Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

– Jeg er var på at det ikke finnes noe tidspunkt i historien hvor det har vært enklere å være skeiv, svart kvinne enn i Norge i dag, men vi må være jævlig forsiktige så vi ikke går bakover, sier Camara Lundestad Joof.

Performanceartist Camara Lundestad Joof (29) har det siste året reist fra Troms i nord til Grimstad i sør med standup-teaterstykket «Pavlovs tispe» for Den kulturelle skolesekken. I stykket «navigerer hun en skeiv, svart kvinne med kroppen sin.»
– Jeg har sett meg lei på å måtte insistere på min egen menneskelighet. Det var derfor jeg i sommer skrev en bekymringsmelding over dagens høyrestrømninger som jeg la ut på Facebook. Innlegget ble også senere lagt ut på Dagsavisen Nye meninger, sier Camara Lundestad Joof til Blikk nett.

Lei av hatefull retorikk
I innlegget skrev hun blant annet at det stadig blir vanskeligere å finne ordene for å «demokratisk debattere en ideologi som er forankret i hennes undertrykkelse.»

Lundestad Joof var 13 år gammel da Benjamin Hermansen ble drept for å «se ut som hennes bror.» 14 år gammel ble hun banket opp på fest av en gruppe «sinte, hvite unge menn», og da hun var 15 år måtte hun gjemme seg på fest fordi det var Vigrid-folk tilstede.
– Jeg var 17 år gammel da kjæresten min kastet meg bak en busk i fengselsparken på Grønland fordi en gruppe bootboys gikk forbi oss, og jeg var 19 år da jeg løp inn i en Gucci-butikk i Beograd for å søke tilflukt fordi skinheads marsjerte i gatene og begynte å jage meg da de så meg, sier hun.

I sommer marsjerte Den nordiske motstandsbevegelsen gjennom Kristiansand, og kort tid etter ble en kvinne drept i USA mens hun protesterte mot nazister. Nazister som i et intervju dagen før sa at de hentet inspirasjon fra nettopp Den nordiske motstandsbevegelsen, forteller Lundestad Joof. Først og fremst gjør det henne sint at den høyrevridde retorikken får strømme fritt fra makta og ut til folket, og at norske politikere i sin helhet ikke gjør mer for å komme hatefulle ytringer til livs.
– Begeret rant over for meg da jeg var i Polen i sommer og fikk høre at det var en nazimarsj like ved leiligheten jeg bodde i. Det er så ekstremt viktig å møte disse diskusjonene og grumset med ord, men over tid blir det slitsomt å måtte insistere på sin egen menneskelighet som svart eller skeiv, sier hun.

Camara Lundestad Joof. Foto: Lars Opstad.

Grumsete holdninger
29-åringen har flere ganger blitt forsøkt sjekket opp av menn som sier at de kunne tenke seg å ha sex med en farget kvinne fordi «fargede kvinner rasemessig har mer dyr i seg.»
– Disse mennene får til tider banalt pedagogiske svar, og ofte får de gjennomgå verbalt, men her er det nok mer snakk om idioti enn noe annet. Mens jeg har reist land og strand rundt i Norge, har jeg erfart at det til tross for mye kjærlighet er mange grumsete holdninger som henger igjen. Gufs fra fortida som jeg trodde vi var ferdig med. Som for eksempel lærere som kommer bort til meg etter forestillingen og sier at jeg er «overraskende flink til å være neger…» Det er trist at vi baler med den samme problematikken som vi gjorde for 15-20 år siden, sier hun.

Performanceartisten syns det er vanskelig å svare på om Norge totalt sett har blitt et kaldere samfunn, men på noen områder føres det en uverdig og dehumaniserende politikk som i alle fall kan tyde på det, mener hun.
– Norge har en av de strengeste asylpolitikkene i Europa, og det skal vi liksom være stolte av? I mine øyne er det jævlig kaldt. De siste fire årene har det blitt ført en ansvarsløs innvandrings- og asylretorikk som bidrar til skiller og fremmedgjøring, sier hun.

Camara Lundestad Joof. Foto: Bilge Öner.

Politikerne gjør ikke nok
Selv om Lundestad Joof mener høyresiden i norsk politikk må påta seg ansvaret for en dehumaniserende innvandrings- og asylretorikk, er hun heller ikke fornøyd med hvordan venstresiden håndterer de høyrepopulistiske strømningene i Skandinavia i dag.
– Politikerne gjør enkelt og greit ikke nok. Venstresiden har blitt for veike. Arbeiderpartiet har tippet så mye over til sentrum at de nærmest ikke er røde lenger. Samtidig er det lett å kritisere når du ikke har svaret på tusenkronersspørsmålet: «Hva skal vi gjøre med den økende polariseringen i samfunnet vårt?» Jeg skulle ønske jeg hadde svaret på det spørsmålet. Jeg leter etter det hver dag. Det eneste jeg vet er at vi må være så synlige at de høyreorientertes ekkokamre aldri får fred. Debattene må tas hele tiden og ingen kommentarer skal få stå uimotsagt.