Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Kate Tempest, en ung, lesbisk poet og rapper har skapt litterær sensasjon i England.

Kate Tempest bruker gresk mytologi som ramme for sine personlige dikt om Londons østkantliv. Blant annet ett om å bli tatovert med stanleykniv i fylla. Tekst: Erna Bøyum.

«Sceneopptredenene hennes er selvantennende», ifølge den kjente protestsangeren Billy Bragg, som i 2010 inviterte henne til The Glastonbury Performing Arts festival. «Hun er ikke bare en vanlig sanger eller rapper. Hun forteller deg historier på en slik måte at du tror at hennes eget liv er avhengig av at akkurat du forstår hva hun sier.»

I 2014 kom gjennombruddet hennes i England. I 2015 tok Kate Tempest (29) sin uvanlige blanding av musikk og poesi (spoken word/story) ut på turné i Europa og videre til USA. Turneen var en del av promoteringen av hennes første studioproduserte album «Everybody Down», en rapphistorie som kom ut i 2014 og ble nominert til Mercury Prize som årets album.
«Jeg hadde holdt på i tolv år med å forsøke å presse meg inn i musikkbransjen. Så da albumet kom på Spotify, kunne jeg ikke helt fatte det. Langt mindre at folk hørte på det», sier Tempest til The New York Times.

«Everybody Down» har et dusin sanger med fortellinger som flettes inn i hverandre med ulike stemmer. Tempest maler sterke bilder av vanskelige liv. Hun bruker de samme historiene som utgangspunkt for debutromanen «The Bricks that Built the Houses», som forlaget Bloomsbury ga ut i 2016.

Kjærlighetsløs kjedsomhet
Tempest er ikke bare dikter og rapper, hun er også dramatiker. Spoken story-forestillingen «Brand New Ancients» ble satt opp av den kjente alternative musikk- og teaterscenen St. Ann’s Warehouse i Brooklyn i New York i januar 2015. Med Tempest selv på scenen og med fire musikere i ryggen, gjenskapte de gamle greske myter om svik til en moderne historie om to vanlige ektepar i dagens London. Kort fortalt handler stykket om kjærlighetsløs kjedsomhet som fører til utroskap, og hvordan barna må betale dyrt for sine foreldres svik.

Anmelderen Charles Isherwood i The New York Times mente Tempests historie og måte å fortelle den på var så glødende og levende «at det var som å ha en Blu-ray-spiller inni hjernen».

Selv om hun har skrevet dikt og dramatikk de siste ti årene, var det først i fjor at hun har nådde ut til et stort publikum. Nå geniforklares hun av anmeldere i The Economist, The Huffington Post, The New York Times og andre store aviser.

Chess og Serena
For fire år siden vant hun Ted Hughes-prisen som den første under 40 år noensinne for sin fornyelse av diktsjangeren med verket «Brand New Ancients». I 2013 fikk hun Off West End-prisen for beste performance ved det internasjonale teaterkompaniet TBC Production. I fjor ble hun listet som en av Storbritannias 20 beste nestegenerasjonsdiktere av The Poetry Society.

Diktsamlingen «Wasted» kom ut i 2013 og handler om tre mennesker fra London som prøver å komme seg ut av stoffmiljøet og en tilværelse preget av håpløshet. Hennes nyeste spoken word-stykke, «Hopelessly Devoted», foregår i et kvinnefengsel der to av de innsatte, Chess og Serena, er sjelevenner. Når Serena løslates, blir Chess alene igjen og må konfronteres med sin egen fortid for å komme seg videre.

«Det er en skjønnhet og verdighet i røffe skjebner, det er en skjønnhet og verdighet i alle liv», sier Tempest om sin forkjærlighet for skjebner i samfunnets randsoner.

Bikkja Murphy
Kate Tempest er selv vokst opp i et ganske røft miljø sørøst i London og tok det inn med åpne øyne og sanser som barn, for deretter å ende opp med å elske denne siden av livet da hun ble eldre.
«Det lærte meg å se etter mer i mennesker enn det øyet mitt ser. Slik kjærlighet som kjent har kraft til å gjøre.»

Hun er den yngste av fem søsken. Faren var en vanlig arbeider som gjennomførte jusstudiene på kveldstid og ble advokat, moren jobber som lærer. Etter ei trøblete ungdomstid der hun droppet ut av skolen en stund, fant hun rappen og begynte å opptre samtidig på åpen mic-kvelder på Deal Real, en liten hiphop-butikk i Carnaby Street.

Senere fullførte hun skolen og begynte på BRIT School for Performing Arts and Technology, der både Adele og Amy Winehouse også har gått, før hun tok eksamen i litteratur ved Goldsmiths College i London. Tempest mener selv hun er påvirket av forfattere som William Blake, James Joyce, Samuel Beckett og Allen Ginsberg – men også rappere som RZA, Lauryn Hill, the Notorious B.I.G. og the Wu-Tang Clan. Og hun leser masse Samuel Beckett – hunden hennes heter da også Murphy – oppkalt etter den irske forfatteren første roman med samme navn.

Vermut med eksen
Også i boka «Hold Your Own» som kom i 2014, er gresk mytologi ramme for diktsyklusen. Her graver hun dypt, rått og selvbiografisk i allmenne temaer som følelsen av utenforskap og «feil» kjærlighet.

«Jeg var en rar lesbisk i en homofobisk kvinnehatende kultur. Det tok forferdelig lang tid å bli i stand til – i motsetning til å prøve å undertrykke denne siden av meg selv – å innse at det faktisk er helt ok», sier Tempest, som er sammen med en kvinne hun omtaler som «my wife» i intervjuene hun gir til pressen.

I et av diktene i boka («India») skriver Tempest om den natta hun drakk seg full og fikk kjæresten til å tatovere navnet sitt med en stanleykniv på armen. «India» i store, grå blokkbokstaver på høyre underarm er et evig minne om en natt med for mye vermut med eksen.

Fra mann til kvinne
«Hold Your Own» er et ambisiøst verk med mange stemmer bygget rundt myteskikkelsen Tiresias, den blinde profeten som gudinnen Hera forvandlet til kvinne i sju år som straff for å ha slått i hjel to slanger med en stokk. Bokas fire deler følger Tiresias forvandling fra barn til mann, til kvinne og blind profet – og på reisene hans til og fra underverdenen.

Tempest bruker Tiresias liv til å speile samtida på en direkte og provoserende måte som sjeldent forbindes med poesi. Kanskje nettopp derfor er hun blitt så umåtelig populær – med en stor og dedikert fanskare som gjenkjenner seg selv i hennes visjon om å finne det universelle i det nære, det mytiske i hvert menneske, og viser hvordan vi alle er en del av noe større og eldre enn oss selv.

Kate Tempest har med sin revolusjonerende poesirapp klart kunsten å forvandle den slitne bydelen sin i London til en skinnende verden ful av mirakler, møkk og hjertesorg.

Inspirert av klassikerne
Tempest forteller at interessen for de litterære klassikerne ble vekket i barndomshjemmet. Faren elsket Homers diktepos «Odysseen», mens bestefaren leste historier fra Romerriket for henne og søsknene. Dette er innfløkte fortellinger som involverer kompliserte familiekonstellasjoner, arketypiske menneskelige egenskaper og rå, mørke følelser som forårsaker kaos og utfordringer.

En ung hvit kvinne som slår igjennom med rappmusikk, er uvanlig. Det samme gjelder de litterære referansene i tekstene hennes. Men hun liker ikke at folk tror at hun er en intellektuell rapper av den grunn og mener heller ikke at hiphopen trengs å intellektualiseres. I flere intervjuer snakker Tempest om hvor tåpelig hun synes det er å bruke merkelappen «høykultur» om enkelte kunstopplevelser for å skille dem fra andre uttrykk.

Intellektuell eller ikke. Kate Tempest egne historier handler om folk som dukker under for det sosiale presset den økonomiske situasjonen i England har skapt – og det er uansett merkelapp i alle fall til ettertanke.

«Europe is Lost»
Den siste musikkvideoen til Tempest er laget av en fan til låta «Europe is Lost.»

Tidspunktet for videoen er perfekt med hensyn til dagens politiske klima. «Europe is Lost», som finnes på albumet «Let Them Eat Chaos», har tekstlinjer som:
«The Anarchists are desperate for something to smash/Scandalous pictures of fashionable rappers in glamorous magazines/who’s dating who?/politico cash in an envelope/caught sniffing lines/off a prostitutes prosthetic tits,/and it’s back to the house of lords with slapped wrists./they abduct kids/and fuck the heads of dead pigs/but him in the hoodie with a couple of spliffs –/jail him, he’s the criminal.»

 

Kilder: music-news.com, theguardian.com, kaltblut-magazine.com, nytimes.com