nett.

Skeiv Ungdom-leder Line Halvorsrud er også fornøyd med dagens møte.
– Det har vært et oppløftende møte og jeg ble selv overrasket over hvor positiv stemning det var. Det kan fort bli slik at man i minoritetssamlinger helst fronter sin egen gruppe, men da bommer man på målet.

Halvorsrud mener veien videre må ha en faglig forankring.
– Jeg møter ofte unge skeive som sier at det ikke plager dem når noen sier «jævla homo.» Det er så internalisert. Derfor er det viktig med fagkunnskap i dette arbeidet, sier Line Halvorsrud til Blikk Nett.

Forpliktende møte
Likestillingsombud Sunniva Ørstavik var på forhånd klar på at politikerne har sviktet på dette feltet. Likevel er hun optimist etter møtet med regjeringen og alle organisasjonene som var invitert.
– Jeg håper dette møtet er et uttrykk for et sceneskifte. Hovedtema i dag har vært hatefulle ytringer, men det store temaet er jo at vi har et samfunn som legitimerer diskriminering, undertrykkelse og trakassering av store grupper som representerer ulike minoriteter, sier Ørstavik til Blikk Nett.

– Hvorfor er det så vanskelig å få bukt med dette?
– Jeg tror det stopper opp fordi det er et vanskelig minefelt. Men det er også på grunn av en manglende vilje til å ta inn over seg at likestillingslandet Norge oppleves som tøft for veldig mange, sier Ørstavik og legger til at hun har store forventinger til statsminister Erna Solberg.

– I dag har hun åpnet sitt eget hjem for alle organisasjonene og ikke minst dere i pressen. Det betyr at hun er klar for å bli sett. Statsministeren har fått en rekke konkrete forslag servert i dag. Det forplikter og LDO skal bidra med vårt i dette arbeidet, avslutter Sunniva Ørstavik.