Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Det gjorde sterkt inntrykk på Jonas Gahr Støre da en gutt i klassen hans på videregående sto fram som homofil. I dag er han stolt av å være medlem i et «traust» parti som steg for steg har kjempet fram lhbt-rettigheter.
Tekst: Jan P. Solberg.

Blikk møter Arbeiderpartiets leder på kontoret på Stortinget. Støre kledd i slips og dress. Han drikker vann og sier «lhbt» med stor sikkerhet, som om han aldri har snublet i en eneste bokstav.

– Hvorfor skal lhbt-velgerne stemme på Arbeiderpartiet?
– Fordi Arbeiderpartiet tror politikk betyr noe for folks rettigheter. Homopolitikk har vært en rettighetskamp med en lang linje i partiets historie. Framover skal vi forsvare rettighetene som fins og arbeide med videre med dem. Urettferdighet og krenkelser oppstår hele tida og dette er arbeid som ikke går over.

Møtet med Museveni
Jonas Gahr Støre var utenriksminister fra 2005 til 2012.
– Bør homopolitikk være en del av norsk utenrikspolititikk?
– Ja. En del av Norges profil i utlandet er å markere minoriteters rettigheter. Som utenriksminister ga jeg instruks til mine ambassadører at de skulle ta opp homofiles rettigheter i landene hvor de var. Noen steder var det enkelt. Andre steder uhørt. Noen ambassadører rynket litt på nesen, men de tok det veldig profesjonelt og gjorde det.

– Der det var uhørt også?
– Ja, jeg ble veldig imponert over de dyktige menneskene i utenrikstjenesten, som sa at dette var et spennende politisk oppdrag som aldri var gjort før. Det sterkeste minnet fra den tida for meg, var samtalen jeg hadde med Ugandas president Museveni. Presidenten vurderte da å innføre dødsstraff for homofili, lovforslaget sirkulerte i parlamentet. Det var en samtale jeg aldri glemmer, den varte lenge og støtte på en mur av fordommer.

– Nådde du fram med noe?
– Bak avvisningene og fornektelsene av dette som tema, kunne man se at det skjedde noe. Det skyldes også at Uganda opplevde trykk fra andre land. Jeg mener det nytter å si ifra, men den kampen er ikke over med én enkelt seier. Forholdene for homofile i Afrika, blant annet Uganda, er langt unna det man må forvente.

Jonas Gahr Støre. Foto: Ihne Pedersen.

«Jævla homo»
Blikk vrir samtalen over til hjemlige forhold og spør om Støre tror høy innvandring fra muslimske land på sikt kan være en trussel mot rettighetene homofile har fått i Norge?
– Jeg tror ikke det er en automatikk i det, men det er ingen tvil om at synet på homofili og rettighetene som er kjempet fram i Norge, møtes med større skepsis og motstand i en del konservative muslimske miljøer. Vi i Arbeiderpartiet tenker at vi må ta den kampen også, og det på fredelig demokratisk vis. Vi må støtte de muslimene som har mot til å gå foran og kreve sine menneskerettigheter.

– Hva tenker du om at «jævla homo» er et av de mest brukte skjellsordene i skolegården?
– Det er veldig trist at unge tyr til slike begreper, enten det er jøde eller homo. Jeg tror det ofte er lite gjennomtenkt, det er mer tidas slang.

– Er det ufarlig?
– La oss ikke overdrive faren. Samtidig bør vi være oppmerksom på at det bidrar til å flytte en grense. Historien har vist at i det øyeblikket flertallskulturen bruker mindretallsbenevnelser som skjellsord, flyttes en merkestein. Det må vi ta lærdom av.

Viktige helsesøstre
– Hvordan tror du det er å være tretten år og homo og tenke at du er den eneste på skolen som er det?
– Jeg tror det er ensomt og for mange en fortvilet situasjon.

– Er skolen flink nok til å undervise i seksuell identitet?
– Jeg skal være forsiktig med å være skråsikker på det som skjer i klasserommene, jeg tror også det gjøres mye bra arbeid.

– Om du blir statsminister, hva vil du gjøre for å hjelpe unge skeive?
– Som helseminister jobbet jeg for å styrke skolehelsetjenesten og det arbeidet ønsker vi å fortsette. At det fins tilgjengelige helsesøstre på skolene, en dør å lukke og en voksen å snakke fortrolig med. Jeg har besøkt en del helsesøstre landet rundt, som sier at samtalene om seksuell identitet er noe av det viktigste de gjør.

Nære forhold
– Hvordan fant du selv din seksuelle identitet? Var det en prosess?
– Det var en prosess på et vis, men mest i ettertid. Jeg har tre sønner og har lest mye om gutters modning og pubertet. I lys av det har jeg reflektert over min egen prosess. Jeg har ikke minner om tvil rundt min egen seksuelle identitet. For meg var spørsmålet veldig avklart.

– Du behøvde ikke å teste for å være sikker?
En liten pause oppstår. Journalisten blir urolig og forteller at statsministeren også fikk det spørsmålet og at hun svarte på det.
– Nei, jeg opplevde det ikke slik, svarer Støre.

Han småkremter og sier han syns det er et bra spørsmål. I takt med vår tid. For 20 år siden ville nok ikke en politiker ha svart på det, det ville vært over grensen til det private.

– Har du følt tiltrekning mot en mann?
– Jeg vil ikke si at jeg har kjent seksuell tiltrekning, men nære og personlige forhold til menn jeg har opplevd. Jeg tror fortsatt at menn har langt å gå i å oppdage den siden av seg selv og å være trygge. Menn setter raskere grenser for det personlige når de er i usikkert terreng. Kvinner er mer åpne. Det er kanskje derfor jeg hele livet har hatt mange damevenner.

Sto fram på skolen
Jonas Gahr Støre vokste opp på 70-tallet og var russ i 1979. Han forteller at det på Berg videregående skole var en gutt i klassen hans sto fram som homofil. Det gjorde inntrykk.
– Han var alternativ på en del andre områder også. Jeg har tenkt en del på det etterpå. Var det for å pakke inn sin legning? For meg var det uansett en sterk opplevelse.

– Har du noen gang følt ubehag av å være i nærheten av en homofil person?
– Nei.

– Ikke engang i nærheten av en to meter høy transperson med stor parykk?
– Nei. I situasjoner hvor jeg har følt ubehag, har det vært alkohol og rus inne i bildet. Uteliv kan gi opplevelser med folk som er fysisk påtrengende, uten at det har noe med seksuell orientering å gjøre.

– Hva tenker du om at én av fire menn synes at homofile menn er frastøtende, én av fem grøsser av homofile menn, og én av seks ville flyttet seg hvis en homofil satte seg siden av dem på bussen?
– Jeg tror det skyldes at mange menn har en seksualisert tankegang og assosierer homofili med sex. Menn bruker også i større grad «homo» som skjellsord enn det kvinner gjør.

Jonas Gahr Støre. Foto: Ihne Pedersen.

Et ekstra kjønn?
Arbeiderpartiet vedtok på landsmøtet i april å utrede «det tredje kjønn». Blikk lurer på når Norge tidligst kan få et ekstra kjønn?

Støre ber om å få bringe inn litt forhistorie og forteller at han som helseminister i 2012 og -13 sendte på høring et forslag om at man ikke lenger måtte gjennomføre kirurgiske inngrep for å skifte kjønn. Det var et krav som opprørte han, sier han. Nåværende helseminister Bent Høie (H) videreførte høringsutkastet, som nå er vedtatt. Og med dette som bakgrunn kommer Støre til det tredje kjønn. Han sier tematikken har vært harselert med i deler av pressen: «Er det en sak for Ap nå? Et tredje kjønn liksom».

– Men gjennom politikk skal vi gi mennesker trygghet til å leve sine liv. Vi setter nå i gang en utredning av hva en lovendring vil bety juridisk og praktisk, slik vi gjør før reformer.

– Er det realisme i forslaget eller ønsker Ap å styrke imaget som homoparti?
– Det er realisme. Jeg er stolt over å være medlem av et traust parti, som skritt for skritt får igjennom viktige endringer for lhbt-gruppa. Vi løfter nå denne saken, slik vi har løftet partnerskapsloven, felles ekteskapslov og andre reformer. Da disse forslagene kom, ble de også møtt med hevede øyenbryn. Nå er rettighetene en selvfølge.

Et synlig homonettverk
– Hvor mye innflytelse har Aps homonettverk?
– Homobevegelsen har vært flink til å engasjere seg i flere partier og Arbeiderpartiet har et veldig synlig homonettverk. Jeg kjenner frontpersonene som dyktige, engasjerte og kunnskapsrike politikere, og ikke bare i homospørsmål. De av mine kolleger i homonettverket som jeg er tettest på, har sett mye av det sosiale Norge og er viktige å ha med i diskusjoner om mange ulike saker.

– Når du trenger kunnskap i lhbt-spørsmål, hvem går du til?
– Da går jeg til Anette Trettebergstuen eller Jon Reidar Øyan. Om jeg må ha en samtale om familiepolitikk, går jeg også til Anette, hun er en politiker med mye erfaring og stor bredde.

Intervjuet går mot slutten, journalisten samler sammen papirer.
– Man må gjerne kalle meg homo-politiker, sier Støre.
– Å?

– Ja, det liker jeg. På samme måte som jeg liker å bli sett på som feminist og miljøverner. Lhbt-rettigheter er blant de sakene jeg ønsker å virke for i politikken. Jeg er stolt over å ha sittet i en regjering som har fattet viktige vedtak på det området.

Blikk spør om den nye ekteskapsloven kan bli skrotet hvis Ap må ha med Krf for å få en flertallregjering?
– Det ser jeg på som helt utenkelig, svarer Støre.