Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Forfatter Kristin Berget er nominert til Brageprisen for en diktsamling om et «vi» på utryddelsens rand.

Tidligere i høst ga Kristin Berget ut diktsamlingen Og når det blir lyst blir det helt fantastisk på Cappelen Damm. Berget har tidligere gitt ut fire diktsamlinger og en roman, og ble i 2014 tildelt Stig Sæterbakkens minnepris.

Kristin Berget er kjent for å veve natur, kropp og identitet sammen i diktene sine.
Og når det blir lyst blir det helt fantastisk handler mye om det å inngå i et «vi», om å være en del av et større kollektiv. Dette «vi-et» er plassert i en tydelig samtidighet, i en verden full av ustabilitet. Bokprosjektet startet med en tanke om at jeg ikke visste helt hva det ville si å inngå i et «vi», sier Kristin Berget.

Kjærligheten til kvinnene og det skeive har vært sentral i de foregående bøkene hennes, men i den nyeste diktsamlingen hennes er denne tematikken mer diffus.
– Kvinnene og det skeive har vært et tydelig omdreiningspunkt i de tidligere bøkene mine, men denne gangen ligger det mer under overflaten, sier hun.

Viktig i en hurtig verden
Berget er nominert til Brageprisen i åpen klasse: lyrikk for den nyeste diktsamlingen sin. Brageprisen deles ut av stiftelsen Den norske Bokprisen og regnes som en av Norges viktigste litterære priser. Forfatteren er glad for å være nominert og for å kunne sette poesien på kartet som litteratur av betydning.
– Det var veldig overraskende og ærefullt å bli nominert, og det er gøy å være med på lista over forfatternavn som jeg har stor respekt for, sier hun.

På spørsmålet om poesi er viktig, svarer hun både ja og nei.
– Det er et kontinuerlig og ambisiøst spørsmål i den mediale verden. Poesien er både viktig og uviktig. Da jeg gikk forbi Oslos største Norli-filial forleden så jeg at alle de Bragepris-nominerte romanene var ustilt i vinduet, men ingen av lyrikkbøkene. I litterære kretser har poesien stor nedslagskraft, mens den blant folk flest kanskje ikke har så høy status, sier hun.

Selv velger Berget å tenke at anstrengelsen bak poesien betyr mye, og at en slik langsom fortetning er viktig i en hurtig verden.
– Det samme tenker jeg om følsomheten i språket i poesien. Poesien gjør et foregangsarbeid som utforsker av språkets materialitet, sier hun.

Utenfor normen
Selv om den siste diktsamlingen til Berget ikke er eksplisitt skeiv, mener forfatteren likevel at utenforskapet knyttet til det å være lesbisk har vært et utgangspunkt for forfatterskapet hennes i sin helhet.
– Både som både som poet og homo befinner du deg utenfor normen i samfunnet. Da jeg ble mamma for fire år siden ble jeg dyttet inn i et kollektiv som hører med når du får barn. Når du blir forelder blir det plutselig veldig tydelig hva heteronormativitet er.

– Gjennom alle bøkene mine har jeg vært opptatt av maktforhold, både mennesker imellom, men også forholdene mellom mennesker, dyr og natur. Vi må revurdere en del posisjoner som mennesket har inntatt og hvordan vi forstår oss selv. Vi kan ikke løse problemene på samme måte som de har oppstått. Mitt bidrag til dette er poesien, uten at jeg vil erklære meg selv som verdensproblem-løser av den grunn.