Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Fredag 21. april markerer FRI Oslo og Akershus at det er 45 år siden straffelovens paragraf 213 ble opphevet. Paragrafen gjorde sex mellom menn kriminelt.

Paragraf 213 ble introdusert i 1905 i forbindelse med unionsoppløsningen. Men det har eksistert lover her i landet som har forbudt homosex helt siden 1163.

§ 213
Finder utugtig Omgjengelse Sted mellem Personer af Mandkjøn, straffes de, der heri gjør sig skyldige eller som medvirker dertil med Fængsdel indtil 1 År.
Med samme Straf ansees den, som har utugtig Omgjengelse med Dyr eller som medvirker dertil.
Paatale finder alene Sted, naar det paakreves af almene Hensyn.

Loven ble gjort gjeldende fra 1. januar 1905 og opphevet med lov den 21. april 1972.

FRIhet
Fredag 21. april inviterer FRI Oslo og Akershus til fest og markering. Flere av dem som engasjerte seg mot paragrafen i sin tid kommer for å fortelle om kampen for avkriminalisering. Kim Friele og Geir Hagland var to sentrale aktivister i denne kampen.

På et homohistorisk seminar i regi av LLH (nå FRI) i juni 2010 fortalte Kim Friele om den lange lobbykampen hun ledet fram mot opphevelsen i 1972.
– Det var en lov ingen turte å bruke, men heller ingen turte å oppheve den. Mange var enige i at det var en dårlig paragraf og vi klarte å alliere oss med dem. De måtte gjerne si at vi var syke i hodet, men de skulle mene at loven skulle vekk, sa Kim Friele den gang.

I forbindelse med utgivelsen av boka om Kim Friele, «Kampene» (2016), uttalte forfatter Ola Henmo i et intervju med Blikk,
– I kampen mot straffelovens paragraf 213 var hennes innsats helt avgjørende. Og den viktigste var seieren mot 213. Avkriminaliseringen i 1972 troner øverst på lista over hva hun har fått til. Det var et strategisk sjakktrekk av henne å få med seg ikke-liberale representanter til å si ifra om at 213 ikke hører hjemme i straffeloven. Men det er ikke slik at hvis Kim ikke hadde kommet, så hadde homofili fortsatt vært forbudt. Hadde hun dukket opp på 50-tallet, hadde hun ikke fått det til. Og på 80-tallet ville det vært for sent. Kim var rett kvinne på rett sted til rett tid, slår Ola Henmo fast.

Forsiden til boken § 213 – Onde eller nødvendighet? som ble utgitt av DNF-48 i 1970. Kilde: Skeivt Arkiv.

Forslag om opphevelse på 50-tallet
I 1953 foreslo Straffelovrådet enstemmig å oppheve paragrafen og erstatte den med en bestemmelse om absolutt seksuell lavalder på 18 år samt en relativt grense for aldersgruppen 18–21 år.

Som begrunnelse for å oppheve paragraf 213 uttalte Straffelovrådet at «det kan fremstille seg som en urettferdighet å straffe en person for homoseksuelle handlinger som er en følge av en egenskap ved ham som ikke kan legges ham til last. Homoseksualitet er for så vidt av samme art som en sykdom eller legemsfeil.»

Videre uttalte rådet at bestemmelsen omtrent aldri ble brukt i praksis og den vurderte derfor om det var noen mening i å ha en straffebestemmelse det ikke var meningen å bruke. En innvending var, som Justisdepartementet uttalte i 1927, at det var «overveiende betenkelig å legalisere perverse forhold av den her nevnte art».

Til dette uttalte Straffelovrådet at «loven ikke billiger alt det den ikke setter straff for. Det er langt fra noen alminnelig regel at loven skal straffe enhver umoralsk handling.» Videre uttalte Straffelovrådet at det kan «være urettferdig å betegne homoseksuelle handlinger som kriminelle. Det gjelder her i stor utstrekning personer som i enhver annen henseende er bra, pliktoppfyllende samfunnsborgere. Deres abnorme seksualliv skyldes forhold som de selv ikke har kunnet ha noen innflytelse på. De lider under sitt forhold, og denne lidelse blir unødig forsterket ved at loven betegner dem som kriminelle.»

Straffelovrådet forslo også å oppheve «konkubinatparagrafen» som satte et forbud mot samboerskap (straffeloven § 379). Straffelovrådet forslo at den ledige plassen skulle inneholde en bestemmelse om at personer under 21 år ikke må gis adgang til å være medlem av en forening eller annen sammenslutning som særlig er beregnet på å ha tilslutning av homoseksuelle personer. Straffelovrådet nevnte særskilt det danske «Forbundet af 1948» som eksempel på en type organisasjon som ville være omfattet.

I samme utredning forslo Straffelovrådet også å oppheve forbudet mot dyresex (crimen bestialis) som også var plassert i straffeloven § 213.

Justisdepartementet og Regjeringen sluttet seg til forslagene om å oppheve forbudet mot homoseksuell omgang og erstatte den med en bestemmelse om en særskilt homoseksuell lavalder (som ikke var begrenset til menn), om å oppheve konkubinatparagrafen samt å oppheve forbudet mot dyresex. Derimot fikk forslaget om særskilt aldersgrense for homoseksuelle foreninger ikke tilslutning.

I april 1954 ble et lovforslag lagt fram for Stortinget, men Stortinget avviste alle forslagene.
[Kilde: Wikipedia]

Jubileumsmarkering
Fredag 21. april inviterer FRI Oslo og Akershus til å høre Kim Friele og flere skeive frontkjempere fortelle om kampen mot kriminaliseringen – og det på dagen 45 år etter avkriminaliseringen. Det blir en åpen og gratis jubileumsmarkering og fest for alle.

Program
Kl. 19.30: Dørene åpner
Kl. 20: Samtale på scenen med Kim Friele og Geir Hagland, som begge var nøkkelpersoner i kampen for å fjerne straffelovsparagrafen i 1972. Samtalen ledes av daværende journalist i Dagbladet, Halvor Elvik, som fulgte saken.
Kl. 22: Festen fortsetter på Ingensteds.

FRIhet, fredag 21. april, Ingensteds, Brenneriveien 9, aldersgrense 20 år. Gratis.

Mer info: FRIhet i 45 år