Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Årevis med mobbing har gjort Aron Jasperr Lona (16) i stand til å møte verden som seg selv.

Helt siden han gikk i sjette klasse har Aron Jasperr Lona blitt mobbet for ikke å være som de andre gutta.
– Jeg passet inn i alle de klassiske stereotypiene om hvordan en homofil gutt er. Jeg har alltid vært lite maskulin i uttrykket, men det var ikke før i niende klasse at jeg klarte å se meg selv i speilet og si «dette er meg, dette er hva jeg er og hva jeg vil,» sier Lona, som kom ut av skapet på Facebook i oktober 2014.

Både før og etter har han opplevd mobbing og trusler. Han har også blitt truet på livet. Kun dager etter at han kom ut av skapet, fikk han en ekkel melding på Facebook.

Etterlyser mer holdningsarbeid
– «Sånne som deg har ingen grunn til å leve», stod det i meldingen. Det var så rart. Jeg har blitt truet med vold siden jeg gikk på barneskolen. Det var en guttegjeng som sa at de ville banke meg hvis jeg våget meg ut i friminuttene, så jeg holdt meg stort sett inne. Jeg har også opplevd at voksne mennesker har veivet ned bilvinduet og kastet skåldende varm kaffe etter meg, sier Lona.

Den bevisste 16-åringen mener vi har en lang vei å gå før holdningene overfor skeive speiler de faktiske rettighetene vi har tilkjempet oss.
– Rettighetene er der, men de dumme holdningene er ikke borte. Folk kommer ikke til å endre seg når opplæringen og bevisstgjøringen rundt om på skolene er så dårlig som den er i dag. Vi lever i et veldig normbasert samfunn hvor de fleste mennesker har en sterk forventning om at folk skal te seg etter kjønnet de ble tildelt ved fødselen. Når det som møter dem ikke står i stil med forventningene, så vet de ikke hvordan de skal reagere, sier han.

Lona sliter med å forstå hvorfor folk ikke kan være mer åpent innstilt til hva kjønn er og kan være.
– Jeg skjønner det virkelig ikke. Jeg har ei venninne som er trans. Noen ganger barberer hun seg ikke og blir en kvinne med skjegg. Hvorfor kan ikke hun få definere seg selv og uttrykke seg selv akkurat slik hun vil? Helt fra fødselen av blir vi indoktrinert med de binære kjønnsrollene og at det er det vi skal bli målt ut fra, men verden fungerer ikke på den måten, utdyper han.

Særegen artist
Lona er for tiden å se i artistkonkurransen Idol, hvor han er seg selv hundre prosent. I den siste episoden klatret han opp til topp åtti. Han kan selvfølgelig ikke røpe hvordan det går videre, men tror han kan ha et fortrinn i det særegne uttrykket sitt.
– Jeg skiller meg ut som en «flamboyant», fargerik og eksentrisk artist, samtidig som jeg har en stemme med stort spenn. Jeg kan gå både høyt og lavt og er sær så det holder. Om man liker stemmen min eller ei, så husker man den i alle fall, sier Lona, som uavhengig av hvordan det går i Idol-sirkuset, allerede vet hvor han vil i tiden som kommer.

– Akkurat nå går jeg førsteåret på musikk, dans og drama i Bergen, men jeg har lyst til å ta et friår hvor jeg jobber og lager meg et fundament for fremtiden. Jeg elsker sminke og kunne tenke meg å jobbe med det på Vita et år, sier han.

Heldigvis har mobbingen avtatt etter at han begynte på videregående skole.
– Alle særingene går på musikk, dans og drama, så vi er forholdsvis like og dømmer ikke hverandre. Drømmen min for fremtiden er å være en talsperson for folk som faller utenfor de tradisjonelle, binære kjønnsrollene. Jeg skulle ønske det var flere tydelige norske stemmer som satte dette på dagsorden, da ville det vært enklere for sånne som meg å stå fram. Da ville jeg garantert kommet ut av skapet på et tidligere tidspunkt, bedyrer han.

Drømmer om platekontrakt
Når Lona skal forklare hva musikken betyr for ham, sier han det så enkelt som at musikken er hele livet hans. Han bruker musikken både for å formidle følelser og som et verktøy for å bearbeide følelsene på best mulig måte.
– Musikken er en uttrykksform og en måte å kontrollere følelser på. De som kjenner meg godt vet at de kan sette på den og den musikken for å mane frem forskjellige følelser i meg. Jeg er en veldig følsom ung mann og det håper jeg at jeg får ut gjennom musikken min, sier han.

Den musikalske drømmen han bærer på er kanskje den som betyr aller mest.
– Jeg vil skrive og gi ut mye musikk, holde mange konserter og lande en platekontrakt med Universal. Det er drømmen. Jeg elsker å stå på scenen og har gjort det i flere år allerede.

Responsen etter at Lona meldte seg på Idol, har vært utelukkende positiv.
– Jeg får utrolig mange hyggelige og støttende meldinger. Her forleden la jeg ut en sang på Facebook som er blitt sett av over 20 000 mennesker. Det er utrolig stas.

Sterkere av mobbingen
I et tidligere intervju med avisa Bygdanytt uttalte Lona at det er folk som ikke takler at han ikke er i den boksen de vil at han skal være i og at det er deres tap. Han mener all mobbingen og trakasseringen har tvunget ham til å finne styrke.
– På et tidspunkt innså jeg at jeg ikke hadde noe valg. Det har jo vært perioder hvor jeg har tenkt at jeg ikke klarer dette, men jeg tenker som så at de som mobber, de lider de også. De befinner seg i et slags mørke de også. Jo lenger jeg latet som jeg var en annen, desto vondere hadde jeg det. Jeg elsker sminke, jeg elsker høye hæler og drag. Når alt kommer til alt, så fins det bare en av meg. Vi trenger en av alle, ikke alle av en, forteller han.

Mobbingen har bare gjort Lona mer motivert til å gjøre en forskjell.
– Jeg vil bidra til å skape en verden hvor man ikke kan trykke ned andre mennesker. Det vil jeg kjempe hardt for, sier 16-åringen.