Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Paraden under Tromsø Arctic Pride lørdag samlet over 1000 mennesker som trosset vind og kuldegrader for å feire mangfoldet i Ishavsbyen.

Festivalsjef Stein Sebastian Fredriksen er overveldet.
– Tromsø er ikke som andre steder. Vi bor nord for polarsirkelen, med vinter mange måneder i året. Paraden skal gjenspeile dette. Folk kan gjerne gå lettkledd, men det er litt færre folk i tanga å se her, desto flere toppluer, allværsjakker og votter. Det er nesten så vi fikk med oss nordlyset også, det er ikke mange andre parader som kan skryte av det vi har her. Vi bor på en unik plass, og da må festivalen også være unik, ellers blir vi bare et nummer i rekken. Vi har verdens nordligste pride, og da kreves det at vi gjør noe spesielt, sier Fredriksen.

Tørket tårene
Tromsø Arctic Pride har pågått den siste uken og ender opp i en parade og påfølgende fest. Første paraden i fjor trakk 320 mennesker, mens det i år var 1020 mennesker i opptoget. Kortesjen gikk i sentrum, fra det ene torget til det andre.

Stein Sebastian Fredriksen synes det er overveldende, og kaller seg kokfornøyd. Mye folk sto langs ruta og vinket og koste seg. Riktignok hadde festivalsjefen sagt at paraden skulle ha fire ganger så mange deltakere som i fjor, men hadde ikke trodd det skulle komme så mange mennesker. Selv om det er november, selv om det er minusgrader og vind i arktiske Tromsø, har 1020 mennesker tatt på seg klær i alle farger, votter, luer, stillongs og dunjakker.
– Jeg gikk rundt med tidenes største klump i magen, og måtte tørke tårene. Jeg synes det er så gøy at folk stiller opp, og at det er så stor bredde.

Vi observerte homser, lesber og andre skeive mennesker i alle farger og sjatteringer i toget, i lag med barn, heterofile, politikere, organisasjoner. Studentorkesteret Ompaniet gikk fremst i paraden og satte stemninga, med en skramlete og skeiv spillemåte.
– Det hadde ikke vært like hyggelig og like mye liv uten dem. Det er et positivt trekk at så mange ulike folk fra byen stiller opp, for vi inviterer samfunnet til feiring. Vi har krevd i all tid å være en inkludert del av samfunnet, nå er det vår tur til å invitere samfunnet inn til å feire sammen med oss, sier festivalsjefen.
– Jeg er rett og slett rørt.

Ambisjoner
– Vi har enorme ambisjoner for festivalen. Jeg ser for meg at paraden i fremtiden blir som borgertoget 17. mai og at det dekker behovet for karneval. Den opplevelsen av å stå midt i gågata og se lengden på toget, var uvirkelig. Jeg har som mål å få den like populær som pride i Reykjavik, at dette blir en reell folkefest, sier Fredriksen, som ikke hørte ikke noe gruff eller negative kommentarer i bybildet.

– Det har vært mye oppmerksomhet i media om festivalen, og folk snakker om paraden i fjor. Barna synes det er gøy med alle fargene og utkledde folk som går i byen. Vi må også huske at dette er en viktig politisk markering, man treffer bredt og får en synliggjøring i byen. Feiring av mangfoldet har vi fått til.

Kirken på pride
Kirken i Tromsø var med for første gang i årets parade, med Kai Krogh, bispedømmerådsleder i Nord-Hålogaland som initiativtaker. I avisa iTromsø uttalte han i forkant at kjærligheten trenger ingen forsvar.
«Alle er gitt retten til å elske, uavhengig av kjønn. Og Guds ord inspirerer oss til å kjempe mot diskriminering,» sa Krogh.

Motto for festivalen i Tromsø er feiring av mangfoldet og Fredriksen er strålende fornøyd med resultatet.
– Paraden ble en folkefest, og folk koste seg. Det er slik vi vil ha det, avslutter festivalsjef Fredriksen.