Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Vi er på jakt etter den gode politikken. Hjelp oss så vi kan hjelpe det samiske samfunnet, oppfordrer sametingspresident Aili Keskitalo.

Som en del av Sápmi Pride ble det arrangert en paneldebatt i Kautokeino med temaet: «Hvordan kan vårt samfunn forbedre situasjonen til Samiske skeive?». Debatten ble streamet av NRK Sápmi og i panelet satt skuespiller og samfunnsdebattant Sven Henriksen, sametingspresident Aili Keskitalo, stortingspolitiker Helga Pedersen og Kautokeinos ordfører Johan Vasara.

Et av temaene det var stor enighet om var viktigheten av at barn og unge skal ha kompetente voksenpersoner som underviser om kjønn og seksualitet, og som samtidig besitter kunnskap om den sosiale samisk kulturelle konteksten. Dette er viktig for bekjempelse av mobbing, og er med på å danne et grunnlag for hvilket verdisyn barna vokser opp med.

Ordfører Johan Vasara, påpeke at man snakker om et tema som er betent i Kautokeino, og antakelig også i andre samiske samfunn. Han etterlyser åpenhet.
– En inngang til å gjøre politikere som meg bevisst, er faktisk å snakke om det. Dette arrangementet har allerede ført til en helt annen bevissthet i Kautokeino.

Sven Henriksen understreket at det ikke er et problem som er unikt for Sápmi, men et problem over hele Norge at ungdom på landsbygda sliter med å komme ut av skapet.
– Oppfordring nummer en er å stå fram. I dag vil 99 prosent oppleve at foreldre ikke slår hånden av dem. Men hvis det skulle skje, ville jeg gått og funnet meg noen andre foreldre.

En kultur med bagasje
Stortingspresidenten ville ikke skyve unna at dette likevel er en samisk samfunnsutfordring.
– Du tilhører en minoritet i utgangspunktet. En minoritet som gjennom historien har blitt fortalt at deres språk og kultur ikke er bra nok. Vi bærer noe med oss i bagasjen. Man blir ikke bedre mennesker av å bli undertrykket. Tvert imot kan det noen ganger skje at du undertrykker andre. Hvilke verdier og holdninger lærer vi til våre barn? Hva sier vi om ulike seksuelle legninger? Forteller vi dem at det er OK? Det er jeg ikke bestandig sikker på at vi gjør.

Ikke farlig å være menneske
Mange skeive forlater Sápmi til fordel for større aksept i byene. Helga Pedersen mener det viktigste å gjøre er å anerkjenne hvert enkeltmenneske.
– Vi har ikke en person å miste. Den samiske kulturen overlever ikke hvis alle blir bysamer.

Ordføreren påpekte viktigheten av å inkludere likestillingsperspektivet i alle planer, selv nom det bare handler om å bygge en ny bru.
– Det må gjennomsyre kommuneapparatet, ellers blir tiltakene bare en av mange planer som lett kan havne i en skuff.

På slutten fikk panelet spørsmål fra salen om hva de ønsker å si til de som har fulgt debatten fra innsiden av skapet.

Det ble påpekt at mangfoldet er allerede et kjennetegn på Sápmi der folk bor spredt og har ulike dialekter og kofter, men kan ha trange oppfattelser om hva det er plass til av kjønnsroller. Svein Henriksen sa at alt ligger til rette her, og hadde en avsluttende appell til de som ikke vil være åpne om sin legning.
– Det er ikke så farlig å være menneske. Dessuten må vi ha et sted å gjemme julepresangene, sa Henriksen med klar hentydning til det fryktede skapet.