Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Joakim Tanum (22) vil gi unge positive et ansikt og være en støtte for andre positive.
– Jeg fikk vite at jeg er hivpositiv rett før jeg fylte 22, for litt over et år siden. Beskjeden tok jeg ganske greit. Jeg visste jo at jeg hadde utsatt meg selv for risikosex, men det er klart at det var en kjedelig beskjed å få, sier Joakim Tanum til Blikk Nett.

Vanskelig å være åpen
I år er det 35 år siden de første hivtilfellene ble oppdaget i USA. Hiv har gått fra å være en dødsdom til en kronisk sykdom. Tidligere måtte positive ta en medisinsk cocktail som ofte medførte mange bivirkninger. I dag kan man ta én pille.
– Jeg har ikke merket noen bivirkninger i det hele tatt, sier Tanum og forteller at statusen hans som positiv har helt andre bivirkninger.

– Det er vanskelig å være åpen positiv. Det blir et valg når man møter noen, og spesielt hvis man skal ha sex. Det er dumt å si at man er positiv etter sexen. Men sier du det før sexen, så blir du gjerne avvist.

Mye uvitenhet
Så kan man spørre seg hvorfor en 22-årig homse velger å være åpen om sin hivstatus i et sånt klima.
– Jeg tror jeg vil få det bedre av å være åpen. Jeg håper andre også kan få det bedre av min åpenhet. At de ser at de ikke er alene. Det er fortsatt mye usikkerhet og uvitenhet rundt hiv, sier han og bruker sitt eget miljø og vennekrets som eksempel.

– Det er mange som ikke tør å teste seg – og det er jo de som er positive og ikke vet det selv, som er smittefarlige. Jeg har inntrykk av at de unge i dag tror hivpositive er voksne eller eldre homser. Det stemmer jo ikke med virkeligheten.

Frykter ensomheten
Dagen han fikk beskjeden på Olafiaklinikken husker han godt.
– Legen spurte meg om jeg var suicidal, hvilket jeg ikke var eller er. Han spurte også om jeg hadde noen å snakke med og som kunne ta vare på meg.

– Hadde du det?
– Jeg tok kontakt med Helseutvalget og fikk informasjon og startet på en del kurs hos dem. Min første tanke var å engasjere meg slik at jeg kan hjelpe andre. Jeg har ikke kommet helt i gang med det ennå, men det er målet mitt, sier Tanum og vender tilbake til dagen da han fikk positivt svar på hivtesten.

– Det var ikke slik at jeg tenkte at livet mitt var over. Jeg har det bra i hverdagen og merker ikke hivstatusen min på kroppen. Det er andre faktorer som minner meg på det, sier han til Blikk Nett.
– Jeg tenker mye på relasjoner og muligheten for å få en fast partner. En å dele livet med. Det har blitt en utfordring føler jeg. Det er mye frykt blant folk med hensyn til hiv, mens jeg frykter ensomheten.

– Jeg har fått spørsmål som: «Hvor lenge er det til du dør?»

«Hvor lenge er det til du dør?»
I dag kan hivpositive leve like lenge som hivnegative, og med riktig behandling av den kroniske sykdommen, så er de nærmest smittefrie. Så kan man spørre seg: Hvorfor er man da så redd?
– Det finnes mye informasjon som sier nettopp det, men det når ikke ut til folk tydeligvis. Jeg tenker tilbake til da jeg gikk på skolen og på hva slags seksualundervisning vi fikk. Vi lærte jo ikke en dritt, sier han til Blikk.

– Men det er faktisk blant heterofile jeg møter flest fordommer og stigma. Heteroene henger igjen på 80-tallet, den gang hiv var det samme som en dødsdom. Jeg har fått spørsmål som: «Hvor lenge er det til du dør?»

Drag som terapi
Joakim Tanum tok i bruk utradisjonelle metoder for å få bukt med frykten for å bli avvist, og for å holde sexlysten i sjakk på byen. Drag var løsningen, fant han ut.
– Når jeg går på byen i drag, så er jeg ikke seksuelt aktiv. Jeg oppsøker ikke folk på samme måte som når jeg ikke er i drag. Drag gir meg muligheten til å flørte og tulle, uten at jeg skulle måtte tenke på at jeg har hiv – og på begrensningene det gir. Så for meg er drag et fristed, sier han og forteller at han i drag forvandles til Jennifer Electra. Det er en rolle og karakteren er et trygt gjemmested.

– Men det betyr ikke at savnet etter nærhet blir borte, sier han og forteller at han har drevet med drag i litt over et år, og at han er med i dragduoen Que viva las reinas.
– Det startet da en kompis sminket meg og jeg ble nysgjerrig på drag som uttrykksform, sier han og forteller at debutshowet gikk av stabelen på César Bar & Café i august i år.

– Que viva las reinas kan oversettes til Lenge leve dronningene, og vi er opptatt av å formidle glede, humor og burlesque, eller som vi kaller det, GHB, sier Tanum.

Vil dele erfaringer
Tanum er dønn ærlig, og spørsmålet om hva denne åpenheten vil koste tvinger seg fram nok en gang.
– Det kan nok være at åpenheten blir en belastning. Men jeg tror bestemt at åpenhet og ærlighet vil gjøre at jeg føler meg bedre med meg selv og i møte med andre mennesker.

– Hva vil du bruke åpenheten til?
– Jeg vil være tilgjengelig for andre unge som er hivpositive, men som ikke vet hva de skal gjøre. De som trenger noen å snakke med, avslutter Joakim Tanum.

Les et lengre intervju med Joakim Tanum i Blikks desemberutgave, i salg fra 5. desember.