Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Fram til stortingsvalget mandag 11. september, kan du lese intervjuene Blikk har gjort med partilederne. I dag forteller Erna Solberg, leder av Høyre, hvorfor hun mener at lhbt-velgere skal stemme på hennes parti.
Tekst: Jan P. Solberg.

Erna Solberg vokste opp med foreldre som hadde homofile venner, og var på homofester i ungdomstida. Dessuten har alle nestlederne hennes vært homofile. – Å være skeiv er for meg noe helt naturlig, sier statsministeren.

Blikk hare fått et innsmett på en halvtime i statsministerens travle program i Palmen restaurant på Grand hotell til et valgintervju. Hun er nettopp blitt intervjuet av tysk tv og skal videre til Oslo lufthavn. En kortesje svarte biler står parkert utenfor og livvaktene hennes følger med oss.

– Hvorfor skal skeive velgere stemme på ditt parti?
– Av samme grunn som andre stemmer Høyre. Mennesket er mer enn sin seksuelle legning. Høyre har en politikk som bidrar til å skape jobber, trygghet og velferd framover, sørger for at helsekøene blir kortere og skoler og psykisk helsevern bedre. Høyre har også hatt en offensiv homopolititikk i regjering og har fått på plass en handlingsplan mot diskriminering på grunnlag av seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Med smått og stor er det 40 tiltak. Innsatsen mot barn og unge tenker jeg på som det aller viktigste.

Ernas homolærer
– Ja, hvordan tror du det er å være tretten år og homo og tenke at du er den eneste på skolen som er det?
– Jeg tror det kan være vanskelig. I den alderen har man en sterk lengsel etter å være som alle andre. Barn og unge i den situasjonen trenger tilbud og noen å snakke med, også for å normalisere det. Hvor vanskelig det oppleves, avhenger av hvor man befinner seg i samfunnet, hvilke miljø man er i, og om det fins andre åpne homofile. I noen minoritetsmiljø kan det føles verre enn det var i Norge på 70-tallet.

– Er lærerne gode nok til å undervise i seksuell identitet?
– I skolen er mye avhengig av læreren. Selv hadde jeg en homofil ungdomsskolelærer. Det var litt aping rundt ham, han var ganske feminin, men jeg tror at han gjorde det enklere for de elvene som var homofile og etter hvert sto fram. Han gjorde det rett og slett litt enklere å være annerledes.

Erna Solberg. Foto: Ihne Pedersen.

Skremt av fordommer
I ungdomsårene opplevde Erna Solberg et «ras» av venninner som ble lesbiske.

– Syns du at det var vanskelig å forholde deg til dem etterpå?
– Nei. Min fordel var at jeg var oppvokst med homofile rundt meg. Homofile har alltid vært en naturlig del av livet mitt, forteller Solberg som minnes at hun var på mange homofester og at hun også dro med seg heterovenner dit.
– Jeg hørte et par av mine venninner si til hverandre: «Nå må vi danse sammen, ellers skiller vi oss ut», sier statsministeren og ler godt.

– Hvordan fant du selv ut av din seksuelle identitet?
– Jeg var nok for fantasiløs til å forestille meg noe annet enn en mann. Har aldri opplevd at det var noe annet …

– Hva tenker du om at én av fire menn synes at homofile menn er frastøtende, én av fem grøsser av homofile menn, og én av seks ville flyttet seg hvis en homofil satte seg siden av dem på bussen?
– Jeg er veldig forbauset over at det er slik.

– Skremmer det deg?
– Ja. Det betyr at vi har kommet kortere enn det vi har trodd.

– Homokampen er ikke over?
– Nei, homokampen er ikke over selv om det er vedtatt felles ekteskapslov og andre lover. Kampen framover vil ligge i holdningene. Ungdom som vokser opp i Norge må kunne bli glad i en av samme kjønn uten å oppleve det som skjebnesvangert. Det er et stykke fram dit i noen miljøer.

Endring av holdninger
Det politisk korrekte akronymet «lhbt» sitter ikke helt i munnen hennes. Erna Solberg innrømmer hun kan snuble i bokstavene, men hun er godt fortrolig med ordet «homo». Blikk foreslår derfor at vi kan si «homo» under intervjuet og samtidig inkludere både trans og intersex. Det syns statsministeren er en god idé.

Ikke overraskende mener regjeringssjefen at skolen er kjempeviktig i arbeidet med å endre holdninger blant unge.
– Men ungdom lever også mye av livene sine i idrett og fritidsaktiviteter. Derfor må også frivillighetsarbeidet ha i seg det perspektivet.

– Tenker du på høy innvandring fra muslimske land som en trussel mot homorettighetene?
– Det er ingen tvil om at mange homofile i innvandrermiljøene opplever vanskelige situasjoner. Noen blir tvangsgiftet i heterofile ekteskap. Men også i noen norske miljøer er det tøft å være homo.

Flytende grenser
– Har du noen gang følt deg uvel i nærheten av homofile?
– Nei, ikke uvel, men jeg kan som alle andre reagere på noe, som veldig outrerte menn som kler seg ut som damer. Da kan jeg tenke; er det nødvendig da? Men jeg kan også tenke det samme om utspjåkede heterofile damer. Jeg syns det må være lov å tenke slik av og til.

– Hva tenker du om at homofile som leier hverandre, blir utsatt for vold. Provoserer de?
– Nei, i Norge skal to av samme kjønn kunne gå hånd i hånda og kysse hverandre på gaten. Det må aksepteres.

– Har du selv kjent tiltrekning til en kvinne?
– Ikke seksuell tiltrekning. Men man blir jo fascinert av mennesker av samme kjønn.

– Hva om du våknet opp i morgen og plutselig hadde seksuelle følelser for kvinner?
– Jeg ville tenkt at det var litt rart, i min alder og som ganske trygg på min seksualitet. Samtidig tenker jeg at alle har en basislegning, man er homo eller hetero, men så kan det være at du treffer mennesker du blir så glad i at du får et annet syn på saken. At de grensene kan være litt flytende, er ikke jeg i tvil om. Min barndomsvenninne som er lesbisk og kjønnsforsker, mener at de grensene er veldig flytende. Det er sånne diskusjoner vi har i dameklubben når vi møtes en gang i året.

Erna Solberg. Foto: Ihne Pedersen.

Faller på troverdigheten
– Syns du det å være homofil er gyldig asylgrunn?
– Det finnes bare én gyldig asylgrunn, og det er fare for å bli forfulgt. Hvis du som homofil står i fare for umenneskelig behandling eller det er fare for livet ditt i hjemlandet, så er det asylgrunn.

– I 2015 fikk 45 av 68 skeive asylsøkere avslag, bare en av tre i 2015 fikk opphold. Hvorfor er det så få homofile asylsøkere som får opphold,
– Da er det enten slik at det ikke er fare for forfølgelse i hjemlandet. Eller at myndighetene ikke tror på det som blir sagt. Mens jeg var kommunalminister hadde vi en stor diskusjon om dette og gikk gjennom mange saker. De fleste sakene faller på troverdigheten, folk som påberoper seg å være homofil uten å være det.

– Har du møtt noen homofile asylsøkere?
– Ja, jeg har møtt homofile asylsøkere som har fått opphold.

– Når du møter statsledere fra land hvor homofile blir forfulgt, tar du det opp?
– Ja, jeg tok det for eksempel opp med full tyngde med Russlands statsminister Medvedev da vi møttes under OL i Sotsji. Vi tar opp disse spørsmålene med land vi gir bistand til også.

Forandret mening
Et stortingsflertall med Høyre, Frp, KrF og Senterpartiet sa i vinter nei til Arbeiderpartiets forslag om å utrede å innføre en tredje kjønnskategori.

– Hva mener du selv om «det tredje kjønn»?
– Jeg er ennå ikke overbevist om at det er nødvendig, men utelukker ikke at jeg på et senere tidspunkt kan skifte standpunkt.

– Det er lov å skifte mening?
– Å ja. Jeg har for eksempel forandret menig om at homofile skal få lov å adoptere. Jeg var skeptisk av hensyn til barna, det hadde å gjøre med hvordan samfunnet forholdt seg til homofile. Nå ser jeg at det går helt fint å vokse opp med homofile adoptivforeldre. Politiske spørsmål har ofte en modningstid. Første gang du hører om at folk skal få skal få velge eget kjønn, tenker du: Er det nødvendig? Etter hvert kan det være at man ser gode grunner til det.

– Hvordan er det å være i regjering med Frp og ha Krf som støtteparti, som mange mener er bremseklosser i homospørsmål?
– Jeg har ikke opplevd Frp og Krf som bremseklosser i homosaker. Vi har hatt god dialog. Blant annet om handlingsplanen mot diskriminering.

Tenker på sex
På et bystyremøte i Bergen i vinter sa Krf-politikeren Trygve Birkeland fra talerstolen at Krf er motstander av at Bergen skulle søke om å bli vertsby for EuroPride fordi det ville «føre til en seksualisering av det offentlige rom».

– Hva syns du om uttalelsen hans?
Statsministeren sukker, tydelig oppgitt.
– Det fins de som hører ordene homofili og trans og tenker på sex i stedet for menneskene. For meg er homoparaden glede og hygge, jeg har selv gått i den.

– Har Høyres homonettverk innflytelse?
– Ja. Homonettverket jobber fram saker og kommer med innspill til statsrådene våre. Nettverket møter på landsmøtet, kommer med forslag og har talerett.

– Hvem har bidratt mest til å bevisstgjøre deg i homopolitikk?
– En periode i 20-årene var det som om alle vennene mine ble homofile. Det var nesten som et ras. Anne Aasheim var min ungdomssekretær, og hun fant fram til sin seksualitet på den tida. Å være tett på mennesker som går gjennom en slik prosess påvirker deg. Uansett hvor liberal og moderne du og vennekretsen din er, oppleves det som sterkt for dem som står i det.

Erna Solberg. Foto: Ihne Pedersen.

Homofile nestledere
– Er det viktig for deg å få opp skeive politikere i Høyre?
– Ja. Noe kvotemenneske er jeg ikke, men av en eller annen grunn har jeg alltid hatt en homofil nestleder. Per Kristian Foss, Erling Lae, Bent Høie.

– Transseksuelle da?
– Vi har ingen i partiledelsen ennå, men om de er dyktige, skal ingenting stå i veien for dem.

– Kan den neste barne- og familieministeren i din regjering være en transperson?
– Ja. Det er ikke noe mål i seg selv, men heller ikke et hinder.