Del artikkel: Share on FacebookTweet about this on TwitterShare on Google+Email this to someonePrint this page

Den franske forfatteren Edouard Louis (25) skapte rabalder i Frankrike med oppvekstromanen «Farvel til Eddy Bellegueule» da den kom ut i 2014.

Historien om den hjerterå homooppveksten på den fattige landsbygda ble umiddelbart en bestselger og er i dag oversatt til over 20 språk. Oppfølgeren «Voldens historie» ble gitt ut på norsk i 2016.
– Den er minst like politisk, om ikke mer enn forgjengeren, mener Emil Johnsen som spiller Edouard Louis i Det norske teaterets forestilling som er basert på boka.

Frarøves sin egen historie
I «Voldens historie» møter Louis en helt tilfeldig mann, Reda, som han inviterer med seg hjem. Der har de sex og åpner seg opp for hverandre følelsesmessig, men så oppdager Edouard at telefonen og iPaden hans er borte. Da han konfronterer den fremmede med tyveriet, blir han voldtatt og utsatt for drapsforsøk, forteller Johnsen.

I boka forteller Edouard Louis detaljrikt om hendelsesforløpet, og om hvordan han opplever å bli frarøvet sin egen historie av politiet.
– Politiet forvrenger og latterliggjør at han som mann har blitt voldtatt og tatt med seg en fremmed mann hjem. I møtet med politi og helsevesen påføres han skam knyttet til tilfeldig sex mellom menn. Han møter også rasistiske holdninger fra politiet, som går ut i fra at gjerningsmannen er araber.

Selvransakelses stemmer
I boka blir både Edouard Louis og søsterens versjon av ugjerningen fortalt, og slik får leserne innblikk i historien og fordommene fra flere sider.
– I prinsippet brukes det tre forskjellige fortellere. Edouard som forteller direkte til leseren, Edouard som forteller gjennom søsteren og Edouard som forteller om seg selv i du-form. Slik blir teksten veldig selvransakende og settes inn i en større politisk kontekst, forklarer Johnsen.

Preben Hodneland og Emil Johnsen bytter på å spille alle rollene i stykket selv. Det vil si Edouard, søsteren til Edouard og Reda, voldtektsmannen.
– Alle stemmene er egentlig Edouard som i samtale med seg selv og publikum, forsøker å gi et sannferdig bilde av hva som har skjedd. Han har adaptert en litterær middelklassestil, en måte å sette spørsmålstegn ved seg selv på gjennom de ulike stemmene.

Alt er politikk
Ifølge Johnsen er det politiske nedfelt i hver minste setning hos Edouard Louis. Det som skjer på gata er politisk, det som skjer i leiligheten hans er politisk, og ikke minst er boka en historie om volden samfunnet utøver overfor grupper som nesten har ingenting.
– Gjennom å fortelle historien til faren til Reda som kom til Frankrike som flyktning, og opplevde å bli fratatt det lille han eide på flyktningmottaket, viser han at volden og skammen forplanter seg videre fra en generasjon til den neste.

«Voldens historie» er etter hans oppfatning ikke bare homopolitisk viktig, men generelt politisk viktig.
– Vi må slutte med «oss/dem»-retorikken. Edouard Louis’ to bøker om klasseskiller, maktstrukturer, homofili og rasisme angår alle. Når du klarer å skrive om noe på en så spesifikk måte at det blir allmenngyldig, er det ikke lenger snakk om homopolitikk, men storpolitikk.

Les hele intervjuet med Emil Johnsen i desembernummeret av Blikk som er i salg 8. desember.

Vinn billetter til «Voldens historie»
Send epost til konkurranse@blikk.no merk eposten «Voldens historie».
Vi trekker fem vinnere som kan ta med seg en venn på valgfri forestilling.
Svarfrist: mandag 11. desember

«Voldens historie», upremiere onsdag 13. desember. Spilles til 17. februar. Det Norske Teatret, Kristian IVs gate 8, Oslo.
Mer info: Det Norske Teatret