Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Flertallet hjemme i Kabelvåg heier på den lesbiske soknepresten Kristine Sandmæl. Men de negative reaksjonene sårer henne. Hun håper debattklimaet i kirken kan bli mer saklig mot Kirkemøtet i 2017. Sokneprest Kristine Sandmæl (45) i Sør-Hålogaland bispedømme sitter i styret for Åpen folkekirke som i ni av 11 bispedømmer stiller med egne lister til kirkevalget 13. og 14. september. Sandmæl jobber i Lofot-soknene Vågan, Henningsvær, Gimsøy og Strauman og er den første åpne lesbiske presten som er blitt nominert til biskop. Hun nådde ikke frem til finaleheatet i utvelgelse av ny biskop denne gangen.
– Det er en ære å ha blitt spurt. Nominasjonen er viktig og et flott og positivt signal, sier Sandmæl.

Tilspisset
Soknepresten mener debatten om kirkelig vigsel av likekjønnede har tilspisset seg den siste tiden, nå når det nærmer seg kirkevalget. Ifølge Sandmæl er det mange følelser i sving på begge sider når vigsel diskuteres.  
– Kirken mangler en god debattkultur på dette temaet. Åpne homofile og lesbiske prester opplever det krevende å være oppe til debatt. Mange på den konservative fløyen tenker ikke alltid over at det handler om menneskers liv. Jeg har lest en del debattinnlegg den siste tiden der konservative hevder de diskrimineres på grunn av deres holdninger. Kanskje de bør lære seg forskjellen mellom det å møte motstand for ting de mener og motstand på grunn av den de er, påpeker Sandmæl.

Sandmæl håper at Kirkemøtet i 2017 vipper over til å få flertall for likekjønnet vigsel i kirken.
– Jeg håper da at folk ikke kommer til å synes at kirken er splittet. Jeg håper at vi kan leve sammen med ulike ståsteder og praksiser uten å rakke ned på hverandre.  

– Er du åpen for presters reservasjon mot vigsel av likekjønnede?
– Det er en tradisjon i kirken for at prester kan reservere seg mot å vie fraskilte. Jeg synes ikke nødvendigvis det er en ønskelig eller ideell ordning, men den kan fungere. Kanskje det er den eneste veien å gå for å få kirkelig vigsel av likekjønnede . Av og til må man være pragmatiker.

Vekslende krefter
Sør-Hålogaland bispedømme er sammensatt av både liberale og konservative krefter.
– Bispedømmerådet er liberalt og har flertall for at homofile og lesbiske kan få gifte seg i kirka. Bispedømmet er radikalt, samtidig som store områder er konservative.

Selv har Sandmæl også følt negative reaksjoner fra omgivelsene på kroppen.
– Hjemme i Kabelvåg synes noen det er på sin plass å fortelle meg at jeg havner i helvete eller at jeg bør helbredes. Selv om det er ytterst få, er det utrolig sårende og slitsomt å forholde seg til. Men de aller fleste her heier på meg.

Soknepresten har aldri vært redd, som noen av hennes kolleger.

– Men jeg må si at jeg er skremt av at vikarprest Hanne Marie Pedersen-Eriksen i Sarpsborg ble slått i ansiktet av en fremmed person. Jeg håper det er et enkelttilfelle og ikke sier noen om hvordan situasjonen egentlig er.

Gikk stille i dørene
I rundt ti år har Kristine Sandmæl vært med på å organisere internasjonale nettverkssamlinger for lesbiske og homofile prester. Av de rundt 20 norske prestene som har deltatt på samlingene er ikke alle åpne på jobb.
– Det er jo ulike årsaker til at folk ikke er åpne, mange av dem private, men hvis du ønsker en karriere i kirken, må du i dag i stor grad legge bånd på privatlivet. Det er for slitsomt.

– Hva skal til for at flere prester står åpent frem som homofil eller lesbisk?
– Fra kirkens side at man kan være sikker på å søke jobb uten å bli diskriminert. Mulighetene for jobb bør også bli bedre. Det er i dag begrenset i hvilke bispedømmer man kan få jobb, dersom man er åpen og lever i et samliv. Forutsigbarhet for studenter er dessuten viktig, at man faktisk kommer til å bli ordinert.

– Har du i din karriere vært åpen hele tiden eller noen ganger gått på kompromiss med deg selv?
– Til å begynne med gikk jeg på kompromiss med meg selv, men gradvis tenkte jeg at hvorfor i all verden skal jeg gjøre det? Til å begynne med gikk jeg stille i dørene. Jeg jobbet diskré i fagforening og i kirkedemokratiet, hvor jeg kunne fremme homofilisaken i kirken. I det siste har jeg stått mer på barrikadene.

I forbindelse med nominasjonen til biskop havnet Kristine Sandmæl på forsiden av Vårt Lånd: «Lesbisk prest kan bli biskop». Dét hadde hun håpet å slippe.
– Jeg ble fratatt privatlivet mitt på en lite hyggelig måte. Jeg synes selv at jeg skal få bestemme hvem jeg vil fortelle det til. Plutselig vet folk som jeg ikke kjenner engang noe om privatlivet mitt. Men det er vel sånt som følger med å være den første åpne homofile presten som er blitt nominert til biskop. Mange i kirken sier også at det har betydd mye for dem at jeg er blitt nominert. Det er tankevekkende, avslutter Sandmæl.