Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

–A must see er Maxwell og Mary J søndag 23. oktober og Michael Kiwanuka 6. november. Det tror jeg kan bli en fin opplevelse, først og fremst fordi det er bra musikk, sier DJ Brighteyes, aka Fethawit Hakin. –Også er det på tide at vi får artister som Maxwell til Oslo. Jeg har faktisk aldri sett ham live så jeg gleder meg sykt mye. Tenk å få muligheten til å høre “the womans work”.

Fethawit Hakin er fra Stavanger med røtter i Etiopia. Hun bor nå i Oslo hvor hun jobber som sosial- og kulturarbeider for Kirkens Bymisjon. I mer enn femten år har hun jobbet som sanger og låtskriver, og utgitt et par singler både i Norge og utlandet. De siste 9 årene har hun vært aktiv som Dj i Oslos klubbverden og på ulike kulturelle arrangementer, fra releasekonserter til festivaler, med sin helt særegne signatur av afrikansk og amerikansk soul og funk.


DJ Brighteyes aka Fethawit Hakin (foto: Haakon Hoseth)

–Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
–Uten tvil å dra på konserter og ikke minst festivaler. Min favoritt festival of all time er NorthSea Jazz festival i Rotterdam.

–Hva er skeiv kultur for deg?
–Prince og Grace Jones. Alt som bryter med det normative og tar musikk til nye høyder!! Begge to har vært banebrytende innenfor musikkbransjen og de utfordrer begge tradisjonelle kjønnsuttrykk.

–Hva har vært din beste kulturopplevelse?
–Jeg synes det er vanskelig å velge en spesifikk opplevelse, for jeg har vært heldig og fått oppleve flere fantastiske øyeblikk, men jeg har jo så klart noen favoritter. Et stort øyeblikk for meg var for eksempel å få se Prince, som er forøvrig min favorittartist, i 2011, og ikke minst; min første konsert med Erykah Badu i Roskilde 2002. Ingen over og ingen ved siden av! Fy fader.

–Hva har vært din verste kulturopplevelse?
–Det er uten tvil Yo Majesty på Blå for en del år tilbake. Jeg ble skikkelig skuffa over opptredenen. De gadd ikke å spille mer enn 25 minutter. Det norske publikummet er jo så alt for snille og høflige, så ingen ga beskjed om at det ikke var innafor. Da jeg kom hjem skrev jeg på myspace-siden deres at jeg var skuffet over konserten. Det hele endte med at en av bandmedlemmene skrev en privat melding til meg og sa noe sånt som “who the fuck do you think you are, don’t you ever come back to our show”.