Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Kaja Glenne Lund og Tiffany Morrell mener norske asylmyndigheter har for liten kompetanse på lhbti. I radiOrakel-dokumentaren «Hudløs» møter du fem flyktninger som har kjent det på kroppen.

I radiOrakel-dokumentaren «Hudløs» blir du nærmere kjent med Shyla fra Iran, Jasmine fra Uganda, Eddie fra Sudan, Mehdi fra Iran, Ljudmilla fra Russland og Gerald fra Uganda.

Kaja Glenne Lund og Tiffany Morrell står bak dokumentaren som følger de fem flyktningene og som også har intervjuet Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) og Utlendingsnemnda (UNE). Lund og Morrell jobber som programledere i radiOrakel.
–Vi snakker med UDI om hvordan de tenker i intervjuene, om hva IMDI tar hensyn til når de skal bosette lhbti-flyktninger og hva UNE ser på som gyldig grunn for å ta klagen til etterfølge og innkalle til intervju med personlig oppmøte, sier Tiffany Morrell til Blikk Nett.

I løpet av de fem episodene får lytterne også treffe flere av personene som prøver å hjelpe eller bistå med det de kan, fra kafeer og fotball til oversetning og juridisk bistand.

Møte med asyl-Norge
Dokumentaren handler ikke så mye om hva som skjedde med de fem flyktningene før de forlot hjemlandet, men hvilket møte de har hatt med asyl-Norge. Lund og Morrell kom i kontakt med Shyla, Jasmine, Eddie, Ljudmilla og Gerald via Skeiv Verden. Langt ifra alle fem ble trodd av UDI og UNE. Noen har fått opphold, mens andre har fått avslag og skal ta saken opp i Tingretten.
– Alle som søker asyl på bakgrunn av lhbti blir møtt med et krav fra norske myndigheter om at de må reflektere grundig rundt sin seksuelle identitet. Hvem de er og hvem de vil være. Mange som forbinder lhbti med skam og stigma, ønsker ikke alltid å oppgi det som grunn når de søker asyl. Når de så får avslag fra UDI, og opplysningene om deres identitet kommer fram i klagen til UNE, blir de ikke trodd, forteller Kaja Glenne Lund.

Når flyktningene kommer til mottakene blir de ifølge Lund og Morrell kun spurt om kjønn, etnisitet og sivilstand.
– Av de vi møtte i serien ble både Gerald og Eddie trodd med en gang fordi de var kjent som lhbti-aktivister fra hjemlandet, og det var hele grunnen til at de måtte flykte. Det hjelper din troverdighet hos UDI dersom du har håndfaste bevis å vise til i din søknad om beskyttelse, sier Morrell.

Har fått opplæring
I 2015 fattet UDI 68 vedtak angående lhbti-asylsøkere. 23 personer fikk innvilget oppholdstillatelse, mens 45 fikk avslag. Innvilgelsesprosenten gikk ned fra 36 til 34 fra 2014 til 2015. Dette ifølge manuelle rapporter fra UDI, som opplyser at de kan være mangelfulle og inneholde feil.

Det å vurdere troverdigheten til søkerne når det gjelder seksuell orientering, er i ifølge UDI krevende.
– Vi har ofte ikke så mange andre opplysninger enn det søkeren selv gir under intervjuet, i tillegg til landinformasjon. Det finnes ingen måte vi eller søkeren kan dokumentere noe så personlig som seksuell orientering. Både under intervjuet og under saksbehandlingen er nettopp dette at vi beveger oss inn i en persons mest intime sfære og tanker, den største utfordringen. Under intervjuet må vi vurdere om den informasjonen søkeren gir er troverdig, eller om det gis motstridende opplysninger. Vi er bevisste på at dette er veldig privat, og våre intervjuere og saksbehandlere har derfor fått god og omfattende opplæring i å håndtere disse sakene, skriver presserådgiver Therese Bergwitz-Larsen i en epost til Blikk Nett.

Ekstremt tøft
De fem flyktningene i «Hudløs» har hatt det ekstremt tøft på mottak, med få eller ingen å snakke med.
– Det er veldig vanskelig å finne ut av hvordan man skal få et nettverk, når man bor på et asylmottak langt opp i Nord-Norge, påpeker Morrell, og Lund føyer til:

– De blir ikke nødvendigvis trakasserte, men isolerte. Mottaksledelsen må bli skolert i hvordan de skal forholde seg til beboere i den situasjonen. Det er ikke så lett å fortelle om det selv. Det kommer an på hvilket land de kommer fra, deres sosiale bakgrunn og oppvekst og om hvor mye hjelp de får tidlig i prosessen. De kan oppleve å sitte på en fjelltopp i fem år uten å få noe informasjon. Det er helt grusomt.

– Hvordan er det mulig i dagens nettbaserte informasjonssamfunn?
– Det handler om liten tilgang på internett og språkbarrierer. Om de får tilgang til internett, kan de ikke språket og vet ikke hva de skal lete etter, forklarer Morrell.

Regnbueklistremerke
– Er noen mottak bedre enn andre på lhbti?
– I løpet av arbeidet med serien fikk vi ikke inntrykk av at noen mottak er bedre enn andre, men da vi var på mottaket i Namsos så vi en plakat fra Skeiv Verden og et regnbueklistremerke i resepsjonen. Sånne ting håper jeg det er mer av på andre mottak også, sier Lund.

– Tar flyktningene dere har snakket med til orde for egne lhbti-mottak?
– Noen gjør det, men da gjerne mottak for sårbare grupper. Andre mener at det ikke er lurt. I Tyskland er slike mottak ekstremt utsatt og har fått hemmelig adresse. Da blir jo flyktningene enda mer isolerte. Så det er et vanskelig spørsmål. Det finnes ikke noen klare svar på det, sier Lund.

Lund og Morrell mener nå UDI, IMDI og UNE må høyne kompetansen på lhbti-problemstillinger, ikke minst på mottakene.

Lhbti i mottak har ifølge Bergwitz-Larsen tidligere vært tema på mottaksledermøter i alle regioner, som del av en handlingsplan for 2013 og 2014.
– I Informasjonsplan for barn og unge i mottak er ulike seksuelle legninger et av temaene. Dette praktiseres på litt ulike måter, men vi vet at enkelte mottak benytter eksterne som innledere om dette temaet. Vi arbeider også med ulike kompetansehevingstiltak overfor mottaksansatte, og blant annet har vi hatt et seminar hvor Fri og UNHCR var invitert for å snakke om temaet. Vi jobber nå med å revidere informasjonsprogrammet for voksne, opplyser Bergwitz-Larsen.

Ifølge dokumentarskaperne bør Fri, foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, legge mer press på myndighetene og legge til rette for lokale arrangementer som kan være inkluderende for dem som bor på asylmottak.

Trenger beskyttelse
– Vi har vedtatt politikk på asylfeltet, blant annet en helhetlig resolusjon på vårt landsmøte. Vi ønsker også å styrke vårt konkrete arbeid for lhbti-flyktninger, opplyser Ingvild Endestad, leder i Fri, Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold.

– Vi er opptatt av at alle lhbti-personer som kommer til landet og som trenger beskyttelse får det, og at de får saken sin skikkelig behandlet. Alle lhbti-personer skal også kunne bo trygt mens de oppholder seg i Norge. Vi er i kontakt med mange som lever i frykt for å bli oppdaget på asylmottakene og i praksis tvinges tilbake i skapet, forteller Endestad.

Fri har sammen med Skeiv verden søkt IMDI om midler til tiltaket Rosa Kompetanse Asyl. Hensikten er å heve kompetansen hos asylmottak og myndigheter.
– Vi skal synliggjøre lhbti på flyktningfeltet. For noen flyktninger kan det være aktuelt å bytte mottak inn til større byer, der de kan få et skeivt nettverk. Vi ser også på mulighetene for å mobilisere frivillige lokalt, slik at lhbti-flyktninger kan få et nettverk der de befinner seg, også på mindre steder, sier Endestad.

«Hudløs», som er støttet av Medietilsynet, går på radiOrakel, fm.99,3 mandager fra 18. april, kl. 17-18. Radiodokumentaren legges også ut som podkast.

Mer info: radiorakel.no