Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

I samarbeid med FRI OA – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold i Oslo og Akershus inviterer Blå til en samtale mellom forfatterne Ylva Wærenskjold, Gerd Brantenberg og Kristofer Folkhammar. Forfatterne skal sammen drøfte spørsmålet «finnes det en skeiv litteratur?»

Ylva Wærenskjold (28) debuterte med den prosalyriske romanen Kom hjem når sorgene har løpt forbi på Oktober forlag i 2013. Romanen skildrer blant annet vold i lesbiske parforhold. I 2015 kom Wærenskjolds første diktsamling, Syv somre og femten vintre. Blikk har i forkant av arrangementet på Blå snakket med Wærenskjold om den skeive litteraturens status i 2017 og Wærenskjolds eget forhold til litteraturen som skeiv forfatter.

– Finnes en skeiv litteratur?
– Ja, så lenge det finnes litteratur finnes det også skeiv litteratur. Men akkurat hva det er – eller hvor det avgrenses, er et stort spørsmål jeg ikke vet om jeg selv har det beste svaret på. På den ene siden er det et svik mot litteraturen hvis den skal låses til kjønnet og seksualiteten den skrives fra – eller leses av, for den saks skyld. Men så trenger den jo ikke låses, selv om den finnes iblant oss! For på den andre siden er det jo nettopp i litteraturen de ulike maktforholdene som finnes i språket som finnes i verden kan utforskes, sprenges, synliggjøres, endres, sier Wærenskjold.

– Det fantes en gang et lite barn som het Ylva som søkte seg mot fortellinger i skjønnlitteraturen som kunne sette ord på det hun selv ikke kunne enda, og ofte var det bøkene skrevet av lesbiske eller homofile som rammet dypest eller mest presist. Jeg tror ikke man skal undervurdere betydningen av at det skrives fram erfaringer man kan kjenne seg igjen i og ikke minst strekke seg etter, i lengselen etter å bli mindre ensom eller bli noe mer, bortenfor der man står i sitt jordiske selv.

– Hvor står den skeive litteraturen i 2017?
– Støtt! Eller: Det er vel både oppløftende og utmattende at Gerd Brantenbergs Opp alle jordens homofile skildrer konflikter og situasjoner som føles like relevante i dag som da boka kom i 1973. Det er oppløftende og utmattende at de skeive er like varierte som de som ikke bryter med normer innenfor kjønn og seksualitet, og dermed like uenige og skriver like variert. Det er et vakkert og vilt landskap. Jeg har en fornemmelse av at det er en dreining mot romanen som form for eksplisitt skeive karakterer de siste årene – jeg tenker blant annet på Tina Åmodts Det blir aldri lyst her og Kristoffer Folkhammars Magisterlekarna, men empirisk sett må jeg nok svare pass.

– Hva er skeiv litteratur for deg?
– Når jeg har drukket litt, pleier jeg å si at nesten all poesi er skeiv, fordi den stort sett opererer med kjønnsnøytrale «jeg og du», og dermed kan leses som samkjønnede begjær eller kjærlighetsfortellinger. Det er en sleivete sannhet, men jeg er delvis enig med meg selv: Litteratur som utforsker, og utfordrer, enten i form eller innhold hva som rører seg i menneskers brokete begjær, hva undertrykkelse gjør med oss, hva historisk skam påfører oss, hva slags maktforhold som finnes mellom samme kjønn, og motsatt kjønn, får ofte en plass i mitt skeive hjerte.

– Hvor viktig er det for deg å skrive skeivt?
– Gjør jeg?

Mer info: Litteratur på Blå og FRI Oslo og Akershus presenterer Skeiv litteratur

Tirsdag 7. mars, kl. 19, Blå, Brenneriveien 9c, Oslo.