Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

FRI og Den norske Helsingforskomité arrangerte fredag 5. mai nok en markering utenfor Russlands ambassade i Oslo. Bakgrunnen er nyhetene om arrestasjoner, tortur og drap på antatte homofile menn i Tsjetsjenia. I tillegg har journalister som skriver om situasjonen blitt utsatt for trusler og press. FRI og Den norske Helsingforskomité krever at russiske myndigheter etterforsker overgrepene og at Russland ivaretar sine internasjonale forpliktelser for å verne ytrings- og forsamlingsfrihet.

Om slike markeringer blir en ukentlig hendelse kan ikke FRI-leder Ingvild Endestad bekrefte ennå.
– Men det som er helt sikkert er at vi ikke kommer til å gi oss og det stopper ikke her, sier Endestad til Blikk Nett.

– Så lenge situasjonen er uforandret for de menneskene som er arrestert eller frykter arrestasjon, så må vi fortsette.

Foto: Reidar Engesbak.

Sivilsamfunnets styrke
2. mai møtte Tysklands forbundskansler Angela Merkel Russlands president Vladimir Putin på presidentens landssted i Sotsji ved Svartehavet. Merkel tok opp situasjonen i Tsjetsjenia med Putin. Putin selv svarte ikke konkret på Merkels bekymring.

Her hjemme har utenriksminister Børge Brende luftet sin bekymring, men lhbt- og menneskerettighetsorganisasjoner forventer mer fra myndighetene.
– Jeg har forståelse for at en del samtaler og dialog foregår på andre arenaer enn det offentlige rom. Men det lar seg kombinere. FRI vet at de menneskene som frykter for livene sine – de som føler seg helt alene i denne situasjonen, både i Russland og Tsjetsjenia, får med seg slike markeringer. Og for dem har det stor betydning at verden følger med på hva som skjer, sier Endestad til Blikk Nett.

I tillegg til FRI, Den norske Helsingforskomité, Amnesty International Norge og Åpne Høyre, samlet markeringen aktivister, engasjerte folk og politikere.
– Det å gi folk muligheten til å engasjere seg, til å gjøre noe, er viktig. Sivilsamfunnets rolle er avgjørende med hensyn til å skape endring. Det finnes det mange eksempler på. I Russland er sivilsamfunnets ytringsfrihet under angrep – og nettopp derfor er det ekstra viktig at vi som har muligheten til å bruke stemmene våre gjør det.

Foto: Reidar Engesbak.

Norge må stille spørsmål
Amnesty International har kampanjer gående rettet mot Russland og situasjonen i Tsjetsjenia. I juni vil underskriftslister fra en rekke land bli overlevert til russiske myndigheter. Amnesty International Norge forventer nå at norske myndigheter også hever engasjementet.
– Norske myndigheter må være mye tydeligere og stille spørsmål ved det som skjer nå i Tsjetsjenia. Norge må også be om en uavhengig etterforskning av hendelsene slik at de som er ansvarlige blir straffet. Det som skjer er klare brudd på internasjonale menneskerettigheter, men også brudd på russisk lov. Norske myndigheter må også se på muligheter for at de som nå er i akutt fare kan få komme seg ut av landet, sier Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge.

Markeringer som den utenfor Russlands ambassade fredag 5. mai, tvinger neppe russiske myndigheter i kne. Men like fullt er det viktig å vise motstand.
– Det er viktig at engasjementet rundt situasjonen i Tsjetsjenia synes i offentligheten. Amnesty mener at både utenriksminister Børge Brende og statsminister Erna Solberg må være mye tydeligere i dialogen norske myndigheter har med Russland, samt formidle bekymringen offentlig, sier Kaatee til Blikk Nett.

Foto: Reidar Engesbak.

European Centre Right LGBT Alliance
Åpne Høyre var tilstede på markeringen ved Russlands ambassade fredag morgen. I en kommentar til Blikk Nett sier Jon Ole Whist at Åpne Høyre ikke er skuffet over regjeringens engasjement i Tsjetsjenia.
– Vi må huske på styrkeforholdet mellom Norge og Russland, og Tyskland og Russland, sier Whist og viser til Angela Merkels bekymringsmelding overfor Putin tidligere denne måneden.

Åpne Høyre er en del av det europeiske nettverket European Centre Right LGBT Alliance, som i slutten av april utarbeidet en felles uttalelse og oppfordring til ansvarlige europeiske politikere om ikke å akseptere drap på minoriteter.
– I uttalelsen, som er sendt rundt 20 ansvarlige statsråder, presidenter og partiledere, oppfordrer nettverket om å bistå ofre på flukt. I Norge er uttalelsen sendt utenriksminister Børge Brende og fungerende innvandrings- og integreringsminister Per Sandberg.