Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Den 8. mars 2014 ble Showan Shattak og tre kamerater overfalt og brutalt slått ned av fire nynazister. Shattak ble stukket med kniv én gang i ryggen og pådro seg også kraniebrudd.

Han havnet i koma i ei uke og svevde mellom liv og død på sykehuset i lang tid. Mars 2014 er helt borte for Shattak, som har måttet kjempe seg tilbake til et liv som er helt fremmed fra det han en gang levde.

Showan Shattak ble født i Malmö i 1988, et par år etter at foreldrene hans kom til Sverige fra Iran. Han var bare tolv år gammel da han for alvor ble sugd inn i fotballens og Malmö FFs verden. I 2013 tok Shattak initiativ til å danne til den svenske foreningen Fotbollssupportrar mot homofobi. Shattak ønsker seg en fotballverden hvor alle er velkomne, uavhengig av kjønn, etnisitet eller seksuell legning. Det ble han brutalt straffet for marsdagen for snart to år siden.

Bevisst angrep
– Det er viktig for meg å få fram at vi var fire stykker som ble overfalt, det var ikke bare meg. Mediene har hatt en tendens til å hausse opp at jeg ble overfalt, men det var tre andre som ble rammet like hardt. Jeg husker nesten ingenting av det som skjedde. Det siste jeg husker er at jeg fikk et slag i ansiktet, og så kommer ikke minnet tilbake før i april. Jeg tror både det handler om at hjernen fortrenger, samtidig som jeg hadde pådratt meg så store hodeskader at hjernen ikke fungerte som normalt, sier Shattak.

Det har i en rekke medier kommet fram at angrepet mot Shattak og kameratene var målrettet, noe Shattak også er helt overbevist om selv.
– Det skjedde en rekke angrep i Stockholm før dette angrepet, og dessverre så er nazismen i alle høyeste grad til stede i Sverige. Vi ble overfalt og slått ned i et klassisk venstre-arbeiderklassestrøk i Malmö, så det var opplagt at nazistene oppsøkte stedet for å slå ned venstrefolk, forklarer han.

Sliter med senskader
Det har snart gått to år siden overfallet, og Shattak skulle ønske han kunne si at livet var som før 8. mars 2014, men slik er det ikke.
– Jeg er fortsatt sykemeldt og har fått diagnosen «hjernetretthet». Det er en diagnose som mennesker som har hatt hjerneslag ofte får. Det innebærer at jeg er trøtt ofte og ikke orker så mye aktivitet av gangen. På grunn av diagnosen har jeg vært i behandling sammen med slagpasienter. En større del av skallebeinet mitt er av plast nå, så jeg kan aldri nikke en fotball igjen. Det er veldig vondt for meg at jeg aldri kan drive med idrett og være aktiv som før, sier Shattak.

Han forteller at han forsøker å lære seg å leve et nytt liv og oppdage kroppen sin på nytt, men at det ikke er enkelt å erkjenne at kroppen ikke lystrer på samme måte som før. Han er også fortvilet over at nazismen står så sterkt, og at motstanden ikke er større i et moderne, svensk samfunn.
– Det er klart jeg er bitter på at fascismen og nazismen er så nær den dag i dag. Det er viktig å fortsette å kjempe for tryggheten. Jeg tenker mye på de tre kameratene mine som også ble offer for denne volden. Alle har fått senskader sånn som meg, forklarer han.

Nekter å være redd i egen by
De antatte gjerningsmennene er fortsatt ikke straffet, først og fremst fordi en av dem har flyktet til et land som Sverige ikke har en utleveringsavtale med. Shattak prøver ikke å tenke for mye på gjerningsmennene, men han håper at rettsprosessen snart kan fullbyrdes. Den kampvillige fotballsupporteren sier at overfallet først og fremst har gjort ham sint, men at han hele tida forsøker å forvandle sinnet til en drivkraft i den videre kampen mot rasisme og homofobi i fotballen.
– Jeg nekter å gå rundt og være redd i min egen by. Da har nazistene vunnet. Mange svensker er stolte over at rasismen har vært borte fra fotballen siden 90-tallet, men når man i stedet snakker om homofobi og kvinnehat, så kan man undre seg over hvor langt det egentlig har kommet. Fotballen må og skal være inkluderende, den skal være for alle. Som fotballsupporter og medmenneske har man et ansvar, sier Shattak.

– I mitt hode er et fotballag mye mer enn elleve menn som sparker rundt på en ball. Et fotballag skal være ambassadører og gode forbilder, slik at flere kan oppdage det fantastiske miljøet som fotballen faktisk kan være. Sett utenfra må det virke temmelig merkelig at tusenvis av mennesker står og synger og raller for 22 mennesker som sparker rundt på ei lærkule, men det er helt magisk når du er der og kjenner stemningen og fellesskapet i fotballen. Den stemningen ønsker jeg at flere skal kunne ta del i, sier han.

Små skritt i riktig retning
Det første banneret med «Fotboll mot homofobi» dukket opp i forbindelse med kampen mellom IF Elfsborg og Malmö FF 28. oktober 2013 i Borås. Siden da har stadig flere supportergrupperinger sluttet seg til, og det er blitt brukt pride-flagg under en rekke kamper.
– Debattklimaet har blitt påvirket siden det første banneret dukket opp, og det går framover, men arbeidet er fortsatt i startfasen. Det tok veldig mange år å få bort rasismen, og det kommer til å ta tid å få bort sexismen og homofobien i fotballen. Nå jobber vi med forskjellige studieforbund for å få i gang utdanning og kurs, utdyper han.

Shattak ønsker å være så aktiv som mulig, selv om han vet at han ikke kan gjøre like mye som før. Han gjør stadig framskritt og tåler mer og mer, men det er ikke i nærheten av den motoren han en gang hadde.
– Jeg bor i en fantastisk by og har veldig fine mennesker rundt meg, og det går bra med både fotballen og fotballmiljøet. Jeg vil si at jeg har det greit i dag, men aller helst vil jeg bare vært gode, gamle Showan igjen …

Kjent nazist utleveres
Den kjente nazisten Andreas Carlsson (32) ble etterlyst for overfallet. Carlsson, som kommer fra Svalöv, var en av grunnleggerne av det høyreekstreme partiet Svenskarnas parti, som nå er nedlagt. Han rømte landet etter hendelsen i Malmö og brukte Facebook til å håne politiet og svenske myndigheter som på sin side sendte ut en internasjonal etterlysning av 32-åringen.

Bare dager etter overfallet i Malmö postet Carlsson på Facebook:
«Insatsstyrkan stormade mitt boende med dragna vapen innan i dag fick jag höra, men då jag förutsåg detta så är jag på rörlig fot just nu. Polisen agerar inte på bevis och vittnesmål. De agerar pga media och politikers tryck.»

Carlsson ble arrestert på en café i Lviv i Ukraina i november i fjor av ukrainsk sikkerhetstjeneste.

I et intervju med avisa Sydsvenska nylig uttalte Carlsson at han snart vil bli utlevert til Sverige, noe som også bekreftes av Sveriges utenriksdepartement.