Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

HivNorge går fullt inn for PrEP og inviterer homo-Norge til debatt om den hivforebyggende medisinen. Helseutvalget og LLH stiller seg foreløpig avventende til PrEP. PrEP er forebyggende medisin som skal hindre hivinfeksjon hos hivnegative. PrEP står for Pre-exposure prophylaxis, hvor profylaktisk betyr forebyggende behandling. Den eneste godkjente PrEP-pillen heter Truvada og må tas hver dag for å få den ønskede effekten. USA har tatt i bruk PrEP i hivforebygging, mens medisinen ikke er innført i Europa. Verdens helseorganisasjon (WHO) anbefaler mer bruk av behandling for å forebygge hivsmitte. Nasjonale helsemyndigheter skal nå utrede konsekvensene av WHOs anbefaling for Norge. Det gjelder også PrEP, og det er satt av penger i statsbudsjettet til utredningsarbeidet.

HivNorge går fullt inn for PrEP og ønsker en bred diskusjon i homomiljøet. På et PrEP-seminar i forrige uke inviterte HivNorge til en gjennomgang av forskning på feltet.
– PrEP er et nytt forebyggende verktøy som vi må ta i bruk og heller justere bruken av underveis, når vi har mer kunnskap. På forskningsprosjekter der man har brukt PrEP ser man en drastisk nedgang i nysmitte samtidig som kondombruken ikke går ned, sier styreleder Leif-Ove Hansen i HivNorge.

Et argument mot PrEP er at folk vil droppe kondomet og at seksuelt overførbare sykdommer som syfilis dermed kommer til å bre om seg.

– Hvilken effekt tror du PrEP-bruk vil ha for yngre generasjoners kondombruk?
– Det er veldig vanskelig å forutsi. Men adferdsmønstre forandrer seg jo stadig. Jeg tror de som kommer til å bruke PrEP, er de som definerer seg selv i risikogruppen for å få hiv, sier Hansen.

Redusert risiko
Ifølge Centers for Decease Control and Prevention (CDC) i USA viser iPrex-studien (2010) at homofile og bifile menn som fikk PrEP hadde 44 prosent mindre sannsynlighet for å bli hivsmittet enn de som hadde fått placebo. Risikoen for å bli hivinfisert ble redusert med 92 prosent for høyrisikogrupper som brukte PrEP konsistent. Studien startet i 2007 og ble utført i Peru, Ecuador, Brasil, Sør-Afrika, Thailand og USA.

PROUD er en engelsk studie som startet i 2012, der deltakerne var menn som har sex med menn. Forskningsresultatene som ble publisert i februar i år viser at risikoen for å bli hivsmittet ble redusert med 86 prosent blant menn som fikk PrEP på helseklinikker.

PROUD-studien viser også at kondombruken blant deltagerne ikke nødvendigvis ble redusert. PrEP inngikk i allerede eksisterende risikoreduserende strategier. Det var ikke noen forskjell på forekomst av andre seksuelt overførbare infeksjoner (SOI) blant menn som gikk på PrEP og de som ikke gikk på PrEP.

– Forstår du skepsisen enkelte har mot PrEP?
– Det forstår jeg godt. Men det må være en prinsipiell sak å si at man ønsker å ta i bruk alle virkemidler for å forebygge hiv. Utfordringen med PrEP er at man tror at folk kommer til å leve enda friere seksuelt, sier Hansen.

Ifølge masterstudent i litteratur Andreas Breivik, som også holdt et innlegg på seminaret, er skepsisen mot PrEP ofte moralsk begrunnet. Breivik har bodd i USA og mener at det er på tide å anerkjenne at PrEP kan være en måte å ta ansvar på.

– Det er et ansvar som innebærer en erkjennelse av at kondomer ikke brukes ofte nok og ikke er noen garanti mot hivsmitte, sier Breivik.

Se på konsekvenser
Helseutvalget er mer avventende enn HivNorge og Breivik og vil se mer utførlig på konsekvenser av PrEP-bruk før de konkluderer.

– Det handler ikke om ja eller nei, men hvordan. Vi må skaffe oss oversikt og se på mulige konsekvenser det å iverksette PrEP vil føre med seg. Både på individnivå og på populasjonsnivå, sier kommunikasjonsrådgiver Aksel Overskott i Helseutvalget.

Ifølge Overskott er et av problemene med studiene som foreløpig er gjort, at de ikke kan si noe om hva som gir ønsket effekt.
– Forsøkspersonene deltar i et omfattende program hvor oppfordring til økt kondombruk og hyppig testing, bevisstgjøring rundt egen adferd og PrEP-medisinering inngår. Det kan altså være kombinasjonen av disse som fungerer, og ikke bare medisinene alene. Av den grunn kan ikke forskerne og legemiddelprodusentene som arbeider med PrEP gi ut medisiner som beskyttelse alene, men kun som en del av det som WHO omtaler som en comprehensive HIV prevention package, forklarer Overskott.

Helseutvalget mener at det finnes en mindre gruppe menn som har sex med menn som har en betydelig høyere risiko for å bli smittet enn den øvrige befolkningen.
– Disse har et høyt antall sexpartnere, lite eller ingen kondombruk og høyt forbruk av alkohol og andre rusmidler. Erfaringer tilsier at mennesker i denne gruppen ofte kan ha problemer med å ta medisinene til riktige tider. Dette kan føre til at PrEP gir en falsk trygghet, da disse medisinene fungerer best om man klarer å ta dem som anbefalt. En betydelig andel klarer det ikke, og man kan spørre seg om PrEP blir et kostbart virkemiddel for de «flinkeste i klasssen» og ikke for de som har høyest risiko, sier Overskott.

Vil ikke forskuttere
Heller ikke LLH har bestemt seg for om PrEP er fremtiden.
– For oss er det viktig å ha et godt kunnskapsgrunnlag for å ta en beslutning. Per dags dato har vi ingen konkret holdning til innføring av PrEP i Norge, sier LLH-leder Bård Nylund.

LLH har hatt et møte om PrEP med både HivNorge og Helseutvalget tilstede. Akkurat når Landsstyremøtet skal diskutere den forebyggende hivmedisinen videre vil ikke Nylund forskuttere, men medlemmer i Sentralstyret har fått i oppgave å sette seg ekstra inn i temaet.