Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Norges største senter for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, Sex og samfunn, inviterte onsdag 28. juni til sofasamtalen «Ung, skeiv og skamfull?» på Pride House.

Tidligere Skeiv Verden-leder Nora Mehsen, transmann Noah Alyxander og skole- og antidiskrimineringsrådgiver for Skeiv Ungdom, Sunniva Jarmann, satt i sofapanelet for anledningen.

Skammer vi oss over å være en «jævla homo?» Og hvordan er det å være en minoritet i minoriteten?, var noen av spørsmålene som møtelederne Trude Slettvoll Lien og Anders Røyneberg stilte på vegne av Sex og samfunn.

– Mangfoldet blir usynliggjort
Nora Mehsen om det å være ung og skeiv muslim:
– Når mediene ringer Skeiv Verden, spør de veldig ofte om å få prate med en skeiv muslim som har det vanskelig, og gjerne noen som også er berørt av tvangsekteskapsproblematikk. Mediene vil så altfor ofte har offerhistoriene, noe som fører til at mangfoldet blir usynliggjort. Selvfølgelig skal problematiske forhold frem i lyset, men det er ikke slik at alle har det vanskelig. Selv har jeg ikke hatt noen problemer med å stå fram, men det er påfallende mange som finner det problematisk på mine vegne. Her ser jeg at både islamofobe og konservative muslimer møtes og er enige.

– Du skal ha det vanskelig som trans
Noah Alyxander om å være ung transmann:
– Du kan si mye om skam. Ja, jeg har skammet meg en del. Mye sitter i hodet, men hvis jeg ikke hadde vokst opp i en verden som fortalte meg at det jeg kjente på var feil, så hadde ikke skammen vært der. Når det gjelder det å være ung og trans, så er det en forventning der om at alt som handler om kropp og sex skal være vanskelig. Hvis du ikke har det «dårlig nok», så trenger du ikke hjelp, virker å være den generelle oppfatningen blant de som skal hjelpe transpersoner. At du skal hate kroppen din for å få hjelp, det er en veldig kroppsfiendtlig innstilling. Det siste året har jeg stilt opp mye i media selv om jeg er litt redd for å få et kjent fjes. Jeg opplever at åpenheten min støtter andre, og nettopp derfor velger jeg å være åpen.

Sunniva Jarmann og Noah Alyxander. Foto: Linn Kristin Nordseth.

Normkritikk kraftig verktøy
Sunniva Jarmann om Skeiv Ungdoms fokus på skam:
– Vi snakker ikke direkte om skam, men vi jobber normkritisk ved å se på hvordan normer skaper skam. Normkritikk er et kraftig verktøy. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen ble ikke mangfoldet av seksuelle orienteringer nevnt med ett ord i seksualundervisningen, og det var grunnen til at jeg begynte å jobbe i Skeiv Ungdom. Når det gjelder forskjellen på det å være ung og skeiv på bygda og i byene, tror jeg man skal være forsiktig med sette opp et tydelig skille. Mange skeive rundt om i distriktene opplever også at de kan få være seg selv og blir tatt imot som de er. Generelt sett så er det viktig at barn og unge får god støtte fra familie, venner og nærmiljøet.

Åpenhet = nirvana
Nora Mehsen om doble minoriteter og skam:
– Det er veldig vanlig at unge skeive med innvandrerbakgrunn bekymrer seg for reaksjonene til familien når de skal komme ut av skapet. Selv har jeg aldri skammet meg over å være lesbisk, men så er det slik at skam treffer forskjellig. Ofte blir åpenhet fremstilt som nirvana, men jeg mener det er farlig å fremstille åpenhet som det riktige valget for alle alltid. Å komme ut er på mange måter et vestlig konsept. Jeg har aldri vært i noe skap, jeg har hele tiden vært ute i verden som den jeg er.