Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Blikk Nett har tatt turen til Skeiv Verden, hvor det er travle dager nå når de flytter en etasje ned til nye kontorer med store og flotte aktivitetslokaler. Oppussingen er i full gang, takket være nye krefter.

Blikk Nett hilser på Maher, Joseph og Györgyi som alle er i språkpraksis hos Skeiv Verden, og som gir organisasjonen en hjelpende hånd med oppussingen. Praksisplassene deres hos Skeiv Verden er en del av Introduksjonsordningen, en lovfestet ordning som skal bidra til en lettere og raskere integrering av nyankomne innvandrere til det norske samfunnet.

Maher og Joseph er begge fra Syria og har fått innvilget asyl i Norge. Györgyi er fra Ungarn og er arbeidsinnvandrer. Det de har felles er et behov for å lære norsk, samt bli en del av et sosialt nettverk med andre skeive. Derfor åpnet Skeiv Verden dørene for de tre.

Introduksjonsordningen for nyankomne innvandrere pålegger NAV og kommunen ansvar for å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet. Ordningen skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk, grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, samt forberede til deltakelse i yrkeslivet.

Et sosialt fellesskap
Det er en ordning Maher, Joseph og Györgyi nyter godt av. Györgyi fra Ungarn flyttet til Norge og Oslo for seks måneder siden sammen med partneren sin, som har fått jobb her. Nå vil hun lære norsk før hun forsøker seg på det norske arbeidsmarkedet.
– Jeg kom frivillig til Skeiv Verden, og er derfor ikke en del av Introduksjonsordningen, sier Györgyi og forteller at hun har lang erfaring med organisasjonsarbeid fra hjemlandet.

– I tillegg til å gå på norskkurs, jobber jeg noen dager i uka her hos Skeiv Verden for å få språkpraksis. Like viktig er det skeive fellesskapet Skeiv Verden kan tilby, sier hun til Blikk Nett.

Regelen for språkpraksisen hos Skeiv Verden er streng med hensyn til språk.
– Vi får bare lov å snakke norsk sammen, sier Joseph til Blikk Nett.
– Men jeg snakker litt arabisk med Maher når Susanne ikke er i samme rom, sier han og ler godt.

Joseph kom til Norge for et og et halvt år siden og bor i Skien. Han har hatt språkpraksis i Skien tidligere.
– Men når jeg fikk mulighet til å ha praksis hos Skeiv Verden, så valgte jeg heller det. Her kan jeg være meg selv og åpen som skeiv.

Det er grunnen til at Maher også er i praksis hos Skeiv Verden.
– Som trans følte jeg meg utrygg i klassen jeg gikk i på Voksenopplæringen og når saksbehandleren min fortalte meg om Skeiv Verden, så valgte jeg å komme hit, sier hun og forteller at hun har bodd i Norge i to år.

Maher, Joseph, Susanne og Györgyi. Foto: Reidar Engesbak.

Mer enn flyktninger
Det skal ikke lange samtaler til før det stereotype bildet av en asylsøker eller arbeidsinnvandrer knuses. Blikk Nett møter tre mennesker med ulike livshistorier og erfaringer. De er også tre personer med ferdigheter det norske samfunnet har bruk for. Drømmen til Maher er å jobbe som frisør.
– Jeg tok frisørutdannelse i Aleppo i Syria, men på grunn av krigen måtte jeg slutte på skolen. Jeg håper å fullføre utdannelsen min i Norge, sier Maher.

Györgyi jobbet som sosialarbeider i hjemlandet Ungarn før hun pakket kofferten og dro til Oslo sammen med partneren.
– Jeg jobbet primært med hjemløse, i tillegg til å være frivillig i en rekke ideelle organisasjoner. Målet mitt er å få gjøre noe av det samme her i Norge.

Joseph studerte engelsk litteratur i Aleppo før krigen brøt ut.
– På grunn av krigen fikk jeg ikke fullført studiene mine. Jeg har også jobbet som tolk for Redd Barna i Syria og Tyrkia. Jeg har også jobbet som fotojournalist for et pressebyrå i Syria. Jeg har også jobbet med grafisk design og var med å starte Syrias første nettbaserte lhbt-magasin.

Alle tre ønsker å bruke ferdighetene sine nå når de starter nye liv i Norge.
– Men det er vanskelig, sier Joseph.
– Jeg håper språkpraksisen hos Skeiv Verden vil gjøre det letter å få realisert drømmene mine her i Norge, sier han optimistisk.

Behov for praksisplasser
Skeiv Verden nyter godt av Introduksjonsordningen, men enda viktigere er muligheten for å gi skeive et tilbud som hjelper dem inn i det norske arbeidslivet.
– Ansvaret vårt er å legge opp praksisen deres individuelt, samt kartlegge hver enkelts behov. Det er noe vi finner ut av i samarbeid med Voksenopplæringen og lærerne de har der, sier Susanne Demou Øvergaard, generalsekretær i Skeiv Verden.

Demou Øvergaard legger vekt på at Skeiv Verden, som en del av den skeive bevegelsen, har et ansvar for å skape trygge møteplasser for skeive med minoritetsbakgrunn.
– Men det å ha kunnskapsrike folk i praksis har også en stor verdi for Skeiv Verden. De blir kjent med organisasjonen, bidrar med nye perspektiver og de ser på oss på en annen måte – som igjen utfordrer oss. Vi har mange fruktbare diskusjoner og som organisasjon får vi verdifull input, sier Demou Øvergaard til Blikk Nett.

Bildet av skeive asylanter preges av lidelseshistorier. Vel så viktig er det å se mennesket bak merkelappen «asylsøker».
– Dette er ikke en homogen gruppe mennesker. Det er mennesker med unike erfaringer og historier, som de deler med oss og som gjør at vi får vite hva som rører seg i målgruppa vår. Det gir oss verdifull informasjon som vi kan bruke til å målrette våre prosjekter.

Ifølge Skeiv Verden er det et behov for praksisplasser, spesielt for skeive.
– Behovet er stort. Og det gjelder ikke kun for skeive i Oslo. Joseph for eksempel, bor i Skien og pendler til Oslo og Skeiv Verden for å ha praksis her hos oss, sier Demou Øvergaard, som også oppfordrer andre organisasjoner og bedrifter til å åpne sine dører for skeive som trenger praksisplasser.

– Det er sikkert mange som tenker at det krever mye administrering for å få det til. Men vår erfaringer er bare positiv. Vi har et tett samarbeid med kommunen og med Voksenopplæringen, og de er tilgjengelig hvis noe skulle oppstå.

– Hvordan går man fram hvis man ønsker å tilby språkpraksis?
– Da tar man kontakt med voksenopplæringsstedene der man bor. Det er også mulig å ta kontakt med Skeiv Verden slik at vi kan formidle det i våre kanaler.

Grunnleggende informasjon om introduksjonsprogrammet finner du hos: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)