Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Den røde løperen ble rullet ut på Gimle kino torsdag 5. oktober da filmen Tom of Finland hadde førpremiere. Den finske filmen forteller historien om mannen bak homoikonet, Touko Laaksonen (1920-1991), som har betydd så mye for homofil frigjøring. Spillefilmen er regissert av Dome Karukoski og settes opp på kino over hele landet fredag 6. oktober.

Blikk Nett var tilstede på Gimle kino og møtte blant andre Jakob Oftebro, som spiller rollen som Jack i filmen om Tom of Finland. Oftebro er glad filmen når får premiere i Norge.
– Det er kjempeflott, og det er spesielt flott at Finland har valgt filmen som sin Oscar-kandidat, sier Jakob Oftebro til Blikk Nett.

– Jeg synes filmen er veldig god, og ikke minst viktig. Nå får publikum et innblikk i mannen bak Tom of Finland, Touko Laaksonen – som vokste opp i et Finland hvor homoseksualitet var forbudt og ble sett på som en sykdom. Det er en vel så viktig del av fenomenet Tom of Finland. Tegningene hans står på en måte for seg selv – mens i denne historien får vi se livet til Touko Laaksonen.

Oftebro kjente godt til Tom of Finland fra før. Som tenåring likte han å bla i kunstbøker i bokhandelen og la merke til «The Art of Pleasure» fra Taschen forlag.
– Det at man nå har laget en film om Tom of Finland, og som settes opp over hele Norge, og i resten av verden – og som skal konkurrere om en Oscar, er helt rått. Det er bra vi har kommet dit synes jeg, sier Oftebro før han haster inn i kinosalen.

Det er spesielt ett spørsmål Jakob Oftebro er lei av å få når han intervjues om Tom of Finland.
– Mange lurer på om jeg er redd karrieren min skal lide fordi jeg har spilt en rollefigur som er homofil. Seriøst? Jeg trodde vi hadde kommet lenger. Jeg har ikke noe problem med å kysse en annen mann på film. Tvert i mot, så var det en fin dag på jobb, sier Jakob Oftebro.

Foto: Reidar Engesbak.

Leste under dyna
På premieren var også Finn Schjøll, som har hatt et øye til Tom of Finlands tegninger i mange år.
– Bladene med Tom of Finlands tegninger var blader man aldri leste i dagslys, for å si det slik. Jeg var glad lommelykten var oppfunnet, sier Finn Schjøll og ler godt.
– Da var det å trekke dyna over hodet, slå på lommelykten og stifte nærmere bekjentskap med Tom og vennene hans.

Finn Schjøll. Foto: Reidar Engesbak.

At historien om Tom of Finland nå skal ut til det store kinopublikummet synes Schjøll er bra.
– Det er jaggu på tide. Det eneste som ergrer meg akkurat nå, er at jeg er kjendis, sier han bestemt.
– Hvis jeg ikke var kjent, kunne jeg vist den gærne siden av meg selv – og kommet i trange svarte klær med en stor salami fra Strøm-Larsen i buksa, sier han lattermildt.

Heller Tom enn Lek
Per Sundnes har hatt et langt forhold til de frekke tegningene signert Tom of Finland.
– Det var jo helt klart en fordel at det var tegninger. Mamma ble ikke like sjokkert over å finne de små tegneseriebladene med Tom of Finland under senga, som hun ville blitt hvis det for eksempel var Lek.

Per Sundnes. Foto: Reidar Engesbak.

Om han lærer noe nytt av å se filmen tviler Sundnes på.
– Jeg vet det meste om Tom of Finland og Touko Laaksonen. Men det jeg synes er ekstra flott er at Finlands ambassadør til Norge er her på førpremieren, og at filmen er Finlands Oscar-kandidat. Det viser at Tom of Finland nå er omfavnet av det finske samfunnet. Verden går fremover, sier Per Sundnes til Blikk Nett.

Fascinerende og skummel
Jan Thomas ble kjent med Tom of Finlands kunst da han bodde i Los Angeles, men noe sterkt forhold til homoikonet har han ikke.
– Jeg skulle ønske jeg hadde en kul historie til deg, men sannheten er at jeg alltid har syntes tegningene hans var skumle. De representerte noe mørkt, farlig og forbudt, sier Jan Thomas til Blikk Nett.

Jan Thomas kom på førpremiere med to venninner. Foto: Reidar Engesbak.

Ikke synes han tegningene er spesielt sexy heller.
– Den stilen har vel aldri vært min greie, hvis jeg skal være ærlig. Men på samme tid synes jeg Tom of Finland er fascinerende – og jeg håper jeg blir bedre kjent med mannen bak tegningene når jeg ser filmen. At Tom of Finland er en ikonisk karakter er jo hevet over enhver tvil. Alle har et forhold til tegningene, enten man synes de er skumle eller sexy, avslutter Jan Thomas.

Muskelakademiet
Tom of Finlands tegninger av menn med så overdreven fysikk at klærne er i ferd med å briste, har opphøyd de maskuline homsene til ikoner. En status opphavsmannen selv, Touko Laaksonen, også har æren av å bære. Tom of Finlands fantasikarer var et langt sprang fra de redde, feminine homsene som ble vist i mediene fra 40-tallet og langt ut på 80-tallet. Hans robuste seilere og lærkledde tømmerhoggere utfordret stereotypiene og gjenskapte homsen som en selvsikker og overseksuell supermaskulin mann.

Touko Laaksonen ble født i Finland i en familie hvor begge foreldrene var lærere. Touko fikk følgelig en oppdragelse godt ispedd kunst, litteratur og musikk. I 1939 kommer han inn på kunstskolen i Helsinki, men blir innkalt i militæret året etter. Her har han sine første sexopplevelser – med tyske soldater – og begynner å tegne det han selv fantaserer om. I 1945 er han tilbake på skolen og tre år senere får han frilansjobb som vindusdekoratør, reklame- og motetegner. I 1953 møter han Veli, mannen han tilbringer de neste 28 årene med.

Kunstnernavnet Tom of Finland fikk Touko i 1957 da en av tegningene hans havnet på forsiden av det amerikanske bladet Physique Pictorial, et homsemagasin forkledd som et helse- og bodybuilderblad. Tom of Finland ble deretter et regelmessig innslag i magasinet. Først på 70-tallet viser kunstverdenen interesse for de svulmende og erotiske mannfolkene til Touko. Fram til da hadde han tjent gode penger på private bestillinger.

I 1973 holder han sin første utstilling i Hamburg, men den ble ingen suksess. Tom of Finland venter til 1978 før han godtar en ny utstilling i Los Angeles, og tar sin første tur til USA. Der åpner kjente ikoner som Andy Warhol og Robert Mappelthope lommeboka for å sikre seg et stykke finsk homoerotikk. Blant dagens samlere finner vi også homoikonet Madonna.

På slutten av 70-tallet reiste han regelmessig til USA og bygget fundamentet for en voksende fanskare i både amerikanske og internasjonale lærmiljøer der Touko var selv en deltaker.
«Når jeg tegner må jeg være i en stemning som stimulerer meg», forteller Touko i dokumentarfilmen «Daddy and The Muscle Academy».

«Ofte kler jeg meg i lær for å få inspirasjon til å utvikle en fantasi. Lær er levende og blir, som mange andre ting, bedre med åra.»

Dokumentfilmen fra 1991 ble finansiert av The Finnish Film Board og tok for seg livet til Touko Laaksonen som Tom of Finland. Den høstet flere internasjonale priser, men hovedpersonen selv dør samme år, ti år etter at partneren Veli døde av kreft.

Arven etter Tom of Finland ble sikret samme år. Stiftelsen The Tom of Finland Foundation har nå full kontroll, og med selektiv hånd selger de lisenser og sørger for at kunsten hans finnes i kunstbøker og kalendere, på kort og brevark, videoer, tatoveringer og diverse gaveartikler. Men det stopper ikke der.

I 1996 så den første Tom of Finland-kolleksjonen dagens lys. Klærne fra de berømte bildene hans ble gjenskapt og kunne nå kjøpes. En egen Tom of Finland klesbutikk åpnet i 1999 på Manhattan i New York. Alt lå til rette for suksess og klærne fikk god mottagelse av moteskribenter. Men prosjektet brakk til slutt ryggen av økonomiske årsaker og måtte takke for seg fem år etter.

Samme skjebne var det nok mange som spådde da nyheten kom om en Tom of Finland-parfyme.
Lærhomser og parfymelukter hadde aldri gått godt sammen. Men det stoppet ikke Etat Libre d’Orange fra å starte produksjonen. Parfymemakeren Antoine Lie fikk klar instruks om å skape en duft «som ikke forstyrrer lukten av en mann». Resultatet ble en parfyme med elementer av høstløv, semsket skinn, metall, pepperrot, vetivergress og musk.

I 2009 kom også den 666 sider tjukke praktboka «Tom of Finland XXL» ut på forlaget Taschen. Boka viser tusen bilder fra alle de mest kjente samlingene av Tom of Finlands kunst, og byr på arbeider som aldri tidligere har vært vist, fra sensuelle portretter og heftige sexscener til kunstnerens såre hyllest til unge menn rammet av aids. I tillegg har boka åtte spesialskrevne essays om Tom of Finlands innflytelse, ført i pennen av blant andre Camille Paglia, John Waters, Armistead Maupin og Todd Oldham.

Nå som Tom of Finland er omfavnet av samtiden, finnes tegningene hans på alt fra sengetøy til kaffe, frimerker og t-skjorter.

Tom of Finland har premiere på norske kinoer fredag 6. oktober.