Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Blikk benytter påsken til å gi deg noen tilbakeblikk på reportasjer og saker fra arkivet.

I magasinutgave av Blikk kan du lese reportasjer, intervjuer og saker som ikke publiseres på nett. I påsken får du noen smakebiter.

Vil du lese flere lignende reportasjer? Abonner på magasinet Blikk. Mer info her: Abonner på Blikk

Porno, kunst & intellekt
(Fra Blikk nr. 8, 2015)

Colby Keller er et kjent navn for de av oss som liker eller har kjennskap til internett og homoporno, og neste måned er han Oslo-aktuell som gjest under filmfestivalen Oslo/Fusion, tidligere Skeive filmer.

Etter debuten for pornonettsiden Sean Cody i 2004 har suksessen bare økt etter hvert som Keller har blitt eldre og mer hårete, og han må sies å være et fenomen – han er utvilsomt en av de få pornoskuespillerne som faller i sensasjonskategorien. Ikke bare fordi han er komfortabel, liker arbeidet og gjør seg godt foran kamera, men fordi han bruker sin kjendisstatus til å utvikle seg selv, sin oppriktige interesse i historie og kultur og utforske måter pornografien kan brukes på ulike kunstneriske plan. Og han deler alle sine opplevelser med fans via sosiale medier og sin egen nettside.

I en av hans første videoer for CockyBoys.com, «Colby and the Cameraman», blir han intervjuet for nettsiden, men det hele ender med at han flørter kameramannen i senk og forfører ham foran eget kamera – ikke så overraskende kanskje, men når Keller skrur på sjarmen burde selv ikke Putin føle seg trygg.

Vi møtte Keller i Los Angeles, mens han var der for å filme et prosjekt i samarbeid med den norsk-amerikanske designeren Justin Jorgensen, også kjent fra tv-serien «Alt for Norge». Samtidig la vi inn et besøk til Tom of Finland Foundation, som holder til i Toms hus i Silver Lake, og som huser ulike kunstnere som hjelper til med drift og arkivering mot fri losji. En ypperlig anledning til å få plassert Keller i en gapestokk slik at vi kunne snakke uforstyrret.

Behov for å skape
På tampen av 2013 bestemte Keller seg for å starte et prosjekt i grensen mellom kunst og pornografi. Planen var å reise rundt i alle USAs stater for å møte mennesker, se hva samarbeidet med de nye bekjentskapene ville resultere i, og så lage en film i hver stat som skulle deles med publikum på nett. Prosjektet kalte han «Colby Does America».

Om man har sett videoer med Keller, porno eller ei, er det vanskelig å forestille seg at han noensinne har vært beskjeden, men når jeg spør om hvor kunstinteressen stammer fra, sier han:
– Spør foreldrene mine, jeg har egentlig alltid holdt på med det. Jeg var svært introvert som barn og jeg tror at kunsten hjalp meg å forstå omgivelsene. Jeg har iallefall alltid hatt behov for å gjøre det, behov for å skape noe, sier han.

I tillegg til vanlig skolegang tok han kurs på ulike kunstskoler gjennom hele high school og college, så kunsten var en del av livet lenge før pornografien.
– Porno og kunst var lenge to separate deler i livet mitt. En del var jobb og den andre ikke, men jeg har tenkt mye på hvordan jeg skulle få brakt dem sammen og forene to store deler av livet mitt. Jeg tror dette prosjektet har potensial til å gjøre akkurat det. Det er fortsatt mange åpne spørsmål som må besvares underveis, og hva som gjør det til et kunst er noe som besvares i selve prosessen.

Etter en vellykket Indiegogo-kampanje for å skaffe midler til prosjektet, vokste ideen ytterligere og tok en litt annen vending.
– Tanken var i utgangspunktet kun å skaffe en van, en madrass og et par kameraer til prosjektet. Veldig lo-fi, hvor filmene skulle gi en følelse av at overvåkingskamera ble brukt i filmingen. Det ville vært enkelt å gjennomføre, men ikke så veldig interessant.

Så han endret prosjektet for å åpne opp for samarbeid med fans og andre kunstnere underveis.
– Jeg ville lage noe sammen med andre og utforske hva det ga av nye muligheter, forhåpentligvis med resultat som kvalifiserer som både pornografi og kunst, eller som ligger i et grenseland.

Ga bort Instagram-konto
Det er en stor trend å blande kunst og sex innen alternativ pornografi i dag, og mange filmer begynner etter hvert å få mer plass på ordinære filmfestivaler. Keller blander livet inn i kunsten.
– Jeg ble tvunget ut av leiligheten min og måtte kvitte meg med mange eiendeler.

Det skjedde samtidig som «Colby Does America» begynte å ta form, og jeg lurte på hvordan dette kunne gjøres til et kunstprosjekt i seg selv, så jeg bestemte meg for å kvitte meg med alt.

Han solgte ingenting, men absolutt alt han eide ga han bort til venner og fremmede, og hver eneste ting ble gitt bort som del av et større kunstverk. Alt ble gitt bort, og han hadde mareritt om ting han hadde glemt å gi bort. Ha ga ikke bare bort fysiske ting, men også hans originale konto på Instagram ble gitt bort, og det var en venninne av ham som fikk den.

Det var overraskende å se at en ukjent kvinne hadde overtatt kontoen, og reaksjonene fra Kellers lojale følgere lot ikke vente på seg. Folk klarte ikke å forstå at han faktisk ga bort alt uten å få penger for det, men det som overrasket ham mest var alt hatet som kom fram i kommentarfeltet.
– Jeg ble virkelig sjokkert over hvor slemme folk var. Og åpenlyst rasistiske fordi hun er afroamerikansk. En fyr kalte henne «Den sorte enke», og hun ble beskyldt for å ha stjålet kontoen min og til og med for å ha drept meg. Instagram slettet kontoen etter kort tid.

Kunstverk og tilskuer
I Tennessee endte prosjektet med at en kompis fikk siste rest av hva han eide, så for en hel dag var han naken. Han var inne i en hule da han ga bort de siste klærne og kom ut av hulen naken. Han ler litt av den symbolikken nå.
– Jeg var bekymret før jeg gikk inn i hulen, for det er definitivt lett å se det som en new age-fleip jeg utsatte meg for – og gjorde jeg det fordi jeg trodde på det? For det ville i så fall bety at jeg hadde krysset en grense slik at det ikke lenger var kunst.

Men tiden han tilbrakte i hulen ble en måte å utforske personlige tanker og følelser på, og han innså at det er mer i en hule enn tomhet og mørke.
– Jeg var både kunstverk og tilskuer i den hulen, det var en personlig opplevelse, og det føltes godt å kunne omfavne betydningen av det hele fra begge ståsted, sier han.

Samtidig innså han at dette var noe han ville gi andre mennesker muligheten til, så dette øyeblikket ga ham også en slags manual for hva han ønsket i framtidige samarbeid med andre personer.

På siden av «Colby Does America» har han truffet en rekke andre samarbeidspartnere via venner, bloggen sin eller apper som Grindr og Scruff. Sistnevnte førte til en bildeserie for nettmagasinet The Summer Diary Project som ligger på summerdiaryproject.com.

Ris for tips
Han har også spilt i sin første mainstream kortfilm, «Zolushka» av den Seattle-baserte regissøren Wes Hurley. Her spiller han prinsen som søker sin Askepott, som på ballet ga ham sitt livs beste rimming-opplevelse – filmen har vært en stor suksess på festivaler verden rundt.
– Jeg traff Wes da jeg var i Seattle for å ha en «spanking session» i en av barene der oppe. Jeg er sjenert av natur og personlige opptredener er ikke noe jeg kan tjene penger på, så jeg er mer komfortabel om jeg kan gi folk en personlig opplevelse – som å gi dem ris for tips. Han tilbød meg et rom i huset sitt, og ett år etterpå kontaktet han meg med ideen til «Zolushka».

– Jeg hadde ingen forventninger eller ideer om hva jeg skulle gjøre, og min første tanke da Wes nevnte rimming-scenene var: «Pokker, jeg skulle ha dusjet før jeg kom!» Men det var gøy, og jeg er fornøyd med resultatet.

Det er han også med innspillingen Justin Jorgensen står for, og resultatet er med i «Colby Does America» og representerer California.
– Jeg er veldig fornøyd med det jeg har sett, og selv om dette er en del av mitt prosjekt, er det Justin som bestemmer hva det endelige resultatet vil bli. Jeg er mest opptatt av selve prosessen bak prosjektene og inspireres av det uventede. Om jeg har en klar idé fra begynnelse til slutt, er spenningen borte og jeg mister interessen. Jeg trenger et risikoelement i alt jeg gjør, og en god venn av meg, som selv gjør det bra som kunstner akkurat nå, uttrykte samme bekymring som meg: Hva om det jeg gjør ikke er noe mer enn porno? Hvor kommer kunsten inn? Hadde jeg hatt en klar visjon, ville jeg visst at jeg var på feil spor. Jeg vil at det skal være stunder med frustrasjon og hvor jeg er usikker og ukomfortabel, så reisen er på en måte destinasjonen.

Så langt har Colby Keller lagt over 30 av 50 stater bak seg, og resultatene kan sees på colbydoesamerica.com, og neste måned kommer han altså til Oslo for å snakke om prosjektet og vise flere av filmene.