Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

I dette valgåret har Sylvi Listhaug (FrP) vært en konstant støysender i alle forsøk på å få snakket sammen om hvordan vi sammen kan håndtere utfordringer i kjølvannet av kriser, kriger og katastrofer i Europa og i resten av verden.

Det samme skjer når vi prøver å diskutere hvordan vi skal skape humane politiske løsninger for at ulike kulturer, religioner og levemåter skal kunne leve likeverdig side om side her hjemme i Norge. Da er hun der igjen på talerstolen med kristenkorset rundt halsen.

På Oslo symposium i mars harselerte hun med Aps forslag om å tillate flere foreldrepar og om å utrede et tredje juridisk kjønn: «Jeg holdt på å få kaffen i halsen da jeg hørte KrF-partileder Knut Arild Hareide si at han ville vurdere det. Heldigvis snudde han på det», sa hun til stor applaus.

Fra samme talerstol angrep hun også Hareide for å ha gått i Pride-paraden i Oslo i fjor sommer. «Du trenger ikke gå i Pride for å vise avsky mot de grufulle drapene som skjer på homofile i verden», sa Listhaug som tidligere også har tillatt seg å gi råd til homofile selv om hvordan vi skal oppføre oss i parader:
«Jeg tror ikke at det styrker saken deres når halv- og nesten helnakne folk danser rundt i Oslos gater. Når grasrota rundt omkring i landet får se slike bilder, bidrar det ikke til større toleranse.»

LISTHAUG FISKER stemmer for FrP fra dem som ikke liker innvandrere, og kanskje muslimer spesielt, og fra kristenkonservative medlemmer i frikirkenorge som er motstandere av likestillingspolitikk, homoekteskap, Pride-parader og transpersoner. Når det passer inn i hennes innvandrerutspill, så pynter hun seg med homoomsorg og påpeker at islam forbyr homofili. Og når hun snakker til frikirkefanklubben sin, framstiller hun både lhbt-personer og muslimer som en trussel mot kristne og norske verdier. Hun vil hjelpe flyktninger «der de er», men hun og Frp vil samtidig kutte bistandsbudsjettet.

Denne spagat-politikken kan kanskje føre til at hun klarer å lokke til seg så mange kristenfundamentalistiske stemmer at det dytter KrF under sperregrensa.

Antiinnvandrerstemmene har FrP allerede i boks. De må bare holdes varme med nye utspill.
Som da Listhaug i august sa i et intervju med NRK at asylsøkeres menneskerettigheter måtte vike for å trygge den norske befolkningen i kjølvannet av terrorangrepene i Europa de siste månedene. FrP og Listhaug vil fengsle asylsøkere som har fått avslag, og ikke forlater landet frivillig for å unngå terrorangrep på norsk jord. Det er antakelig ufint å nevne at det verste terrorangrepet på norsk jord ble utført av et tidligere medlem av hennes parti. Men det er jo sant.

NÅR EN POLITIKER foreslår å redusere eller fjerne menneskerettigheter som grunnloven vår er basert på, så burde alle historiske varsellamper blinke frenetisk. Det burde få oss til å spørre oss om hvilke andre menneskerettigheter eller grupper Listhaug og Frp mener skal ofres for fellesskapets beste eller sikkerhet neste gang …

Men ikke minst burde det få skeive som er fristet til å stemme Frp på grunn av innvandringspolitikken, til å stoppe opp og tenke seg om. For vi protesterte da Putin før OL i Sotsji fjernet alles rett til å ytre seg om lhbt-spørsmål, og forbød homofile å være synlige homofile. Og vi ble ikke minst sjokkerte da det ble avslørt at Tsjetsjenia setter homofile i fengsel der de tortureres med elektrosjokk og utsettes for grove overgrep. Kravet om at norske politikere skulle protestere var unisont fra menneskerettighetsaktivister og skeive i begge eksempler.

På grunnlag av et slikt bakteppe der det var lhbt-gruppa som var utsatt for grunnleggende menneskerettighetsbrudd, burde skeive velgere på valgdagen selvsagt ta tydelig avstand fra FrP og Listhaug som flere ganger har foreslått å frata asylsøkere fundamentale menneskerettigheter.

DE FLESTE juridiske rettigheter for lhbt-gruppa er på plass i Norge. Tyngdepunktet i lhbt-politikk i 2017 handler om å få på plass transrettigheter og å jobbe for å endre holdninger slik at skole, idrett, helsevesen og arbeidsliv i Norge blir trygge arenaer for alle skeive. Men den aller viktigste lhbt-politiske kampen framover handler om internasjonal solidaritet – både her hjemme og i resten av verden.

I 2015 ba 68 skeive asylsøkere om beskyttelse i Norge. 45 av dem fikk avslag mens 23 fikk opphold. UDI fører ikke statistikk over seksuell orientering som søkegrunnlag. Tallene er basert på manuelle rapporter fra førstegangssamtaler, og det kan derfor være snakk om store mørketall.

De skeive asylsøkerne som fikk avslag, hvor ble det av dem? Vil noen i lhbt-Norge virkelig stemme på et parti som ønsker å fengsle homofile som ikke tør dra tilbake til for eksempel Tsjetsjenia – uten individuell behandling?

Det er deres ansikter vi burde se for oss når vi stemmer mandag 11. september. Ansiktene til mennesker vi aldri fikk vite om det gikk bra med eller ikke, fordi vi konstant blir bombardert av støysendere fra ytre høyreflanke som heller vil at vi skal hate, mislike, mistro og frykte alt og alle som ikke er akkurat som dem selv.