Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Blikks nye redaktør mener alle har en fengende historie å fortelle. Helle Aasand vil slå et slag for hverdagshistorien utenfor Ring 3.

Helle Aasand (47) er utdannet journalist og fotograf ved University of Southern Mississippi og har lang og allsidig presseerfaring fra både USA og Norge. Vinterfrisk og med et åpent blikk suser Blikks nye ansvarlige redaktør inn i redaksjonslokalene i Youngs gate i Oslo.

Aasand virker vennlig, men bestemt og stødig. Hun lover ikke de store omveltningene i den redaksjonelle linja med det første. Men hun har allerede bestemt seg for at Blikk skal fortelle flere hverdagshistorier, og ikke bare fra de som bor innenfor Ring 3 i Oslo. Hun vil ha historier som også den 16-årige gutten på bygda som tror han er dønn alene i verden, kan kjenne seg igjen i.
– Blikk skal nå ut til distriktet, nå ut til flere. Vi skal få med oss hva som skjer i alle de store byene, sånn at folk føler seg mer inkludert, sier Aasand, som selv har vært åpen «bestandig».

– Jeg plundret litt med tankene som 14–15-åring, klarte ikke helt å akseptere at jeg var lesbisk. Men da jeg kom ut overfor vennene mine, sa de bare «Å ja», forteller Aasand.

Hun har de siste tolv årene jobbet i Stavanger og har dermed sett Blikk utenfra. Samtidig er hun ydmyk. Hun skal tross alt overta ansvaret etter Lillian Jensen og Erna Bøyum for et magasin som har eksistert i 24 år og Blikk Nett som har vært på lufta i ti år.

1. mars er hun på plass i redaktørstolen, og aprilnummeret blir den første utgaven under hennes ledelse.
– Jeg er veldig spent. Det er store sko som skal fylles. De overlater deres baby til meg nå.

En jobb å brenne for
Selv har Aasand etterlatt sin egen baby i Stavanger. I 2009 startet hun Gatemagasinet ASFALT, som skal fremme engasjement og selvhjelp for mennesker med rusproblemer. Der opplevde hun at mennesker fikk verdigheten tilbake.
– Vi trodde det kun var pengene som ville gi selgerne noe. Men de løftet blikket, rettet ryggen og fikk kontakt med mannen i gata. Jeg så hvor mye det vil si å ha en jobb og å føle tilhørighet. Å ha en grunn til å stå der, møte kundene og se dem i øynene. Selgerne forteller selv hvor mye dette har betydd for dem. Nå føler jeg at jeg har bidratt til å endre manges liv, og det er enormt stort, sier Aasand.

– Alle mennesker har drømmer og håp. Alle er like mye verdt. Og alle har en interessant historie.

Om det ikke var med lett hjerte hun forlot Stavanger og ASFALT, så har hun i Blikk igjen funnet en jobb hun kan brenne for. En viktig grunn til at hun takket ja til jobben.

– Hva slags sjef får Blikk?
– Jeg tror at de som jeg har vært leder for, vil si at jeg er veldig streng. Jeg har en flat lederstil, men jeg stiller veldig høye krav til kvalitet. Det har hendt at folk har måttet gjøre en jobb både to og tre ganger fordi resultatet ikke har vært bra nok. Hvis språket er dårlig og artikkelen har mange skrivefeil, reflekterer det også sannferdigheten. For at du skal kunne stole på at det som står der er riktig, bør det ikke være masse slurv, slår Aasand fast.

Leser med rødpenn
Heller ikke andre medier unnslipper Aasands rødpenn.
– Hvis jeg ser en feil, må jeg rette på den for å komme meg videre i saken. Ellers irriterer jeg meg bare, sier Aasand og føyer til at hun er perfeksjonist inntil det «sykelige».
– Men jeg ser jo ikke mine egne feil da, vet du, sier hun med et lurt blikk.

– Du har jobbet både som pressefotograf og journalist i mange år, hva er du best til?
– Fotografering. Men styrken min er å komme opp med ideer og vinklinger til saker og å gjøre en sak lett og god å lese. Redigere er noe av det jeg liker best å gjøre. Kutte ut utenomsnakk og spisse saker.

Helle Aasand føler seg privilegert over å ha fått fly høyt og lavt i yrket sitt, over å ha opplevd mye forskjellig. Et av morsomste minnene hun har fra journalistjobben i USA, er flyturen med orkanjegerne.
– Hurricane hunters er en egen skvadron som flyr inn og ut av øyet av orkanen og slipper ned sonder. Jeg fløy sammen med dem i et Hercules-fly. Det var kraftige saker!

Hun har ikke bare sett orkanene fra innsiden, men også USA, på en måte som selv ikke mange amerikanere har gjort.
– Jeg har snakket med de rikeste av de rikeste og de fattigste av de fattigste. Alle har en historie å fortelle, påpeker hun.

Fokkeslask på hugget
Flyttelasset fra Stavanger til Torshov i Oslo kom 1. februar. Til tross for at Aasand har bodd åtte år i USA, føler hun seg likevel som en «bonde i byen». Hun har ikke bodd i Oslo siden hun gikk på forsøksgymnas som 17–18-åring. Med seg fra oljebyen i vest har den nye Blikk-redaktøren dvergschnauzeren Rufus (10). Hun innrømmer glatt at han liker bedre å gå på tur enn eieren.

Aasands store lidenskap utenfor redaksjonen er seiling – og spesielt regatta. Hun skjønner ikke hva folk skal med kurs i «mindfulness» når de kan være ute på sjøen og konsentrere seg fullt og helt om én oppgave. Dét er tilstedeværelse, mener hun.
– Som fokkeslask i teamet er det jeg som trimmer seilene. Jeg må være kjapp med å dra inn og trimme, og kjapp med å komme opp på rekka etterpå. Jeg må være veldig til stede, hundre prosent. Jeg må være på hugget. Jeg sitter ikke i ro, selv om det kan se sånn ut. Etter å ha seilt regatta er jeg mentalt og fysisk sliten på en god måte. Mens jeg er på båten er det umulig å tenke på noe annet enn seiling. Men for all del, det er hyggelig med koseturer også, der ikke hvert sekund teller, men der du lar vinden ta deg dit du vil.