Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Da Anne Henriette Hætta Reinås begynte å følge hjertet mer enn hodet, endte hun opp med å flytte til Kautokeino.

Anne Henriette Hætta Reinås (23) har vokst opp med fjell og hav og har den sterke, rå, nordnorske naturen i Reinås i Troms under huden. I Kautokeino i Finnmark er det paddeflatt.
– Men jeg har funnet kjærligheten til det også. Mamma pleier å si at i Kautokeino er det ingen hindringer noen veier. Du er fri til å gå i hvilken som helst retning, og ingenting kommer til å stoppe deg.

Støtte fra bestemor
En i familien hennes forslo Kautokeino, hennes mors hjembygd. Hun bestemte seg på dagen for å flytte til Kautokeino. Her studerer hun nå på den samiske høyskolen.

Selv om læstadianismen står sterkt i hjembygda hennes Reinås utenfor Evenskjer i Troms, har faren hennes lært seg å leve med at datteren er skeiv selv om det ikke har vært enkelt.
– Pappa er jo som han er. Det handler litt om at skal han ha forståelse for meg, så må jeg også ha forståelse for at det er ikke bare for ham å forandre på livssynet sitt på fem minutter. Man må jo gi folk litt tid til å lære at verden kanskje ikke ser ut som man har trodd i seksti år.

Likevel har den største støtten kommet hjemmefra.
– Min bestemor på nitti år er aktiv læstadianer og har levd hele sitt liv i den lille bygda. Hun har vært veldig viktig for meg i min reise for å være åpen til familien, selv om hun vet omtrent ingenting om å være skeiv. Hun er den som har vært mest hjertevarm med min ekskjæreste som i løpet av et par møter hadde blitt et familiemedlem for bestemor.

Ingen «big deal»
I Kautokeino har Anne Henriette fått positive tilbakemeldinger på at hun er skeiv.
– Folk sier «Kult at du tør å si det», og det er liksom ingen «big deal». Kanskje spesielt ikke for den litt yngre generasjonen. Jeg har en følelse av at blant de eldre er det ikke noe de snakker så høyt om.

– Hvorfor velger du å bryte stillheten i Sápmi?
– Det hjelper aldri å holde kjeft. Den eneste måten å få framdrift på, er at folk er ærlige. Jeg velger å være et genuint menneske på alle punkter i mitt liv. Vi må tåle å se at vi er forskjellige. Det er så mye stereotypi i vårt samfunn generelt sett, vi skjærer folk over en kam. Muslimer er muslimer, samer er samer, nordlendinger er nordlendinger, østlendinger er østlendinger, men så glemmer vi jo at det er komplisert, det er jo ingen som er lik de andre.

– Ser du på deg selv om et forbilde?
– Nei, men jeg er i en livssituasjon der det føles som om jeg begynner å følge magen og hjertet mer enn hodet.

Les hele intervjuet i Blikks februarnummer, i salg nå.

Sápmi Pride i nyttårstalen
• Sametingspresident Vibeke Larsen (Ap) holdt sin første nyttårstale 1. januar i år med særlig vekt på samer som hun kalte vår tids veivisere. Modighet var en rød tråd i talen hennes. Hun listet opp noen av de modige samene fra året som gikk. Blant dem hun nevnte var Dávvet Bruun-Solbakk (21) fra Tana, som var en av hovedarrangørene av Sápmi Pride i Kautokeino i august i fjor:
• «Dávvet Bruun-Solbakk og hans venner gikk fremst i Sápmi Pride i Kautokeino for det fineste i livet; kjærligheten. Det samiske samfunnet trenger mer av det», sa sametingspresidenten.
• Sametinget støttet Sápmi Pride i Kautokeino med 121.000 kroner.

Sápmi/Sameland
• I Norge har det samiske folk status som urfolk. Urfolk er en opprinnelig befolkning i et område som har blitt erobret og kolonisert av andre folk.
• Sápmi er det nordsamiske språkets navn på samenes historiske bosetningsområde. På sørsamisk kalles det Saepmie og på lulesamisk Sábme.
• Samisk er ikke ett språk, men ei språkgruppe, og man regner elleve ulike språk.
• Samiske språk i Norge er truet fra flere kanter, ikke bare gjennom massiv påvirkning utenfra, men også ved det faktum at så mange samiske bygder gjennom tidene er blitt fornorsket.
• Det bor omtrent 40.000 samer i Norge, halvparten av disse i Finnmark.
• Det finnes ingen sikker statistikk over antall samer i Oslo, men antallet i Østlandsområdet er anslått til å være mellom 6 og 8.000.
Kilde: snl.no

Regjeringens handlingsplan 2017–2020
«Trygghet, mangfold, åpenhet», regjeringens handlingsplan mot diskriminering på grunn av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk for 2017–2020, har et eget avsnitt med tittelen: «Lhbt-personer med samisk tilhørighet».
• «Det har blitt større bevissthet og en mer åpen diskusjon om disse temaene i de samiske miljøene, inkludert i Sametinget. Det er likevel fortsatt behov for en tydelig innsats for å oppnå et mer inkluderende og åpent samisk samfunn når det gjelder seksuell orientering og ulike typer kjønnstematikk. I tråd med prosedyrene for konsultasjoner mellom statlige myndigheter og Sametinget, vil Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD legge opp til et samarbeid rundt dette. En rekke av tiltakene i denne handlingsplanen vil være relevante også i samiske miljøer og grupper, jf. tiltak overfor lokale/regionale myndigheter og arbeidsliv», skriver regjeringen i handlingsplanen.
• I tiltak 39 vil den oversette til samisk dokumenter og verktøy som er utviklet som følge av Norges første nasjonale handlingsplan for bedre livskvalitet for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (2008).
• Regjeringen vil også at myndighetene skal ta initiativ til et samarbeid med Sametinget og samiske institusjoner med sikte på videreføring og utvikling av tiltak som kan bidra til at lhbti-personer med samisk bakgrunn opplever større grad av åpenhet og inkludering.
• Ansvarlig for gjennomføringen av tiltakene er BLD og KMD.

Usynlige samer
• Fafo-rapporten «Lesbiske og homofile i Sápmi» fra 2009 viser at lesbiske og homofile samer nærmest er usynlige i både storsamfunnet og i lhbt-miljøet.
• Rapporten ble laget av forskerne Bjørn Richard Nuland og Arne Backer Grønningsæter på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet.
• Forskerne tror at mellom 1000 og 1500 samer er homofile og lesbiske. «Hvis vi antar at det er 40 000 samer i Norge, trekker fra noen barn og beregner 3–5 prosent av den voksne befolkningen, får vi et sted mellom 1000 og 1500 personer. Det er et betydelig antall som storsamfunnet har gjort nesten usynlig.»
• Fafo-rapporten viser hvordan kjønnsroller, familiebånd, religion, tradisjoner, diskriminering og fordommer gjør det vanskelig å stå fram som homofil i et samisk miljø.
• Rapporten presenterte fire hovedfunn. Det første var tausheten, det andre var religionens rolle og fordømmelse, det tredje var identiteten som er knyttet til flere minoriteter og det siste funnet var utstøting og sosial ekskludering.