Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Etter forslag fra Åpne Høyre vedtok Høyres landsmøte i dag at homofile menn i monogame forhold skal få gi blod.

«Blodgivere, og potensielle blodgivere er ansvarlige og selvoppofrende mennesker, som forholder seg til gjeldende retningslinjer. Helsedirektoratet har kommet til at kombinasjonen av smittetall, rutiner og testmetoder nå tilsier at det kan åpnes for at MSM kan gi blod. Derfor bør Høyre gå inn for at retningslinjene for blodgivning endres slik at kriteriene for utvelgelse baserer seg på risikoatferd og ikke seksuell orientering,» het det i Åpne Høyres forslag som fredag 10. mars ble tatt opp til votering.

– Vi var veldig usikre på om vi i det hele tatt skulle fremme forslaget om blodgiving, sier Helge Ytterøy L’orange, leder i Åpne Høyre.
– Men dette er en viktig sak for oss – og en sak vi ville ha gjennomslag for, sier Ytterøy L’orange.

Etter en jevn avstemming gikk det den veien Åpne Høyre ønsket.
– Det er risikoatferd som skal legges til grunn for om man skal få gi blod eller ikke. Ikke legning, sier Ytterøy L’orange til Blikk Nett og legger til at Åpne Høyre er glade for at landsmøtet sluttet opp rundt forslaget.

Helsedirektoratet meldte allerede i juni i fjor at regelverket snart skal endres, slik at homofile skal få gi blod om de ikke har hatt seksuell omgang på 12 måneder. Spesialisthelsetjenestedivisjonen i Helsedirektoratet har sett på forskning og erfaringer fra andre land som har innført en slik ordning, og har kommet fram til at det er trygt at menn som har seksuell omgang med menn kan gi blod dersom det er gått minst 12 måneder siden sist de har hatt sex med en mann.

Helseutvalget sier nei
At et flertall på Høyres landsmøte nå går inn for samme praksis endrer ikke standpunktet til Helseutvalget – som i alle år har ment at menn som har sex med menn ikke bør gi blod.

Menn som har sex med menn er per i dag utelukket fra blodgiving i Norge. Utelukkelsen har vært gjeldende siden 1980-tallet, da de første tilfellene av hiv ble registrert.
– Vedtaket på Høyres landsmøte er basert på følelser, ikke kunnskap, sier Rolf Angeltvedt, leder i Helseutvalget, i en kommentar til Blikk Nett.

Retten til å gi blod har aldri vært en kampsak for Helseutvalget.
– Allerede i 1983 sa Helseutvalget at homser ikke skal gi blod og at de skal bruke kondom. Vi står for det budskapet fremdeles, sier Angeltvedt.

Helseutvalget mener spørsmålet om retten til å gi blod handler om homofile menns plass i storsamfunnet.
– Storsamfunnet ønsker jo ikke å diskriminere homofile – og du finner ikke et eneste politisk parti som ønsker å ha diskriminering av homofile i partiprogrammet sitt. Resultatet blir da en omvendt og misforstått diskrimineringsdiskusjon, sier Angeltvedt og peker spesielt på formuleringen som handler om monogame forhold.

– Blodgiving brukes nå som en brekkstang for å fortelle storsamfunnet at homofile menn også er trofaste og monogame. Det er en normativ tenkemåte.

Angeltvedt peker på 80-tallet og avgjørelsen om å ikke la homofile gi blod som en strategi som sørget for færre tilfeller av hiv.
– I USA og andre land hvor de var mer forsiktig, fordi de man var usikker på hvordan hiv smittet, så døde tusenvis. Vi må ikke glemme historien, sier Angeltvedt til Blikk Nett.

– Så skal selvsagt alle behandles likt og rettferdig. Men av og til dukker det opp noe som gjør at man av skjellig grunn må forskjellsbehandle – som i tilfellet hiv og menn som har sex med menn.

Partiet Venstre åpnet for at homofile skal få gi blod allerede i 2009. Fremskrittspartiet kom fram til samme standpunkt i 2014. I 2015 vedtok Arbeiderpartiets landsmøte at menn som har sex med menn skal kunne bli blodgivere på lik linje med resten av befolkningen.