Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Det har vært en lang prosess, og for noen en personlig kamp som har kostet mye. Men i dag ble det lovfestet: retten til å endre juridisk kjønn.

10. april 2015 fikk helse- og omsorgsminister Bent Høie overlevert en anbefaling fra Helsedirektoratets ekspertgruppe som anbefalte regjeringen å fjerne kravet om sterilisering for å kunne endre juridisk kjønn.

Til nå har det vært slik at personer som har en annen kjønnsidentitet enn den de er født med må gjennomgå sterilisering eller kastrering for å kunne endre sitt juridiske kjønn. Lovforslaget regjeringen sendte ut på høring innebærer at en får mulighet til å skifte juridisk kjønn fra en er 16 år gammel. Barn og unge mellom 6 og 16 år må søke sammen med sine foreldre. Hvis bare en av foreldrene samtykker, kan Fylkesmannen i Oslo og Akershus likevel innvilge søknad om endring av juridisk kjønn. Barn under seks år kan bare få endret juridisk kjønn dersom de har en medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling.

I dag ble selve Proposisjon. 74 L. (forslag til lovvedtak) lagt fram for Stortinget.

Proposisjonens hovedinnhold
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i denne proposisjonen en ny lov som skal gjøre det enklere og mindre inngripende å endre juridisk kjønn. Personer som opplever å tilhøre et annet kjønn enn de er registrert med i Folkeregisteret, bør ha rett til å endre juridisk kjønn uten krav om bestemt diagnose eller medisinsk behandling. Retten til å endre juridisk kjønn bør baseres på egen opplevelse av kjønnsidentitet. Departementet foreslår at personer som har fylt 16 år, selv skal kunne søke om endring av juridisk kjønn.

Personer mellom 6 og 16 år kan etter forslaget, søke om endring av juridisk kjønn sammen med den eller de som har foreldreansvaret. Dersom barnet har to med felles foreldreansvar og en av disse ikke ønsker å søke om endring, foreslår departementet at det juridiske kjønnet kan endres dersom dette er til barnets beste.

Departementet foreslår at endring av juridisk kjønn for barn under 6 år kun skal kunne gjøres for barn med medfødt usikker somatisk kjønnsutvikling. Foreldrene kan søke på vegne av barnet. Barnets tilstand må dokumenteres av helsepersonell.

Departementet foreslår at søknad om endring av juridisk kjønn behandles av skattekontoret (folkeregistermyndigheten). Skattekontorets vedtak skal kunne påklages til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Saker basert på søknad fra barnet og bare en av to med foreldreansvar, skal behandles av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Nasjonal klageinstans for helsetjenesten skal være klageinstans i disse sakene.

Når en person har endret juridisk kjønn, skal som hovedregel det nye kjønnet legges til grunn ved anvendelsen av regler i andre lover og forskrifter der kjønn er av betydning. Dette gjelder for eksempel regler om kjønnskvotering. Inntil videre skal dette også være løsningen ved anvendelse av bioteknologilovens regler om assistert befruktning. Departementet vil imidlertid komme tilbake til spørsmålet om assistert befruktning til personer som har skiftet juridisk kjønn i egen sak om evaluering av bioteknologiloven.

Departementet foreslår noen unntak der fødselskjønnet legges til grunn. Dette gjelder blant annet i den grad det er nødvendig for å kunne etablere foreldreskap og foreldreansvar etter barneloven.

Endring av juridisk kjønn og endring av navn henger ofte tett sammen. Departementet foreslår derfor å senke aldersgrensen for å endre navn etter navneloven, fra 18 til 16 år.
Under den offentlige høringen har departementet også mottatt forslag og merknader knyttet til andre problemstillinger enn endring av juridisk kjønn fra mann til kvinne eller fra kvinne til mann. Blant annet er det en del høringsinstanser som mener det bør utredes om det skal innføres en tredje kjønnskategori. Noen instanser tar også til ordet for å gjøre all lovgivning kjønnsnøytral. Disse problemstillingene omhandles ikke i denne lovproposisjonen.

Bred politisk enighet
Det var et klart flertall for loven allerede før proposisjonen kom opp i Stortinget i dag. Det var også tverrpolitisk enighet – med unntak av Senterpartiet og KrF. Begge partiene stemte mot loven.

KrFs Olaug Bollestad sa i Stortinget i dag at partiet er imot fordi de vil ha en konsekvensutredning av lovforslaget først. KrF støtter med andre ord pasientforeningen Harry Benjamin Ressurssenter. Bollestad var også bekymret for at foreldre skal kunne endre juridisk kjønn på egne barn, uten barnets samtykke.

Senterpartiet støtter hovedkonklusjonen i regjeringens lovforslag, men vil på lik linje med KrF ha en konsekvensutredning. Senterpartiets helsepolitiske talsperson, Kjersti Toppe, sa i Stortinget i dag at hun ville stemme imot lovforslaget og at Senterpartiet savner en barnefaglig vurdering av forslaget.

SVs Kirsti Bergstø hilste Stortingets president slik i dag:
– Jeg er jente, du er gut. Jeg har trakt og du har tut, før hun erklærte,
– Kjønn er så mye mer.

SV stemmer for lovforslaget og roser regjeringen, og ikke minst helse- og omsorgsminister Bent Høie, for et solid arbeid med lovforslaget. Men SV vil videre.
– Norge liker å ligge i front. Dagens gjennomgang av lovforslaget om juridisk kjønn viser at vi er godt på vei. Men vi er ikke i mål. SV vil gå lenger og vil innføre en tredje kjønnskategori, sa Bergstø fra Stortingets talestol.

Der har SV støtte fra flere partier, blant andre fra Miljøpartiet De Grønne. Rasmus Hansson brukte sin tid på talestolen til å minne om at kampen for transrettigheter ikke er vunnet, loven til tross.
– Men det er gledelig å være med på å beslutte en slik lov. Vi moderniserer samfunnet i dag, sa Hansson.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie uttrykte glede over flertallet.
– Jeg er glad for at Stortinget i dag vedtar lov om endring av juridisk kjønn, sa Høie og rettet en stor takk til de som har kjempet saken fram, fra enkeltpersoner og aktivister til brukerorganisasjonene.

Skuffet over KrF og Senterpartiet
Både aktivister, enkeltpersoner og brukerorganisasjoner hadde møtt opp på Stortinget i dag og fra galleriet fulgte de den historiske prosessen. FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og Skeiv Ungdom var tilstede. På plass var også Forbundet for transpersoner i Norge, samt Amnesty International Norge.

John Jeanette Solstad Remø har frontet Amnesty International Norges kampanje for retten til å endre juridisk kjønn. Det ble en stor og historisk dag for Solstad Remø.
– Det var en opplevelse av at Norge nå tar dette på alvor. Norge tar menneskerettigheter og diskriminering på alvor. Det er det dette handler om, sier John Jeanette Solstad Remø til Blikk og legger til at det fortsatt er en vei å gå.

– Men nå er vi på vei. Det at det var tverrpolitisk enighet var også veldig viktig, om ikke avgjørende. Men jeg er utrolig skuffet over KrF og Senterpartiet, sier Solstad Remø.

Økt helsetilbud over hele landet
Dagens lovvedtak kan spores tilbake til 2000, da en spire ble sådd av Olav Gunnar Ballo, stortingsrepresentant for SV og lege. Ballo la 19. desember 2000 fram følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til en lov som regulerer transseksuelles rettigheter.»
I begrunnelsen for forslaget ble det vist til at i motsetning til en rekke andre land, som Sverige og Tyskland, har Norge ingen lovmessig regulering av transseksuelles rettigheter.

Stein Wolff Frydenlund i transpolitisk utvalg i FRI, fulgte den saken.
– Stortinget har nå diskuterte denne saken i 16 år, så jeg er veldig glad for at den endelig skjer noe, sier Stein Wolff Frydenlund til Blikk.
– Veien videre nå må være å innføre en tredje kjønnskategori, og på sikt få på plass bedre vern for de som har foreldre med vetorett. I tillegg må det etableres helsetilbud flere steder i landet, i Bergen og nord for Trondheim, for eksempel, sier han og legger til at han helst vil slippe å vente i 16 år før det skjer noe mer.
– Men med dagens lovvedtak har vi tatt et kjempeskritt videre, og det er jeg glad for.

En lov som forplikter
FRI-leder Ingvild Endestad var også på plass på Stortinget i dag for å overvære det historiske vedtaket. Endestad trekker fram samarbeidet mellom de ulike organisasjonene som en vinnerformel.
– Det samarbeidet har vært veldig viktig, og vi har vært samkjørte på hva vi mener er viktig. Det har vært en samlet gjeng, bortsett fra én organisasjon, som fremmet barnerettighetsperspektivet og erklæringsmodellen, sier Endestad. Og den ene organisasjonen Endestad sikter til er Harry Benjamin Ressurssenter (HBRS).

– Jeg er skuffet over HBRS. At de som er en organisasjon som skal kjempe for rettighetene til en minoritet i så stor grad lar seg styre av skremsler og fordommer. Dessverre så vi at det nådde fram hos enkelte politikere også. De mest reaksjonære og hårreisende utsagnene som kom i Stortinget i dag, fra KrF og Senterpartiet, er nøyaktig de samme argumentene HBRS bruker, sier Endestad.

En gledens dag til tross. FRI-lederen velger å holde hodet kaldt, med god grunn.
– Vi har sett det før, både med hensyn til ekteskapslov og diskrimineringslov, at det er lang vei fra lov til realitet. Vi er ikke i mål før alle har like muligheter. I tillegg må samfunnet få en kompetanseheving. Vi må jobbe videre med psykisk helse, samt arbeide for å øke forståelsen for kjønnsmangfoldet. Denne loven forplikter og vi kommer til å følge opp myndighetene, avslutter Ingvild Endestad.