Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Anne Holt gjør alvor av begrepet «kill your darlings». I vinter er det lesbiske og homofile som må bøte med livet i serien Modus, basert på Holts roman Pengemannen, som har premiere søndag 20. desember på TV 2.

Anne Holt har gitt ut 23 bøker på 23 år og flekket tenner i den norske samfunnsdebatten i en mannsalder. I høst er hun aktuell med en ny roman om Hanne Wilhelmsen og med filmatiseringen av boka Pengemannen.

Pengemannen har etter den svenske tv-adapsjonen fått tittelen Modus. Kjernen i historien er hatkriminalitet mot homofile og handlingen er lagt til Stockholm. Med seg på laget har Anne Holt fått TV4s lesbiske dramasjef, Josefine Tengblad, og et stjernespekket svensk skuespillergalleri.

Hatkrim i populærkulturen
– Jeg var først ute, sier Anne Holt og smiler småtriumferende da Blikks journalist bemerker at det i høst drepes lhbt-ere og lhbt-sympatisører i hopetall på tv-skjermen.

Drapene skjer på svenske TV4 og NRK i beste sendetid, i henholdsvis Modus og Broen. Holts kriminalroman Pengemannen er den fjerde i serien om kriminologen Inger Johanne Vik.

Det at lhbt plutselig er blitt så synlig i nordisk noir, mener forfatteren handler om at krimseriene speiler samfunnet.
– Nå ramler jo folk nærmest ut av skapet. Populærkulturen speiler samfunnet og motsatt, så det er helt naturlig at vi får vår plass i populærkulturen. Det handler om at kulturen følger tidsalderen. I mange år lurte jeg på hvor det ble av transene, og nå ser man at det er deres kamp som har havnet i front. Det tok naturlig nok helt av etter at Caitlyn Jenner sprengte opp den skapdøren i sommer, sier hun.

Lesbisk stjernepar bak filmatiseringen
Dramasjefen i TV4, Josefine Tengblad, snublet over bøkene til Anne Holt da hun lånte et sommerhus sammen med kona si, den lovende produsenten Sandra Harms. Tengblad sa til kona at hun ville filmatisere bøkene til Holt, men det var på betingelse av at Harms ville produsere den. Og slik ble det.

– Historiens sjel er kampen for aksepten for den homofile familien. Er det én ting jeg har lært i løpet av mitt 23-årige virke som forfatter, så er det finne hjertet i historien. Tengblad, Harms og manusforfatterne har klart å fange historiens sjel og funnet en måte å fortelle på som gjør transformasjonen til tv knirkefri.

– Samtidig vil jeg gi kudos til skuespillerne som så til de grader får fram nerven i relasjonen mellom karakterene. Det er spesielt en scene mellom biskopens lesbiske elskerinne og biskopens enkemann som er helt rå … Den scenen eksisterer ikke i boka, men den er et jævlig godt filmatisk grep.

Hatkrim vår tids største trussel
Holt fikk et rystende innblikk i hatkriminalitet da hun gjorde research i forbindelse med Pengemannen.
– Hatkriminalitet som er emosjonelt igangsatt, er den aller verste og etter min mening vår tids største trussel. Det som slo meg da jeg gjorde omfattende research på hatkriminalitet mot homofile, var hvor sammensatt disse hatgruppene var og hvor rendyrket hatet deres er.

– Heldigvis har det skjedd et paradigmeskifte etter at lesbiske og homofile begynte å få barn. Det er blitt mindre hatkriminalitet, men det betyr ikke at den er borte. Sånn sett er det ikke tilfeldig at morderen kommer fra USA, hvor disse hatgrupperingene står langt sterkere. Men jeg tror nok jeg med troverdighet kunne ha lagt morderen til Norge også.

Millionsatsing
Budsjettet på Modus var på svimlende 74 millioner svenske kroner og serien ble godt mottatt i nabolandet. Holt håper Modus vil gjøre det bra når den starter på TV2 søndag 20. desember, men hun har liten tro på at hun kan toppe den svenske suksessen her hjemme.
– Premieren av Modus ble sett av over en million mennesker i Sverige. Det er nok ikke realistisk her i Norge. Jeg tror til dels at mitt offentlige jeg setter forfatterskapet mitt litt i skyggen her til lands. Selvfølgelig håper jeg at folk vil se de samme kvalitetene i serien som det svenskene har gjort, men for meg er serien allerede en suksess. Den ble nylig omtalt i Hollywood Reporter, og nå snuser amerikanerne på den for alvor.

Trives best tilbaketrukket
Hvis man skal ta Anne Holt på ordet, så er det slettes ingen sak å produsere 23 bøker på 23 år. Det forutsetter bare evnen til å kverke folk i fiksjonen på spektakulært vis gang på gang, selvdisiplin og periodisk totalavhold fra sosial omgang med andre mennesker.

En avholdenhet forfatteren trives så til de grader med.
– Jeg jobber ikke så mye hver dag, men jeg har det ekstremt travelt fire måneder i året. Høsten er ei fin tid. I begynnelsen av september pleier jeg å bestemme meg for et nytt bokprosjekt. Resten av høsten utvikler jeg plottet og gjør research. I januar og februar skriver jeg rolig, mens jeg om våren trekker meg fullstendig tilbake for å skrive. Da er det veldig hektisk og jeg forholder jeg meg ikke til noe annet enn skrivinga, kona mi og datteren min fram mot sankthans. Etter det tar jeg fri hele sommeren. For meg er det et fett liv. Jeg lider ingen skade av å gå glipp av sosiale ting. Jeg er en sosialt reservert person som du aldri vil finne på store offentlige tilstelninger av noe slag. Jeg må nok innrømme at jeg aldri har vært på Gay Pride, sier hun.

Skjønnlitterær pådriver
Selv om Holt aldri har veivet med regnbueflagget i full offentlighet, har hun likevel vært en pådriver for like rettigheter for samkjønnete par i den offentlige debatten opp gjennom årene. Hun og kona Tine Kjær var et av de første lesbiske parene som kom i medias søkelys da de fikk barn sammen i 2002. Allerede den gangen tok Holt til orde for homofil adopsjon. Da Nina Karin Monsen, en av de sterkeste stemmene mot kjønnsnøytral ekteskapslov og assistert befruktning, ble tildelt Fritt Ords Pris i 2009, filleristet Holt Fritt Ord for å Wbelønne Nina Karin Monsen for å erklære krig mot barn».

Men det krimforfatteren kanskje er mest kjent for blant den kvinnelige andelen av den skeive befolkningen, er kriminalromanene om den lesbiske politibetjenten Hanne Wilhelmsen. Da Wilhelmsen gjorde sin entre i 1993, satte hun skapdøren på gløtt både for sine fiktive og høyst virkelige medsøstre. For en måneds tid siden kom roman nummer ni i serien om Hanne Wilhelmsen. Nummer ti svirrer allerede rundt i den holtske atmosfære.

Forfatteren har nemlig fått det hun selv kaller en knakende god idé.
– I den nye boka som jeg har begynt på nå, kommer Hanne Wilhelmsen til å filleriste alternativbransjen. Det at mennesker i en desperat livssituasjon skal måtte betale en hel formue for tang og tare som ikke har noen som helst vitenskapelig virkning, det er dypt tragisk.

– Jeg må si det har vært en festforestilling å stifte bekjentskap med Hanne Wilhelmsen igjen. I mange år har jeg hatt et ambivalent forhold til henne. Jeg er møkk lei av alle spørsmålene om hva i Hanne som er Anne og vice versa. Jeg vil si at jeg har gjort henne til alt det jeg ikke er. Det eneste vi har til felles er at vi ikke er så glad i mennesker. Men der hvor Hanne Wilhelmsen er sosialt handikappet, er jeg bare sosialt lat. Hanne Wilhelmsen har det så bra som hun kan få det nå. Hun har en kone, en datter og jobber som det passer henne. Det at hun er lenket til den rullestolen og nesten aldri forlater huset, gjør henne ingenting. Hun har så omfattende ryggskader at hun kommer aldri til å reise seg fra den stolen. Med mindre hun treffer på en av Märthas engler, da …

Wilhelmsen ikke date-emne
Anne Holt kunne aldri i livet falt for Hanne Wilhelmsen.
– Den av protagonistene mine jeg er mest lik er nok Inger Johanne Vik. Hun er engstelig og litt motvillig til å gå inn i noe som helst. Men den jeg ville datet, er definitivt Sara Zuckermann. Hun er tilfeldigvis en av verdens beste hjertekirurger. Jeg tiltrekkes innmari av overkvinner som oser av kunnskap. Jeg vil ikke strekke det så langt som å si at jeg har skapt min egen drømmekvinne, men hun er i alle fall resultatet av at jeg ville lage en kvinnelig protagonist slik menn ofte lager de mannlige …

Holt har en lei tendens til å ta livet av romanfigurene som man som leser knytter seg mest til. Heldigvis lover hun at hun aldri skal ta livet av Hanne Wilhelmsen. Hjemme har Anne Holt en kiste full av brev fra unge lesbiske og homofile og deres bekymrete foreldre.

Disse brevene fikk hun etter at hun slapp Hanne Wilhelmsen ut i det fri.
– Jeg fikk brev fra unge skeive som hadde lest bøkene og som opplevde det som en støtte å lese om en lesbisk politibetjent. Jeg har tatt vare på alle brevene, sier hun.

På samme tid som Holt fikk mye positiv respons fra lesere, fikk hun også pepper fra litteraturkritisk hold. Hanne Wilhelmsen ble kritisert for å være en dårlig rollemodell. Dårlig rollemodell eller ikke, 22 år senere har den lesbiske politibetjenten bidratt til å gjøre Anne Holt til en av Norges mestselgende forfattere.

Og når man er så velsignet med kroniske idéutslipp som det Holt er, så er det kanskje ikke så rart at hun har problemer med å slå av de små grå.
– Skru av topplokket helt gjør jeg vel aldri. Men jeg elsker å se gode tv-serier, selv om hodet jobber litt da også. Akkurat nå er jeg fullstendig hekta på The Walking Dead. Jeg hadde aldri trodd at en zombieapokalyptisk tv-serie kunne være så bra. Det er spennende som faen!

Modus består av åtte episoder og tv-serien har norsk premiere på TV 2 søndag 20. desember kl. 21.45.