Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

I mars slippes hatet løs på skjermen når tv-serien «Feud: Bette and Joan» vises på HBO-Nordic 6. mars.

Tv-serien «Feud: Bette and Joan», som er bestilt av tv-kanalen FX, er basert blant annet på boka «Bette & Joan: The Divine Feud» (1989) av Shaun Considine, en berg og dalbanetur av følelser, avsky og divanykker.

«Feud» er skapt av Ryan Murphy, bejublet og skeiv manusforfatter, regissør og produsent, kjent for tv-serier som «Glee», «Nip/Tuck», «The New Normal» og ikke minst «American Horror Story.»

Erfaringen fra sistnevnte serie er god å ha når Murphy gir seg i kast med Bette Davis og Joan Crawford i «Feud: Bette and Joan», som i stor grad handler om innspillingen av filmen «Whatever Happened To Baby Jane?» (1962) hvor Davis og Crawford virkelig fikk sjansen til å spille ut hatet mot hverandre.

Fysisk kamp
I 1962 var begge stjernene falmende og rolletilbudene hadde sluttet å komme. Så da tilbudet fra regissør Robert Aldrich kom hadde de lite å tape. «Whatever Happened To Baby Jane?» var en lavbudsjettfilm i sjangeren psykologisk thriller. Få hadde tro på filmen, og filmens en gang så store stjerner. Bette Davis spilte rollen som den falmede barnestjernen ”Baby Jane” Hudson som bor sammen med søsteren Blanche Hudson.

Blanche er lenket til rullestolen etter en påkjørsel, mens ”Baby Jane” styrer huset med en alkoholpåvirket jernhånd ikledd sine gamle sceneklær. Crawford i rollen som Blanche lider seg gjennom scene etter scene hvor ”Bay Jane” sklir lenger og lenger bort fra virkeligheten. Hun drømmer om sitt eget comeback som ”Baby Jane”, mens søster Blanche sitter innelåst på rommet i rullestolen sin, og knapt tør å spise mat – hun får blant annet servert sin elskede kanarifugl på en seng av salat …

Forholdet mellom søstrene utarter til fysisk kamp, både på og av filmlerrete. Ifølge boka «Bette & Joan: The Divine Feud» var det isfront mellom de to skuespillerne. Davis sladret bak ryggen til Crawford: «Hun har ligget med absolutt alle mannlige skuespillere hun har spilt mot hos MGM, bortsett fra Lassie.»

Crawford på sin side uttalte at Davis virket som om hun «aldri har hatt en lykkelig dag, eller natt, i hele sitt liv.»

Oscar-revansje
Skuespillet var solid og energien mellom de to var så ladet at når karakterene skulle slåss ble Crawford engstelig. I boka «Bette & Joan: The Divine Feud» skriver Shaun Considine at Crawford klaget sin nød til regissøren: «Jeg stoler ikke på Miss Davis. Hun kommer til å sparke ut tennene mine.»

Under filmingen ble det rapportert at Davis faktisk sparket Crawford i hodet, men Davis selv benektet at noe slikt hadde skjedd.

I en annen scene måtte Davis trekke Crawford etter armene bortover gulvet. Crawford ville hevne seg mot Davis og hennes utålelige oppførsel, så hun festet blylodd på kroppen slik at hun ble ekstra tung – Davis endte opp med ryggproblemer.

Takket være to stjerner med divanykker, giftige tunger, voldelige tendenser og ikke minst talent, ble «Whatever Happened To Baby Jane?» en suksess. Kritikere likte filmen og publikum strømmet til kinoene. Filmen fikk hele fem Oscar-nominasjoner, og vant Oscar for Beste kostymedesign. Bette Dais var nominert i kategorien Beste kvinnelige skuespiller. Noe som gjorde Crawford rasende!

Joan Crawford startet en svertekampanje mot Bette Davis og kontaktet hennes Oscar-konkurrenter og tilbød seg å hente prisen på vegne av dem som ikke kunne delta på utdelingen. Som sagt, så gjort. Oscar-statuetten gikk til Anne Bancroft for «The Miracle Worker» og Crawford kunne innta scenen og akseptere prisen på Bancrofts vegne.

Bette Davis måtte se seg slått og dro hjem uten pris.

Brevvennen Bette Davis
Ryan Murphy har alltid vært fascinert av Davis og Crawford, og forklarer det med at han er skeiv. I et intervju med Entertainment Weekly forteller han at de to var ikoner som snudde de tradisjonelle oppfatningene om feminine og maskuline roller på hodet. Han forteller også at han skrev brev til Bette Davis da han var 10 år gammel. Og Davis svarte.
«Vi brevvekslet i mange år. Davis minnet meg om min bestemor, men samtidig følte jeg meg som Davis,» sier Murphy og utdyper,

«Jeg identifiserte meg med henne og hennes egen kamp. Det at hun ikke følte hun var god nok. At hun ikke var pen nok, at ingen ville elske henne. Men både Davis og jeg skjønte at vi har talent og at vi hadde noe å tilby.»

Da Murphy var i 20-årene jobbet han som journalist og fikk anledning til å intervjue sitt ikon.
«Jeg var med henne i leiligheten hennes i Los Angeles i fire timer. Jeg kjederøykte med henne,» sier Murphy og forteller at Davis snakket om forskjellen på menn og kvinner i Hollywood.

«Hun måtte ofre mer enn mannlige skuespillere måtte. Vi snakket om smerten hennes, ensomheten og ting hun angret. En av Oscar-statuettene hennes hadde områder hvor gullet var helt matt og mørkt. Hun fortalte at hun pleide å holde den når hun så på TV.»

Kunne ikke si nei
Murphy har hentet inn to sterke skuespillere til «Feud: Bette and Joan». Susan Sarandon spiller rollen som Bette Davis, mens Jessica Lange spiller Joan Crawford. Lange har jobbet med Murphy i «American Horror Story» og måtte legge inn mange gode ord for å få Sarandon med på laget.

Det var til slutt arbeidsmetoden og prinsippene til Murphy som fikk Sarandon til å endre mening.
«Han fortalte at han hadde forpliktet seg til at halvparten av episoden skulle ha kvinnelige regissører,» sier Sarandon til Entertainment Weekly.
«Hvordan skulle jeg kunne si nei til det?»

«Feud: Bette and Joan» har premiere på HBO Nordic mandag 6. mars og i tillegg til Susan Sarandon og Jessica Lange i stjernerollene, møter vi også store navn i biroller, som Kathy Bates og Catherine Zeta-Jones.