Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Oslo/Fusion i samarbeid med Den Norske Helsingforskomité og LLH retter søkelyset på situasjonen for lhbt-personer i Øst-Europa og land som grenser til Europa.

Et utvalg av filmer og diskusjoner vil lede publikum gjennom historier hvor menneskerettigheter blir utfordret, så vel som aktivisme som finner sted i land som Russland, Tyrkia, Litauen og Ukraina, i tillegg til flere andre.
I panelet Talk where you can’t talk utforsker man på hvilke måter aktivister i lhbt-miljøene kan bruke filmfestivaler og andre kulturarrangementer som en plattform for å utrykke seg og styrke samhold. Hva kan man oppnå på slike arrangementer, særlig da gjennom filmvisninger, som andre offentlige arrangementer ikke kan? Hvilke taktiske midler bruker autoriter og hatgrupper mot slike arrangementer? Og på hvilke måter kan internasjonale festivaler, organisasjoner, kulturelle institusjoner og individer støtte de som kjemper for frihet og like rettigheter?

Den stadig svekkede situasjonen for lhbt-personer i Øst-Europa og EUs naboland har fått mye internasjonal oppmerksomhet de siste årene. Innførsel av, og forslag om forbud mot såkalt «propaganda for ikke-tradisjonelle seksuelle relasjoner» har inspirert internasjonale kampanjer fra både organisasjoner og individer. Bilder fra angrep på offentlige arrangementer har gått verden rundt. Debatter har blitt organisert, og filmer produsert og vist for fullsatte kino- og konferansesaler. Og mens offentlig forfølgelse av lhbt-personer øker, fortsetter hatgrupper og individer å rette sitt sinne mot disse personene og deres arrangement. Homofobi blant vanlige innbyggere øker, hvilket gjør aktivisme til en mer brennende nødvendighet enn på lenge.

Lhbt-miljøets strategier og initiativer forandrer seg kontinuerlig, og må tilpasse seg de truslene og utfordringene de utsettes for. Til tross for forandringer har organisering av kulturelle festivaler og begivenheter vært en konstant måte for protester og aktivisme. Oslo/Fusion ønsker å gjøre sitt 25-års jubileum til en plattform for å diskutere viktigheten av film og kultur innen menneskerettighetsbevegelsen.

I panelet sitter Bilge Taş, leder for Pink Life QueerFest i Ankara og har erfaring fra mangfoldige festivaler. For tiden er hun ved University of St Andrews’ Institute for Global Cinema and Creative Cultures hvor hun utforsker filmfestivalers posisjon i Tyrkias komplekse kulturindustri, Olena Shevchenko, menneskerettighetsaktivist fra Ukraina. Hun satt i år i lhbt-juryen for Sunny Bunny ved Ukrainas Molodist Internasjonale filmfestival i år, hvor en visning ble angrepet og endte med at den tradisjonsrike kinoen Zhovten brant til grunnen, Augustas Čičelis, aktivist fra Vilnius, Litauen. Han er i dag leder for LHBT*festivalen Festival Kreivės i Vilnius. Han er også ekspert og koordinator for Center for Equality Advancement, en ikke-statlig menneskerettsorganisasjon, og er frivillig som støttekontakt med opplæringsansvar for Litauens nasjonale hjelpelinje, Youth Line og Olga Larina, lhbt-aktivist som arbeider som frivillig for Side By Side International LGBT Film Festival i St. Petersburg. Hun ble i juli i år fast ansatt og er nå en del av festivalens faste stab.

Panelsamtalen modereres av Jon Martin Larsen, styremedlem i LLH.
Panelsamtalen vil foregå på engelsk.

Talk where you can’t talk, Oslo/Fusion, Filmens hus, tirsdag 15. september, kl 17, Dronningens gate 16.

Fullstendig program for Oslo/Fusion finner du her: oslofusion.no