Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Sofia Hultin anbefaler bøkene til den svenske forfatteren Klara Wiksten, og spesielt Hjärnan darrar.

Den 23. september lanseres publikasjonen til byvandringsprosjektet ”I’m Every Lesbian” på Munchmuseet i Oslo. Kunstprosjektet består av førstepersonsfortellinger med lesbiske i forskjellige aldre, forteller kunstneren bak prosjektet, Sofia Hultin.

– Prosjektet består av en byvandring og en audioguide med kart. Publikasjonen er en versjon av prosjektet i tekstform. De fleste personlige historiene som fortelles er knyttet til ulike hendelser i den lesbiske bevegelsen. Organisasjoner, lovgivning og demonstrasjoner trekkes frem, sier Hultin til Blikk nett.

Hultin legger til at hun har jobbet med prosjektet i et år og forsøkt å møte lesbiske med så ulik bakgrunn som mulig.
– Det har vært et veldig spennende prosjekt å jobbe med. De som ønsker å se nærmere på publikasjonen kan bare ta kontakt med Munchmuseet, sier hun.

Sofia Hultin anbefaler bøkene til den svenske forfatteren Klara Wiksten.
– Begge Wikstens romaner er suverene, men jeg vil spesielt trekke frem romanen som heter Hjärnan darrar. Den handler om personer i samfunnet som ikke passer inn. Den gir et veldig empatisk blikk på utenforskap og har helt fantastiske personportretter, sier Hultin.

Kunstneren er også veldig begeistret for den svenske koreografen Malin Hellkvist Selléns danseforestilling ”Missionären”. Forestillingen handler om lesbiske frikirkemisjonærer i Västerbotten i Sverige.
– Det er en veldig interessant danseforestilling om livene til de lesbiske misjonærene som valgte å leve med hverandre i en tid hvor det var vanskelig, sier hun.

– Hvilken type kulturopplevelser er du mest glad i?
– Jeg er veldig glad i dans og scenekunst. Jeg drar ofte på kunstutstillinger, ser mye kunst generelt og så jeg leser jeg mye bøker. Jeg vil egentlig si at jeg er glad i veldig mange forskjellige typer kulturuttrykk.

– Hva er skeiv kultur for deg?
– Jeg jobbet nylig med et kunstprosjekt om det å være ung og skeiv og identifisere seg med ting som man ikke har en tydelig bevissthet om hvorfor man trekkes mot. Som for eksempel Gillian Anderson i The X-Files. Du vet bare at det er noe, men du skjønner ikke hva det er. Jeg tenker at det er veldig viktig å kunne se seg selv i kulturen og at det er nettopp det skeiv kultur handler om.

– Hva har vært din beste kulturopplevelse?
– Jeg har hatt mange fine kulturopplevelser, men en av de aller beste må være da jeg var i New York i vår og så Sharon Hayes’ performanceverk «Everything else has failed! Don’t you think it’s time for love?» Den binder sammen et veldig personlig kjærlighetsbrev med store politiske hendelser som USAs invasjon av Irak. Det skeive individets følelser speiles gjennom forholdet til verdenspolitikken.