Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Det startet som en idé i 2012 og i løpet av få år har Skeivt arkiv samlet inn skeiv historie som ellers ville gått i glemmeboken. Onsdag 15. april var det offisiell åpning av arkivet i Bergen.

Åpningen av Skeivt arkiv gikk av stabelen på Universitetet i Bergen og prominente gjester som riksarkivar Inga Bolstad, rektor ved Universitetet i Bergen Dag Rune Olsen og fylkesarkivar i Hordaland Anne Aune var blant de som kastet glans over åpningen.

Æresgjesten var selvsagt Norges homodronning Kim Friele, som i anledning stemmerettsjubileet i juni 2013 erklærte at Skeivt arkiv skulle få hennes omfattende arkivmateriale. Frieles arkiv inneholder alt fra styremøtereferater fra DNF-48 helt tilbake til 1952/53 og hele veien oppover. Hun har også samlet magasiner, som Supergutt, Løvetann, Fritt Fram og Blikk fram til 2006.

Kim Friele serverte et kåseri som tok for seg deler av hennes historie som aktivist, fra famlende forsøk på å finne likesinnede i Oslo til en skjellsettende heisatur til København og Admiralen Kro på begynnelsen av 60-tallet.
– Det var som å komme hjem. Det var lunt og trygt, sa Friele og la til,
– Men jeg måtte fnise da jeg så to menn danse sammen. Det var jeg ikke vant til.

Forsømt historie
Det var etnolog og kulturviter Tone Hellesund som da hun begynte å arbeide som førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen i 2012, lanserte ideen om Skeivt arkiv.

Skeiv norsk historie har vært et særlig forsømt område innen kulturminnevern og forskning, i motsetning til andre land hvor egne arkiver samler inn, bevarer og formidler historisk materiale som kan kaste lys over den skeive historien. I Canada har man for eksempel CLGA Canadian Lesbian & Gay Arhives. Det norske arkivet vil være et utvidet arkiv med digital informasjon og materiale, fra magasiner, tidsskrifter til videointervjuer og oversikt over rettsmateriale.

Skeivt arkiv har som mål å bevare forskning og historie om homofili, på lik linje med andre minoritetsgrupper, som samer, kvener, romfolket og innvandrere – og arkivet vil være til nytte for både forskere, studenter og allmennheten.

Sterke historier
For norsk lhbt-bevegelse er det ekstra viktig at historien blir tatt vare på. LLH-leder Bård Nylund hadde tatt turen til Bergen for å delta på åpningen.
– Det er utrolig viktig å få dokumentert og arkivert den skeive historien i Norge. Det som skiller Skeivt arkiv fra andre minoritetsarkiv er at de andre minoritetsgruppene har hørt sin egen historie blitt fortalt av foreldre og besteforeldre, og de har en intern stolthet knyttet til egen historie. For lhbt-personer er historien annerledes, sier Nylund til Blikk Nett.

Nylund har gledet seg til lanseringen av nettsidene til Skeivt arkiv. Nettsidene vil være et utstillingsvindu hvor allmennheten får tilgang til arkivmateriale.
– Jeg gleder meg til å bytte ut trash-tv på kveldstid og heller gå inn på Skeivt arkivs nettsider for å se intervjuer med homoaktivister og pionerer, samt lese Kim Frieles gamle avisinnlegg og ellers surfe rundt og bli kjent med vår egen historie.

Nettsidene skal også fungere som en ressurs for journalister og studenter, som kan benytte seg av verdifull informasjon og ikke minst få et innblikk i norsk rettighetskamp, fra antidiskriminering til felles ekteskapslov.
– For meg var det sterkt å se videointervju med hiv-ekspert Calle Almedal som forteller om et møte som fant sted på utestedet Meteropol i Oslo i 1983 hvor tema var hiv og aids. Det var det første møtet i sitt slag i Norge og det er utrolig sterkt å se, sier Nylund og legger til,
– Opprettelsen av Skeivt arkiv er noe av det aller viktigste som har skjedd i homobevegelsen de siste årene.

Må sikres varig drift
Arkivet har fått 100 000 kroner i støtte fra Fritt Ord. Kulturrådet fulgte så opp med 400 000 kroner. Men like fullt er arkivet fortsatt et prosjekt.

Da stortingsrepresentant Rigmor Aasrud (A) stilte skriftlig spørsmål til kulturminister Thorhild Widvey (H) i januar i år om hvorfor ikke Skeivt arkiv er nevnt i statsbudsjettet for 2015, var svaret at arkivet må finansieres av Universitetet i Bergen (UiB). Siden Skeivt arkiv er igangsatt av UiB, som får årlige driftsbevilgninger over statsbudsjettet, må ifølge kulturministeren «også UiB ta stilling til den videre driftsfinansieringen av prosjektet.»

Widweys statssekretær, Bjørgulv Vinje Borgundvaag, sendte en videohilsen til Skeivt arkivs åpningsarrangement – uten at det lå noen løfter om midler i den.
– Jeg synes det er skammelig at det offentlige ikke tar ansvaret for at lhbt-historien blir ivaretatt på en grundig måte. Spesielt så lenge man gjør det med alle mulige andre minoriteter som har sine egne arkiver, museer og ressurssentre. Det er helt avgjørende at Skeivt arkiv sikres varig drift, sier Bård Nylund, leder i LLH.

Skeivt arkivs prosjektleder, Runar Jordåen, synes det er hyggelig at Widweys statssekretær tok seg tid til å sende en hilsen til åpningen.
– Nå sa jo Bjørgulv Vinje Borgundvaag i sin hilsen at han mener Skeivt arkiv er viktig og dét er et fint signal. Han har også uttalt at han ønsker en videre dialog med Skeivt arkiv, så da håper jeg regjeringen mener alvor og gir oss de ressursene vi trenger, sier Jordåen til Blikk Nett.

Nettsiden til Skeivt arkiv er nå oppe og går og blir oppdatert fortløpende. Blant annet har Skeivt arkiv laget sitt eget Skeivopedia – et oppslagsverk over skeive ord, begreper, personer, hendelser og organisasjoner.
– Det er flere og flere arkiver som satser på nettsider etter hvert. Det er en fin måte å formidle arkivmateriale på. For Skeivt arkiv er Skeivopedia en viktig satsing og vi har som mål at det skal bli et skeivt nettleksikon. Foreløpig er det 80 artikler tilgjengelig, men det skal bli langt over tusen i løpet av noen år.

Mer info: skeivtarkiv.no